Kristine Graneng

Det er en sånn herlig sommerkveld. Varmt i lufta, men disig og med en bris som gjør det lett å puste. Jeg kom akkurat inn fra kveldsrunden i hagen. Nå tenkte jeg at jeg kunne vise dere hvordan det står til der ute. Jeg tok sjansen på å så da jeg var hjemme i slutten av april. Men da mai og juni kom var jo jeg langt borte i England, og grønnsakskassene mine måtte klare seg selv. Likevel hadde jeg et lite håp om at det ville være noe å komme tilbake til. Det var det – en hel masse ugress.

Det er ganske trist å gå innom kassene i år om jeg sammenligner med fjoråret, men jeg tenkte jeg kunne ta dere med ut dit en tur likevel. Noe klarte seg tross alt innimellom alt ugresset.

Det jeg var mest overraska over hvor godt hadde klart seg var korianderen. Se hvor høy og fin den har blitt! Jeg trodde ikke at koriander var en særlig hardfør plante før jeg satte ut noen spirer jeg hadde sådd inne i fjorsommer, men jammen klarer den seg – selv midt i ugressjungelen. Så herlig å være selvforsynt med koriander i sommer.

Disse puslete greiene er rødbeter. Men de kommer! Det gjør også knutekålen og fennikelen. Squashen, derimot, ble det ingenting av. Om jeg skal oppsummere etter tre års forsøk med squash, er nok det viktigste å ikke være for tidlig ute. Det beste er tydeligvis å så inne og plante ut i månedsskiftet mai-juni.

Kålplantene er også et trist syn. Dette er rosenkålen. Bladene på grønnkålen er helt oppspiste. Det er kjedelig, for jeg ble så glad i grønnkål forrige sesong. Den er så lett å høste lenge utover året og så anvendelig. Den er heldigvis ikke helt borte, så jeg krysser fingrene for at den tar seg opp utover sensommeren.

Plantene som overvintret holder seg godt. Sitronmelissen har blitt en liten busk og jordbærplantene har virkelig slått seg løs. De står altfor tett. Planen er å lage ei rand med jordbær mellom bringebæra og kassene, men det har ikke skjedd enda. Heldigvis kommer det jordbær i år også. Jeg spiste nettopp mine to første etter kveldens runde ute. Det gir meg sånn ro å gå en tur ut i hagen før leggetid, luke litt og gi dem vann om det ikke har regna. Og når jeg finner et par røde skatter å ta med meg inn er lykken komplett.

Rundt de tre kassene mine ser det virkelig frodig ut. Plen som vokste seg altfor høy for den ble klippet fordi det aldri tørka opp den første sommermåneden. Bringebærbuskene på den ene siden, solbærbuskene på den andre. Også plommetreet som bugner over i år også. Selv om det ikke blir all verdens i grønnsakskassene i år, kommer det nok ikke til å mangle på sånt å høste av i hagen utover!

Nå er sesongen i gang! Jeg fant til slutt et fly tilbake til Liverpool, men før det fikk jeg noen dager ute i hagen. Da var det bare å hive seg rundt og få grønnsakskassene klare til sommeren. Jeg kommer til å savne å kunne gå ute i hagen for å se hvordan det spirer i vår – fra de første ørsmå bladene dukker opp blant ugresspirer til de blir så store at man kan være helt sikker på hva det er. Men samtidig er det kjekt å vite at det muligens kommer til å være noe spiselig som venter i kassene når jeg kommer tilbake i juli.

Det første jeg gjorde var å rydde opp i dette kaoset. Jeg husker ikke hvor mange jordbærplanter dette var i fjor, men de sprer seg som bare det – nå er det fullt i kassen og de har til og med begynt å vokse utover plena. Det er så fascinerende hvordan planter formerer seg. Bringebærbuskene dukker opp her og der fordi det kommer nye planter gjennom rotsystemet, mens jordbærplantene slynger utløperne sine over bakken. Når jeg kommer tilbake, er plana å lage ei rand med jordbærplanter (på duk!) langs bringebærbuskene. Da skal de grønnsakene som vokser raskest få holde til her sammen med sitronmelissen. Inntil videre klippet jeg bare bort gamle blader og utløpere for å gjøre plass til jordbær. Så tilfredsstillende med før og etter-bilder!

I de to andre grønnsakskassene blanda jeg inn talle før jeg strødde over et lag med såjord. Det skal i hvert fall ikke stå på at de får for lite næring! Svartkatta kom som alltid slentrende. Heldigvis var han ikke like ivrig etter å rulle rundt i kassene da.

Og slik ser det ut nå, i hvert fall under jorda. Jeg har sådd to typer squash og to typer grønnkål. I tillegg er rødbetene og rosenkålen ny for året. Tror dere det er noe som kommer til å overleve mai? Jeg har allerede fått rapport hjemmefra om at det har snødd, men lever i håpet om at så lenge bakken ikke fryser og frøene ikke har spira, så vil det sikkert være noe som dukker opp.

Det begynner å bli tomt ute i kassene mine. De siste knutekålene er høsta inn for lengst, og squashen visna bort med noen kalde netter allerede i starten av september. Nå er det bare grønnkålen og purren det fremdeles går an å høste av ute i kassene. For et kjekt prosjekt det har vært å se det vokse det siste halvåret. Det er så verdt alle timene med vanning, luking og stell å kunne gå ut i hagen for å plukke inn en stor squash til middag, drysse timian fra bedet i ei suppe og fylle fryseren med bokser merket grønnkål og spinat. Ro i sjela, godt for magen.

Vi er på ingen måte i nærheten av å være selvforsynte med grønnsaker, og blir det i hvert fall ikke med det første heller. Men det er noe spesielt med det å se det gro langsomt og forstå alt arbeidet som ligger bak grønnsakene man vanligvis kan kjøpe for en tier på butikken. Man får dessuten et annet forhold til å spise det som er i sesong når man dyrker grønnsaker selv – det synes jeg er viktig. Om vi skal klare å leve på en bærekraftig måte i årene fremover, så er vi nødt til å ha et bevisst forhold til maten vår. Hvor den kommer fra og hva som kreves for å produsere den.

Men moralistpreken til side: Nå på tampen av høsten tenker jeg det er på tide å oppsummere hvordan det gikk med grønnsakshagen denne sesongen, det som gikk bra og det som gikk dårlig, og aller morsomt – gjøre meg noen tanker om hva som skal skje i hagen neste år.

 

Forkultivering: Kålplantene som gikk dukken i trøndervinden

Vekstsesongen ute er jo ikke så lang her i Trøndelag, så jeg starta tidlig i april med å så inne. Knutekål, grønnkål og squash. Det gikk jo ikke så bra, som dere kanskje husker. Jeg satte plantene ut en morgen før jeg dro på jobb, og da jeg kom tilbake, hadde vinden tatt knekken på alle, bortsett fra noen standhaftige grønnkålplanter. Heldigvis gikk det greit å sette frø rett i jorda for de minste plantene, og mamma kom med squashplanter fra veksthuset sitt nede på østlandet. Lærdommen får vel være at man aldri helt skal stole på trønderværet og at det går helt fint å så direkte i jorda.

Så kan også kjøkkenbordet få være fritt for kålplanter de siste vårmånedene inntil den store drømmen om et lite veksthus kan bli til virkelighet.

Grønnsakskassene

Pallekarmene, eller grønnsakskassene, som man likså godt kan kalle dem, for det er vel helst det de er, var en skikkelig god idé. De er snekra av gamle rester av bordkleding, og hittil har de i hvert fall holdt seg godt. Det er en skikkelig luksus å bare ha et avgrensa område å luke ugress på, i motsetning til åkerflekken vi hadde grønnsaker på i fjor der ugresset sprer seg bare du snur ryggen til. Ulempen er at det blir mindre plass grønnsakene også. Plantene må ha mer plass enn jeg tror. Jeg gjorde et forsøk på å så en andre runde med ruccola, spinat og reddik, men de forsvant helt innimellom grønnkålen og squashen.

Høydepunktet i grønnsakskassene i år var helt klart squashplantene. I en periode var det en ny squash å høste omtrent annenhver dag. Mm, deilig smørstekt squash! Også ble det noen mini-spaghettigresskar til slutt, selv om jeg hadde gitt opp håpet om å få det til ei god stund!

Planer for neste år

Til neste år kommer jeg ikke til å ha så mye tid på vårparten til grønnsakshagen om alt går etter plana, men noe skal jeg da uansett få til. Jeg håper jeg får til å så mye av det samme direkte som jeg gjorde i år på forsommeren (og forhåpentligvis kan jeg få mamma til å forkultivere noen squashplanter til meg neste år også), men av større prosjekter er det disse som står høyst på lista:

• Utvide med én grønnsakskasse. Mest for å gi grønnsakene mer plass, men også for å få rom til å prøve noe nytt.
• Ordne en kompostbinge.
• Prøve flere typer kål.
• Lage en ordentlig jordbæråker.

Men aller først skal jeg nyte resultatene av denne sesongen gjennom vinteren. Varme gryter med grønnkål og irrgrønn spinatsuppe når det stormer som verst ute!

Hva jeg har dyrket i hagen i år

For de som er spesielt interesserte: Her kommer ei komplett liste over alt spiselig som har vokst i hagen med mer eller mindre hell denne sommeren.

Grønnsakskassene:
Grønnkål (tre ulike typer)
Svartkål
Knutekål
Reddik
Fennikel
Squash
Spaghettigresskar
Purre
Spinat
Ruccola
Jordbær
Sitronmelisse
Koriander

Bed:
Peppermynte
Rosmarin
Oregano
Timian
Gressløk

Andre steder:
Gulrot
Bringebær
Solbær
Plommer

Kjøkkenvinduet:
Kirsebærtomater

I august har kjøkkenhagen stort sett fått klare seg selv. Regnet har kommet jevnt og trutt – omtrent tatt igjen for tørken i juli, da jeg gikk turer med vannkanna hver morgen og kveld. Grønnsakene har vokst seg så store at de i grunn utkonkurrerer ugresset som prøver seg i kassene. Så når jeg har vært ute, har det stort sett vært for å ta med meg noe inn.

Det kommer stadig nye blad grønnkål. De høster jeg etterhvert, kutter opp og legger i bokser i fryseren. Grønnkålen er så kjekk, for den kan man fryse ned uten å forvelle den først. Jeg tror det er tre ulike sorter grønnkål jeg har: den vanlige typen, som man stort sett finner i butikken; en type russisk grønnkål; og denne røde. I tillegg har jeg en svartkålplante som er en del større – dere ser den på det øverste bildet.

Squashen kommer også med stadig nye frukter. Jeg har jo tre forskjellige planter. Den ene planten, den lyse typen, kom mamma med, mens de to andre er en mørk sort som jeg sådde direkte. Squashen har vist seg å være litt vanskelig i år – når de har blitt halvstore begynner noen av dem av en eller annen grunn å råtne ytterst. Forstår ikke helt hvorfor, særlig ikke når det har vært så tørt i sommer. Noen som har en idé om hva det kan være?

Sist jeg rapportere fra kjøkkenhagen, i slutten av juli, hadde jeg ingen tro på at det skulle bli noen gresskar i år, men jo visst skjer det noe! Det dukker stadig opp noen nye små kuler på de to gresskarplantene. Det er i grunn det samme problemet med gresskarene som med squashen – de fleste av fruktene råtner bare bort. De siste ukene har det virket som om en av dem skulle klare seg, men en dag jeg kom hjem fra jobb forrige uke fant jeg den halvspist og med stilken brukket. Så trist! Det kommer stadig noen nye, men jeg er fremdeles skeptisk til om det blir noe det går an å spise i år. Om ikke, får jeg nøye med meg å glede meg over at plantene vokser!

Noe annet jeg ikke har hatt helt tro på i sommer er dette. Det er en liten jordlapp bak stabburet som stort sett har vært potetåker. I fjor hadde vi gulrøtter her, og i år var planen å gjøre det samme, så Petter pløyde opp render. Problemet var at han hadde dumpa såkorn her, så i stedet for gulrøtter kom det bare opp bygg. Jeg hadde egentlig gitt opp, men for en måneds tid siden tok jeg likevel en titt for å se om det var noe som dukket opp og fant ei rand gulrøtter. Det blir ikke noe særlig til avling, men kanskje er det noen som kan bli såpass store at de kan duge til middag. I helga har jeg i hvert fall tynna gulrøttene så de som er får mer plass, så får vi se da hvordan det går.

De største jeg luka bort – ingen av dem større enn en lillefinger – fikk bli snacks i går.

Nå er det vel ikke så lenge igjen til sesongen er over for i år – selv om jeg jo heier på sol og varme en måneds tid til, slik at gresskarene har en sjanse. Jeg tenkte jeg skulle skrive en slags oppsummering av kjøkkenhagen i år, med tanker om hva som har gått bra og hva som ikke har vært så vellykka, tips jeg har notert meg til senere og planer for hva jeg vil teste neste år. Om dere har spørsmål eller noe spesielt dere vil høre mer om, skriv gjerne en kommentar!

Har dere hatt noe som har vokst i kjøkkenhagen deres i år? Fortell gjerne!