Kristine Graneng

  • Vår! Fastelavnsboller! Blomster!

    Det gikk ikke mange ukene fra vintersemesteret var over til våren sto for dør! Forrige uke sykla jeg til jobb med jakka åpen og tok kaffepause på det franske bakeriet igjen på ettermiddagen, mysende mot sola. Og da helga kom var det enda mer vår.

    Jeg har lengta etter fastelavnsboller en hel måned og nesten gitt opp, men så sa Inga: Skal vi ikke dra på lørdag? Jeg tok banen i dongerijakke og småsko, og så møttes vi på Sofi der de fremdeles hadde fastelavnsboller (eller semlor da, men jeg jobber på for å omdefinere fastelavnsbollene for alt blir så mye bedre med mandler). Dette var kanskje den beste jeg noen gang har spist! Med rista mandler, fyldig krem og masse kardemomme i bollene. Jo vel er berlinerbollene også gode, som tyskerne gjerne spiser i karnevalssesongen, men ikke helt på nivå med dette. Ekstra god når man kan sitte ute og få krem på nesen.

    Gjemte bakgårder i Mitte, mmm.

    På vei hjem kjøpte jeg blomster for vårstemning inne også. Rydda leiligheten, hørte på podkast før jeg stakk ut igjen på kvelden for å spise middag.

    Søndagen var det like fint. Jeg tok sykkelen til Botanisk hage. Har ikke vært der på aldri så lenge, så tenkte det var på tide å bruke årskortet mitt igjen. Det første jeg så var et hav av snøklokker i den tyske skogen.

    Og det var vakkert lys i alpelandskapet.

    En slags mini-rhododendron! Tenk at det kan blomstre så fint helt i starten av mars.

    Men det fineste var krokusene. De var overalt.

    Nå skal jeg være nordafor et par uker (er du i Oslo, er det mulighet for å få påfyll om europapolitikk på onsdag!), men når jeg er tilbake blomstrer sikkert de første kirsebærtrærne og kanskje det er varmt nok til å spise frokost på balkongen igjen. Vår, vår, herlige vår!

  • Februar i ni bilder

    Det er den første helga i februar og jeg og 160.000 andre demonstrerer foran riksdagsbygningen og i paradegatene i Tiergarten. Aldri mer er nå, sto det på plakatene. Vi er brannmuren.

    Uka etter ble jeg syk. Feira bursdag på sofaen med animasjonsfilm og laugencroissant. Så noen sesonger Mad Men den uka, som er enda bedre nå enn da jeg så det for ti år siden. Den andre uka i februar, da jeg var klar for å ut i verden igjen, kom snøen og la seg over Berlin. Siste uka i vintersemesteret, og kanskje siste uka med skikkelig vinter?

    En søndagskveld da jeg fortsatt var nokså pjusk kom Aslaug på døra med kanelsnurrer. Jeg spiste dem til kveldsnytt med en kopp te. Det var så fint.

    Jeg har funnet en ny favorittkafé i nabolaget som har enorme kopper cappuccino og veldig romslige stoler. Perfekt sted for ei ettermiddagsøkt på dager jeg har hjemmekontor. Denne dagen kom det en gjeng øltørste gangstere og slo seg ned ved siden av meg. «Dette er ikke ei kneipe», sa han bak disken da de spurte etter en pils. De måtte nøye seg med en økologisk limonade mens de telte pengesedler.

    En kveld tok jeg banen ut til flyplassen og møtte disse to: Kari og Rebecca som kom til Berlin for å henge med meg! Vi spiste lange frokoster, var på kafé og tusla i bruktbutikker. Så fint når noen hjemmefra kommer for å titte innom det lille livet mitt her.

    I slutten av måneden kunne jeg puste gjennom nesa igjen og feira med å spise ramen før konsert. Franz Ferdinand spilte! Jeg kan fremdeles se for meg hvordan jeg plukker You could have it so much better ut av coveret, legger plata inn i CD-spilleren og hører barberhøvelen på The Fallen før det bærer løs. Lever fremdeles drømmelivet til tenårings-Kristine, selv om jeg ikke hadde sett for meg at jeg skulle stå i Berlin og rope ich trinke Schampus mit Lachfisch et halvt liv senere.

    Og den aller siste dagen i februar var jeg også på konsert. Leste en omtale av Humanhood av The Weather Station i Morgenbladet en kveld i januar, søkte det opp og oppdaga at de skulle spille her. Jeg var ikke helt i form da kvelden kom, så måtte dra halvveis i konserten, men det jeg hørte var veldig fint. Og konsertlokalet var veldig kult. En rund sal i et gammelt krematorium. Vil dra tilbake hit på konsert en sommerkveld.

    ,

  • Berlin som på film

    Forrige uke tok jeg meg flere ganger i å tenke at Berlin føltes akkurat som på film. Tåka som henger tung over byen og trekker fargen fra allerede matte fasader og vintergrå ansikter. Jeg gikk i tåka til jobb, til treningssenteret, til en kaffeavtale. Dobbel ytterjakke, stort skjerf. Jeg tenkte, det her er berlinvinteren de har advart meg om.

    Men så kom søndagen og Berlin tok ei anna drakt på. Klarblå himmel og sol, små minusgrader. Tåka fra dagene før hang som iskrystaller i trærne. Jeg tenkte at dette vil jeg ikke gå glipp av, stakk ut rett etter frokost og tok banen til andre sida av byen.

    Til Treptower park. En kollega har fortalt meg at han alltid tipser besøk om å ta turen dit. Jeg tok tipset jeg også. I parken ligger et sovjetisk krigsminnesmerke og gravsted. Det er massivt. Langt der borte står en tolv meter høy bronsestatue av en soldat med et knust hakekors ved beina. Minnesmerket sto ferdig allerede i 1949, altså fire år etter at den røde armé inntok Berlin og tyskerne kapitulerte.

    Prøver å forestille meg hvordan Berlin var da.

    Etter et kafébesøk og et langt bad hjemme – skikkelig søndag altså – dro jeg ut igjen. Hamish Hawk spilte på Badehaus, og det var fantastisk. Dette innlegget avslutter med en oppfordring til alle andre som har musikksmaken til en middelaldrende mann om å sjekke ut det siste albumet hans, Firmer Hand. Perfekt akkompagnement til tåkete, grå januardager.

    ,

  • Hverdag, forlatte juletrær og nyttårsforsetter

    Plutselig var jeg tilbake i hverdagen. Det er havregryn til frokost før jeg går den korte turen til U-banen. Juletrærne ligger langs fortauet som en skog der uværet har herja, de fleste fortsatt tette med barnåler. En morgen er de dekket av snø. På kontoret ønskes det frohes neues Jahr mens vi hopper rett tilbake inn i semesteret som bare så vidt er over halvveis her. Jeg glemmer fortsatt å planlegge lunsj, stikker innom boden utenfor kontoret og ber om en børek med spinat og roter frem noen mynter. Vi drikker fortsatt cappuccino utenfor det franske bakeriet, selv om det egentlig er litt for kaldt. Jeg tenker at det er godt hvordan alt begynner å føles ganske vanlig.

    Men onsdag går jeg i halvmørket på vei til kino, titter opp på trafikklyset på Potsdamer Platz og tenker at det er smått utrolig å gå forbi verdens første trafikklys en hverdagskveld. Og lørdag våkner jeg opp og kommer på at jeg har hele Berlin utenfor døra mi.

    I høst skrev jeg om hvordan jeg ville bruke den til å komme litt mer på plass, og når noen spør meg nå hvordan det går, så er det stort sett det jeg svarer: jeg har landa – funnet noen rutiner, fine folk å henge med, steder jeg liker. Ikke alt er nytt. Samtidig er det helt utrolig å vite at det er så mye det fortsatt går an å utforske. Så det vil jeg fortsette med denne våren.

    Et mål, som hører til under utforske verden jeg lever i-delen av nyttårsforsettene mine, er å bli en litt mer opplyst berlinsk samfunnsborger. Planen min består blant annet av å se kveldsnyhetene på ARD de kveldene jeg er hjemme. Foreløpig har det først og fremst vært deprimerende (stikkord: ny regjering i Østerrike). Jeg har også lært et nytt ord, Böllerverbot, altså fyrverkeriforbud, som jeg helhjertet støtter selv om jeg har nada førstehåndserfaring med berlinsk nyttårsfeiring. Heldigvis viser de innimellom reportasjer om søte koalaer.

  • Juleforberedelser på tysk

    Løkk med jula fra vinteridyllen i den norske fjellheimen! Jeg landa på Gardermoen like før julehelga til snøvær, og nå tilbringer jeg juledagene på hytta med familien – en god blanding av god mat, støle lårmuskler og intense diskusjoner om brettspillregler.

    Men de fleste desemberdagene har jeg vært i Berlin. Startet morgenene før jobb med kaffe, Julestemning med Live og Ronny og ei luke i marsipankalenderen jeg fikk av mamma da ho og lillesøster var på besøk i slutten av november. Kanelstjernene er favoritten min.

    Berlin har så mange trivelige julemarkeder. En kveld inviterte kollegaene mine til felles utflukt. Det ved Schloss Charlottenburg er magisk. Så vakker beliggenhet med fargespillet på slottet.

    Jeg ble introdusert for tyske julemarkedstradisjoner. Først Glühwein (den originale er helt klart vinneren), deretter sto valget mellom pølse i grønnkål eller Handbrot. Jeg valgte sistnevnte. Brød med ost er alltid en vinner.

    Det ble fulgt av mer Glühwein (og her kan jeg føye til at jeg anbefaler å holde seg til den røde trygge og for all del unngå den med kirsebærlikør) og Mutzenmandeln. En slags frittert deig med mandelessens og melisdryss.

    Vi gjør et hopp til neste julemarked. Onsdager denne høsten har jeg sunget julesanger med en fin gjeng i den norske sjømannskirka, og på selveste luciadagen var vi spurt om å gå i tog på det svenske julemarkedet i Prenzlauer Berg. Jeg elsker lysmansjettene våre – currywurst møter skandinavisk jul. Vi kjempa oss gjennom ørten vers av Lucia-sangen og bytta på å gi hverandre fyr til lysene som slukna i berlintrekken mens mobilkameraer lyste langs ruta vår og eldre tyske ektepar sto på sidelinja og hviska wie schön.

    Kanskje ble berlintrekken litt voldsom, for den siste uka måtte juleavslutning og julekonsert vike for en runde med influensa. Men etter ei lita uke hjemme på sofaen med Harry Potter og siste rest av safranboller kom jeg meg på flyet hjem med julegaver og Lebkuchen i bagasjen.

    Håper dere også har en fin desember og gode juledager!