• Sauesanking

    Høst

    Kantarell

    Nå blir det høst igjen! Kalde morgener med dis over skogen og over åkrene, tente stearinlys på kjøkkenbordet og fyr i peisen. Høsten er alltid så spennende, synes jeg. Alltid noe nytt å se fram til! I år har jeg spart litt på sommerfuglene som følger med semesterstart til september, for da starter jeg i ny jobb, men nå begynner jeg virkelig å bli klar for den nye sesongen. Jeg funderer på hva jeg vil bruke tida mi på, hvilke nye rutiner som skal få plass i hverdagene og skribler inn ting i kalenderen. I morgen allerede skal jeg prøve noe nytt – da skal jeg på korøvelse. Har ikke sunget i kor siden videregående, men i høst tenkte jeg at jeg skulle se om det fungerer. Det er et puslespill å skulle få dagene til å gå opp med lang reisevei til og fra jobb og lite overskudd på ettermiddagene, men kanskje finnes det også plass til noteark og oppvarmingsøvelser. Jeg håper det.

    Jeg må holde meg i ørene noen ganger for ikke å boble over av planer og prosjekter. Det er fort å gå på en smell, føle seg utilstrekkelig og mislykka når det ikke går som planlagt, selv om alle planene i utgangspunktet bare var gøy. Jeg sliter enda med det, selv om jeg øver meg hele tida. Så dette er en notis til meg selv: Kanskje kan det være vel så bra å bare henge på sofaen med strikketøyet og et halvt øye på en tv-serie som å gjennomføre de store planene jeg la for flere uker siden. Kanskje er det egentlig nok å bare glede seg til ting og glede seg over noe helt annet, noe mer kravløst og mindre krevende.

    Men det er altså viktig å ha noe å glede seg til også, og dette er slikt jeg gleder meg til denne høsten:

    – I september skal det være flere loppemarkeder her ute på bygda, og jeg skal på skattejakt! Jeg prøver å la være å kjøpe alt vi trenger nytt – det meste går det an å finne enda finere og billigere brukt, vil jeg tro. Jeg har skrevet meg ei lita liste over sånt jeg skal leite etter: serveringsboller til middagsbesøk, nattbord og fine kopper som er akkurat store nok til en liten kaffe med melk, blant annet. Jeg skal vise dere om jeg finner noen skatter.

    – Snart er det tid for å hente sauene ned fra skogen igjen. I fjor høst var sauesankinga definitivt ett av høydepunktene – ingen tvil om at det skal gjentas i år! Så fint det blir å gå rundt i skogen en hel dag og lytte etter sauebjeller og ha gode pauser med trivelige folk.

    – I fjor gikk jeg glipp av hele elgjakta fordi jeg satt inne og skreiv doktorgradssøknad. Det skal ikke skje i år. Det beste er å gå med hund. Det blir rart å gå på jakt uten Raja nå, den gamle elghunden på gården, men vi får heldigvis låne oss en hund som kan snuse opp elgen for oss. Å gå rundt i marka her i hælene på Petter er dessuten den beste måten å bli kjent med bygda på, selv om jeg nok aldri kommer til å lære meg hva alle stedene heter og hvor de egentlig er. Kanskje jeg skal ordne meg med et eget kart i år, så jeg kan skrive opp alle de artige navnene jeg ikke får til å uttale.

    – Innhøstinga har jo vært i gang lenge, men nå har de virkelige godsakene også dukket opp i skogen. Jeg vil fylle fryseren med kantareller og blåbær i år også, i tillegg til alt det gode som finnes i hagen. Ekstra fint å ta fram noe jeg har plukka selv når vi skal ha elgsteik til søndagsmiddag i de mørkeste vintermånedene.

    – Høsten er den beste kultursesongen, synes jeg. Å komme inn fra høststormene, finne seg plass i et trangt lokale med en kopp kakao eller et glass rødvin når det er noe spennende som skjer på scenen – det er kos! I høst gleder jeg meg til en masse gode arrangementer på Litteraturhuset her i Trondheim, til foredrag på Fremmedspråksuka, samtaler med forfattere på sakprosafestivalen, konserter på Dokkhuset, og til høstprogrammet på Trøndelag Teater. Det er så viktig å ha slikt å glede seg til når kveldene blir mørke.

    – Det er ikke så lett å få til en ferietur sammen om sommeren, men om høsten, når alt av slått og kalving er over, da går det an. Jeg og Petter skal en tur til Bosnia i oktober, til en liten by i nord, ikke så langt unna grensa til Kroatia. Balkan har alltid føltes så langt unna, men det er jo likevel så nært oss, så det blir bra å endelig få reise dit, både for å møte folk der og for å bli bedre kjent med historien deres.

    – Også skal jeg lære spansk i høst, endelig! Det finnes vel ikke noe bedre tidspunkt for å begynne å lære seg spansk enn når det er tid for ullsokker og store gensere. Jeg og noen venner har avtalt en kveld for spanske gloser og grammatikk – ¡Muy bueno!


  • Markjordbær

    I juli skulle jeg jogge. Det ble alltid bare jogging den ene veien, for på tilbaketurene sprang jeg forbi markjordbærplassen min, og jeg måtte stoppe og plukke bær til hånda mi var breddfull at jeg måtte gå tilbake like forsiktig som i eggeløp på 17. mai.

    Kviger på rømmen

    Kviger på rømmen

    Kvelden før jeg skulle dra til Rondane satt jeg og Petter i stua da han fikk øye på noe ut vinduet og plutselig spratt opp fra sofaen – ned bakken over gården kom det spankulerende en gjeng kviger på rekke og rad. De hadde tatt seg en kveldstur bort fra sommerbeitet oppe i skogen. Da bars det til å hoppe i støvlene for å hindre at de kom seg noe lenger og tok med seg kyrne våre på veien. Kyr på rømmen kan være litt av et rot! Det var det denne gangen også. Vi strevde noen timer med å få dem bort fra kornåkrene, inn i skogen og over bekkefar og blåbærtuer, men til slutt fikk vi dem fram og de slo de seg til ro på beitet der de skulle være.

    Bestefar og kyrne

    Disse kyrne holdt seg derimot i ro. Den første helga etter at jeg hadde kjøpt bilen tok jeg den med på prøvetur hjem til kysten. Hilsa på kyrne i fjøset sammen med bestefar, spilte ringspill og kubb med alle søsknene mine – vi var samla igjen alle fire for første gang på over ett år – og prøvde å ta et kveldsbad med lillesøster, men feiga ut da vi sto ute i vannet med tang mellom tærne og kjente hvor kaldt det var.

    Oppussing

    Sommerens store prosjekt var jo oppussinga av det største soverommet oppe. Vi har enda ikke kommet så veldig langt, men det er ganske mye som har skjedd siden jeg tok dette bildet i starten av ferien. Det rosa, småblomstrete tapetet er borte, gulvbelegget er en saga blott og panelet som lå under stria i taket har fått komme fram i lyset. I grunn er det fint at det tar litt tid, for jeg har enda ikke klart å bestemme meg for hvilken farge det skal være på veggene når de omsider kommer opp – tar med meg enda en prøvelapp med enda en nyanse av blått hver gang jeg er innom en butikk med maling.

    Luster

    Uka jeg var i Luster bada jeg omtrent hver dag. Besta var med meg ned til naustet. Ho satt nede på steinene og ropte «også symje du ut til skjæret» til meg som kava ute i vannet, ikke lenger ut enn at jeg nådde nedi med tærne. Verdens dårligste badevakt. En av dagene kom regnet – vi så det nærme seg fra den andre sida av fjorden og rakk så vidt å komme oss inn under tak før det høljet ned. Så gikk vi hjem på våt asfalt.

    Trondheim

    Det har vært så mange vakre netter. Klare, varme netter. Stille over fjorden. Som denne, da vi kjørte hjem gjennom byen og jeg ba Petter stoppe.

    Floghavretur

    Og som denne. Med røde marihøner på aksene, umodent korn som sto gyldent i kveldslyset og blikkstille fjord. Vi gikk på floghavrejakt. Satte oss på huk i kornåkeren for å se om vi fikk øye på omriss av ugresset over bygget. Det er alltid noe å gjøre på gården, selv på varme sommerkvelder i juli, men så er det da heller ikke så verst når arbeidet er som dette.


  • Kyr på beite

    Da jeg kom ned fra Dovre i forigårs, på vei hjem fra årets vestlandsferie, møtte jeg regnet. Slik som vi gjør hvert år når vi kjører inn i Trøndelag. Det er som om verden er tilbake til normalen etter den hete sommeren. Himmelen er grå og myk, gradestokken viser seksten grader. Men de gulnede bjørketrær og det svidde gresset forteller fremdeles om de tørre og varme månedene som har vært.

    Jeg sover med vinduet åpent for å kunne høre om det er kalving på gang. Det er tjue dyr ute på beitet som skal kalve i løpet av de neste månedene. Den aller første vesle kalven skal komme en av de neste dagene, men hittil har jeg bare hørt regndråpene i takrenna. Ute i hagen lyser bærbuskene. Solbærene er store og saftige, vepsene har fest i bringebærbuskene. Langsomt har vi glidd inn i sensommeren med alt det innebærer.

    Mandag starter hverdagene igjen. Det blir godt å komme tilbake på jobb igjen. Tilbake til hverdagsrutinene. Å stå og vente på bussen om morgenene, bla i bøker på biblioteket, drikke kaffe med kollegaer. Men sommeren er heldigvis ikke over. Ettermiddagene venter da der de også – med bærplukking i skogen, middager ute i sola, et kveldsbad om temperaturen skulle finne på å nå samme høyder igjen.

    Hangersletta

    Gråpus

    Gråpus

    Elg

    LagreLagreLagreLagre

    LagreLagre

    LagreLagre


  • Han sitter og titter lengselsfullt ut vinduet flere ganger om dagen nå. Lengter etter regnet. Vi sjekker yr og jubler når det melder nedbør, men jubelen forsvinner fort når regndråpene forsvinner fra varselet. Det er tørt her nå, som de fleste andre steder i landet vårt. Har ikke regnet på mange, mange uker. I hvert fall ikke på ordentlig – bare noen få dråper på nesetippen, mørke prikker på den tørre asfalten som forsvinner like raskt som de kom.

    Hangersletta

    Det blir så tydelig hvor avhengig vi er av været når vi har slike sommere. At gresset ikke vokser uten nok vann. De fleste bønder snur og vender på det meste for å finne løsninger som sikrer mat til dyrene for vinteren. Jeg har venner som forteller at dyrene på hjemgården må slaktes ned fordi det ikke er nok fôr. Hos oss går det greit enda. Den første gresslåtten gikk ikke så aller verst, til tross for en tørr mai. Men nå vokser gresset sakte og kornet begynner også å få det tørt. I kjøkkenhagen vanner jeg to ganger om dagen. Hver morgen og hver kveld fyller jeg vannkanna og passer på at grønnsakene har nok. Men åkrene får vi ikke vannet – der er det naturen som må ta sin tørn.

    Hangersletta

    Ku

    I går kveld trodde vi regnet kom. Jeg sprang opp bakkene og så hvordan regnbygene kom innover fjorden. Mørke, tunge skyer. Myke slør fra himmelen. Men så et sted snudde det og himmelen brøt opp igjen og slapp inn det siste kveldslyset før sola gikk ned. Og jeg fylte vannkanna igjen og gikk min vanlige runde i hagen.

    Hangersletta

    Men i morges våkna jeg til regnet. Først en forsiktig summing, snart trommende dråper i takrennene og på taket. Da jeg dro fra gardinene, strømmet regnet ned og Gråpus gjemte seg under bilen. Verden ser allerede litt grønnere ut nå, men vi trenger mer slikt – mer herlig, friskt sommerregn som får alt til å vokse.


  • Kari, Bakklandet

    Kari som inviterte på fiskesuppe før vi dro bort på Sellanraa for å høre på vennene våre fra videregående som heldigvis aldri slutta å synge.

    Bjørn Tore, Sellanraa

    Bjørn Tore og Send in the clowns.

    Regn fra klar himmel

    Finværshelga da jeg var hjemme i Lysøysundet. Jeg og Dagfinn gikk tur med tante og onkel langs veien som slynger seg mellom åkrene og svabergene, og plutselig begynte det å regne fra klar himmel. Ikke ei sky i sikte – bare regnbuen som strakk seg over et helblått lerret.

    Ponnier

    Ponniene hos naboene i Lysøysundet.

    Å høre Tyskland-Mexico i bilen med lillebror mens vi tok ferga over Trondheimsfjorden.

    VM i fotball 2014

    Å lade opp til fotball-VM med morgenkaffen på trappa.

    Melhus

    Å endelig få til en helgetur med lillesøster før ho ble ferdig på videregående og flytta fra internatet

    Reddik

    Den første reddiken, perfekt rund og rød

    Kveldssola som skinner inn soveromsvinduet før den siger ned bak fjøstaket

    Sauer

    Smågård

    Sauer

    Å våkne dagen etter et fantastisk fint bryllup, med gnagsår på alle tærne etter nye pensko, men gi litt blaffen og springe opp haugen til sauene likevel