• Inneholder reklame for eget foretak

    Det er så herlig å våkne til solflekker i ansiktet og fuglekvitter som strømmer inn gjennom et åpent soveromsvindu. I dag er det en fugl som er særlig høylydt. Det høres ut som om de snakker med hverandre. Kanskje er det svalene som har bygd reir i siloen. Eller en enslig spurv ute i solbærbuskene som prøver å finne seg en venn. Koselig er det i hvert fall.

    Hagen

    Forrige søndag hadde vi besøk av Aksel, lillebror. Som de fleste andre som er på besøk om dagen, ble han dratt med ut i hagen for å arbeide. Pallekarmene har blitt et skikkelig samarbeidsprosjekt: Ida og jeg snekra, broren til Petter hjalp meg med å vende jorda og få dem på plass. Denne dagen fylte Petter på med jord og talle – blanding av gammel skit og halm fra fjøset som gir jorda ekstra næring – og vi luka ut ugresset som lurte seg med og gjorde jorda klar for såing.

    Når det blir noe å høste, må jeg invitere alle på en skikkelig takk for hjelpa-fest.

    Hagen

    Hagen

    Gråpus hjalp selvsagt også til.

    Aksel og Gråpus

    Men aller mest distraherte han arbeidshjelpa mi.

    Aksel og Svartkatta

    Vi har jo to katter her på gården: ei grå og ei svart. Svartkatta er ikke like mye å se her, aller mest fordi han – i motsetningen til Gråpus – aldri ligger noe særlig i ro. Men på søndag var han også innom for å se hva som foregikk.

    Gråpus

    Og her er Gråpus i sin aller beste positur.

    I disse dager er det forresten ett år siden jeg oppretta mitt eget lille foretak. Da la jeg ut et innlegg på facebook og spurte om noen hadde behov for en fotograf. Siden da har jeg vært så heldig å få ta mange bilder av fine folk (og dyr). Så, for å feire 1-årsdagen for Kristine Graneng EF litt – for feires det som feires kan – og som en takk til dere som følger med, trekker jeg en som får et print av ett av favorittbildene mine. For å være med i trekninga, skriver dere en kommentar med hvilket bilde dere ønsker dere på dette innlegget på facebook. Der finner dere også de fire bildene dere kan velge mellom.

    Ønsker dere alle en flott maisøndag!

    LagreLagre


  • Plommetre

    Plommetre

    Det tok bare noen dager fra den første antydning til knopper på bjørketrærne til de sto og skimra grønt langs alle åkerkantene. Plutselig var blomstene på plommetrærne sprunget ut og gresset langt nok til å kjøre ut gressklipperen for første gang i år. Jeg kan liksom ikke slutte å prate om hvor fint det er med våren. Når jeg tenker at nå! nå må da våren ha nådd høydepunktet, dukker det plutselig opp en tusenfryd i plena ute ved tørkestativet. Sånn kiling i magen av alt dette grønne!

    Hagen

    Fridagene har jo også kommet på løpende snor nå i mai, de fleste med tjue pluss og sol. Mai er god når man jobber og kan ta fri med god samvittighet. De siste ukene har det betydd masse tid til å pusle ute i hagen. Det er en fin flekk bak huset fra før av – der står plommetreet, bringebær og solbærbusker. Her drømmer jeg dessuten om en benk å drikke en kaffekopp i morgensola på, med blomstrende busker og humlesurr og fuglekvitter. Rhododendron og roser og snøballtre.

    Men vi starter i det små, én ting om gangen. Petter slo ned ei rad med bringebær en kveld for å gjøre plass til pallekarmene mine. Jeg og Ida snekra dem sammen av gammel bordkledning fra kårstua på gården. Nå har jeg fylt dem med jord, frø og noen planter. Skal vise senere!

    Hangersletta

    Det er ikke bare nede i hagen det skjer mye om dagen. Jeg går oppover bakkene, mot skogen, så ofte jeg kan. Utsikten fra toppen av bakken blir jeg aldri lei av, særlig ikke på milde vårkvelder når lyset ligger så mykt innover fjorden, som slør over fjellene innover, og småfuglene synger i skogen

    Hvitveis

    når hvitveisen lyser opp i skogskanten,

    Våronn

    og naboene er i full gang med å få kornet i jorda.

    Nå skal jeg ut og gå i skogen igjen. Kanskje finner jeg enda noe nytt som har våknet fra vinterdvalen. Ønsker dere alle en flott vårkveld!

    LagreLagre


  • På torsdag vaia de norske flaggene bortover sletta i lett bris, og vi bestemte oss for å slippe kyrne ut på beitet. Etter å ha fiksa gjerdet – lappa strengen der elgen har deisa gjennom i løpet av vinteren og slått staur på plass – dro Petter fra slåen. Ut kom de – byksende bortover beitet med hopp og sprett og voldsomme kast etter noen lange måneder inne. Ut til gress som allerede hadde rukket å bli både ordentlig grønt og høyt, til frisk luft og masse tumleplass. Å slippe kyrne ut på beitet er noe av det fineste som skjer på gården i løpet av året.

    Om dere vil se dem i aksjon, filmet jeg et klipp fra da toget gikk ut fjøsdøra som ligger på facebook-siden min. De tok ikke lang tid før de slo seg til ro der ute. Nå ser jeg kyrne ligge og sløve oppi bakken hver morgen når jeg står på badet.

    LagreLagre

    LagreLagre


  • April. Denne måneden fløy forbi óg. En dag var det snøstorm, en annen solbrillevær, og innimellom jobb og alle prosjekter hjemme var det plass til mye fint. Som å ta bilder en ettermiddag på festningen, med skikkelig hålke, men akkurat passe med sol som sivet ned mellom snøbyger og gråvær. Som å spise middag på Tulla Fischer alene før teateret. Bare jeg og folk jeg ikke kjenner som drakk årets første utepils eller bare satt der med tepper i fanget og solbriller, mysende mot vårlyset. Eller som å ringe Ida og si «Hallo! Blir du med på is?» og like etter sitte ved Nidelva på ei brygge der ettermiddagssola akkurat nådde fram.

    En kveld i slutten av måneden da sola var i ferd med å gå ned, sto jeg og vanna plantene i stuevinduet, så opp og fikk øye på en stor elg oppe i åkerkanten. Det har vært så mange dyr der oppe den siste måneden. Særlig er det rådyrene som har trukket ned fra skogen for å finne mat. De er så mange i år. En gang telte vi hele elleve dyr som sto spredt mellom snøflekkene og beita.

    Elg

    Elg

    Elg

    Jeg hoppa i støvlene og sprang ut med kamera for å hilse på. Så sto vi og så på hverandre en god stund på trygg avstand, før den langa ut bortover åkeren.

    Haugan

    Byneset

    Nå er de tilbake til å gjemme seg i skogen, men så snart gresset har vokst seg langt nok, kommer det nye, beitende dyr oppover bakkene. For nå er det mai – og vår på alvor!

    LagreLagre

    LagreLagre

    LagreLagre

    LagreLagre

    LagreLagre


  • Skog

    God første mai på etterskudd! Selv om det er en masse paroler jeg gjerne skulle gått under, ble det nærmeste vi kom å gå i tog i går det elgtråkket vi fulgte gjennom skogen. Vi hoppa over bekker og over knudrete beitemarker, bort til den gamle saga. Der hadde idrettslaget samla nabolaget til kaffe og vafler og loddtrekning. Loddene måtte vi putte i bukselommene så de ikke skulle flagre bort i den sure vårvinden – men det begynte i hvert fall ikke å regne. Og da sola brøt gjennom skyene noen små sekunder var det noen som sa «det er dette vi kommer til å huske neste år».

    Det var til og med to kopplam som spratt rundt. Det kan man ikke bli annet enn glad av!

    Elg i skogen

    Beitet

    Beitet

    Beitet

    Beitet

    Beitet

    Beitet

    Beitet

    LagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagre

    LagreLagre