Kristine Graneng

  • Fint nå

    Frukttre i blomst

    God junimorgen! Det er lørdag. Jeg sitter på verandaen hos pappa og hører humlene summe, fuglene kvitre om kapp og en og annen båt kruse i skjærgården. Kan kjenne duften av granolaen som står i ovnen på kjøkkenet helt ut hit. Kvigene, som endelig kom ut på beite forrige helg, har funnet seg til rette nede ved strandkanten. Selv om våren på mange måter har vært tung, er det også mye fint i det hele. Dagene som går langsommere. Å ha muligheten til å være her ute ved havet, ha kontorplass med utsikt til nisene som titter opp en dag sjøen ligger helt stille. Jeg tuller ikke, det er sånt som skjer her. Og her er annet som har vært fint i det siste.

    Det lukter så godt av tomatplantene i veksthuset. Jeg vanner dem morgen og kveld nå når det er så varmt. Må stoppe opp for å kjenne litt ekstra på lukta av bladene hver gang. Det er en sånn trygg lukt. Det er det lille veksthuset hos besta og goffa. Mamma sine store, skinnende røde tomater på kjøkkenbenken hver dag hjemme om sommeren. Jeg fikk tomatplantene av naboen på Byneset i bytte mot et par squashplanter. Nå venter jeg spent på hva slags tomater som dukker opp. De blomstrer fint allerede.

    Yoga om morgenene har vært så viktig for meg de siste månedene. Stå opp litt i ørska, rulle ut matta og slå på Yoga med Adriene. Det har vært så godt å ha noe som markerer starten på dagen, før jeg setter meg ned foran dataskjermen. Så godt for både hodet og kroppen. Adriene har flere månedsutfordringer som er perfekt utfordrende for en nybegynner som meg. Jeg er ferdig med Revolution, nå er jeg i gang med Yoga Camp.

    Husker dere jeg skreiv om disse pannekakene i Manchester? For noen uker siden tenkte jeg at jeg skulle prøve og oppdaga noe som i hvert fall ligner på de utrolig myke, luftige pannekakene jeg ble servert. Trikset er bare å ta eggehvitene til side, piske dem stive og så vende dem inn før man steker pannekakene. Resultatet? Pannekaker som små skyer. Blåbæra jeg fant igjen i fryseren etter blåbærturen i 2013 er dessuten like gode til som honeycombsmøret i Manchester.

    Frukttre i blomst

    Frukttreet som plutselig blomstrer ute ved plattingen. Jeg spurte mamma hva slags tre det er, og fortalte at det var en kjerne eller en fruktstein ho hadde satt ned for mange år siden. Jeg veit det er slik naturen fungerer, men jeg kan ikke la være å kjenne på litt ærefrykt likevel? At noe så lite og uanselig kan bli noe så stort og vakkert. Mamma huska riktignok ikke hva slags frukt det er, så da er det bare å vente og se om det blir noe av det.

  • Fint nå

    Te- og kaffehuset

    Våren er kommet til Trøndelag også! Fuglekvitter og blomstring og lukta av møkk. Det hører med alt sammen – selv om jeg angrer litt på at jeg glemte å lukke vinduet på soverommet i dag. Det er godt at vinteren omsider er bak oss. Jeg er vel ikke ensom om å føle meg ganske tom innimellom nå om dagen, men solskinn i april hjelper alltid.

    Her er andre ting som er fint nå:

    – Påskeliljene jeg plukka ved stabburstrappa som står på kjøkkenbordet nå.

    – En halvtime med yoga før jobb.

    – Bursdagssang over Facetime når ei venninne fyller år.

    – Morgenkaffe ute på trappa, selv om det er i kaldeste laget.

    – En stor pakke i posten fra Te- og kaffehuset med te og masse god sjokolade i fin innpakning. I ettermiddag spiste jeg noen biter belgisk sjokolade med pistasj til en kopp earl grey med melk.

    – Å bli sittende oppe litt for lenge fordi jeg kommer over en livestream med KT Tunstall.

  • Hei april!

    Blåveis

    Er det virkelig april allerede? Det føles ikke slik innvendig, men utvendig spretter vårtegnene fram. Jeg er hos mamma i Østfold nå. Plukka opp lillesøster som var alene på hybelen i Trondheim for ei uke sida og kjørte nedover for å være over påske. Ute i hagen her vokser det krokus og snøklokker og påskeliljer og hvitveis. Forrige helg gikk jeg tur i skogen for å leite etter den flekken der mamma hadde fortalt at det vokser blåveis. Jeg fant dem – små, blå bjeller ved restene av en gammel husmannsplass.

    Nå har jeg omsider fått årets første frø i jorda. Foreløpig har jeg sådd sju sorter kål. Blomkål, rosenkål, knutekål, to typer grønnkål og to typer hodekål. Jeg kjøpte frø fra Solhatt mens det enda var vinter. Kanskje tok lengselen etter det grønne litt overhånd akkurat da? Det ble i hvert fall en solid bunke frø som kom i posten. Grønnsaker og urter og blomster. Men om det er ett år det skal gå an å finne tid til å stelle i hagen, så er det dette. Senere i april skal jeg så gresskar og squash, og et stykke ut i mai er tanken at jeg skal så direkte i grønnsakskassene og spre frø i blomsterbedene.

    Det kribler når jeg tenker på hvordan det vil se ut om noen måneder, selv om resultatet skulle bli som den litt puslete kjøkkenhagen fra i fjor.

    I dag er det lørdag, og det må jo markeres! Jeg skal velge meg et nytt strikkeprosjekt til påskekrimmen på tv den kommende uka (Martin Freeman i Tilståelsen på NRK høres lovende ut!) og lage is til i kveld. Har dere noen gode helgeplaner?

    ,

  • Den første uka

    Snø i mars

    God morgen! Arkibald sover som vanlig på kjøkkenet, men både Rajsa og rådyrene borte på åkeren er i gang med dagen og det er snart jeg også. Først skal jeg sette på tevannet, også skal jeg ta med koppen bort til kontorplassen min.

    Snø i mars

    Forrige uke var ei rar uke. Jeg er ikke så bekymra for hele situasjonen. Jeg tenker at hvis vi gjør vårt beste og passer på å ta vare på hverandre gjennom dette, så skal det gå bra med det meste. Men det setter seg likevel en uro i kroppen. En uro som gjør at jeg våkner midt på natta og som gjør det vanskeligere å konsentrere seg om dagen, selv om den ikke nødvendigvis manifesterer seg i noen konkrete tanker. Det lureste jeg har gjort hittil er å skru av nyhetssendingene og å bruke hendene til noe. På fredag hadde jeg endelig en god arbeidsdag igjen, mens snøen lava ned utenfor, og i helga har jeg bakt sitronkjeks til kaffepausene og kløyvd ved. Nå føles kroppen mer klar for ei ny uke i unntakstilstand.

    Snø i mars

    Se de fine rumpene oppe i skogkanten!

    I kalenderen min denne uka står det strikkekveld med venner, digital korøvelse og rydding i vedskjulet. Det er litt av et gode å kunne skrive ned ting i kalenderen selv når man har gått i skjul på en gård ytterst på Byneset.

    Ønsker dere alle ei god uke! Ta vare på dere selv og hverandre! ♥︎

    Snø i mars

  • Å dele kontor med ei som bjeffer

    Hei! Hvordan har dere det? Jeg pakka sakene etter lunsj i går og forlot universitetet som allerede nesten var tomt. Stakk nedom byen og kjøpte to poser kaffe. På bussen utover gikk pressekonferansen med statsministeren over radioen, skoleungene diskuterte om de skulle være hjemme i dag eller ikke. Det er merkelige dager.

    Det var helt hvitt utenfor vinduene da jeg våkna i morges. Snøstorm. Det første jeg gjorde etter frokost var å sette opp et kontor på stua. Før har jeg brukt å sitte ved kjøkkenbordet når jeg har jobba hjemme, men det fungerer ikke i lengden. Jeg trenger et eget sted å jobbe. Egne arbeidsrutiner for hjemmekontoret. Så nå har jeg et lite bord på stua med utsikt ut til hagen, i hvert fall når det ikke blåser og snør som mest. Her skal jeg sitte og arbeide de neste ukene. Ny hverdag, nye rutiner. Jeg har allerede avtalt kaffepause på skype med en kollega på mandag.

    Den største utfordringa i dag har vært at ho jeg deler kontor med nå bjeffer litt mer enn jeg er vant til – men etter lunsj gikk vi oss en tur ut i snøværet og blåsten. Ned til fjorden som var grønn og høy i vinden. Rajsa kava som en sel i nysnøen. Jeg kosa meg med skyene som drev forbi. Blå himmel i det ene øyeblikket, mørke byger i det neste. Og i en av de stundene der himmelen var åpen, kom sola fram og varma iskalde kinn.