Kristine Graneng

  • Den første uka

    Snø i mars

    God morgen! Arkibald sover som vanlig på kjøkkenet, men både Rajsa og rådyrene borte på åkeren er i gang med dagen og det er snart jeg også. Først skal jeg sette på tevannet, også skal jeg ta med koppen bort til kontorplassen min.

    Snø i mars

    Forrige uke var ei rar uke. Jeg er ikke så bekymra for hele situasjonen. Jeg tenker at hvis vi gjør vårt beste og passer på å ta vare på hverandre gjennom dette, så skal det gå bra med det meste. Men det setter seg likevel en uro i kroppen. En uro som gjør at jeg våkner midt på natta og som gjør det vanskeligere å konsentrere seg om dagen, selv om den ikke nødvendigvis manifesterer seg i noen konkrete tanker. Det lureste jeg har gjort hittil er å skru av nyhetssendingene og å bruke hendene til noe. På fredag hadde jeg endelig en god arbeidsdag igjen, mens snøen lava ned utenfor, og i helga har jeg bakt sitronkjeks til kaffepausene og kløyvd ved. Nå føles kroppen mer klar for ei ny uke i unntakstilstand.

    Snø i mars

    Se de fine rumpene oppe i skogkanten!

    I kalenderen min denne uka står det strikkekveld med venner, digital korøvelse og rydding i vedskjulet. Det er litt av et gode å kunne skrive ned ting i kalenderen selv når man har gått i skjul på en gård ytterst på Byneset.

    Ønsker dere alle ei god uke! Ta vare på dere selv og hverandre! ♥︎

    Snø i mars

  • Å dele kontor med ei som bjeffer

    Hei! Hvordan har dere det? Jeg pakka sakene etter lunsj i går og forlot universitetet som allerede nesten var tomt. Stakk nedom byen og kjøpte to poser kaffe. På bussen utover gikk pressekonferansen med statsministeren over radioen, skoleungene diskuterte om de skulle være hjemme i dag eller ikke. Det er merkelige dager.

    Det var helt hvitt utenfor vinduene da jeg våkna i morges. Snøstorm. Det første jeg gjorde etter frokost var å sette opp et kontor på stua. Før har jeg brukt å sitte ved kjøkkenbordet når jeg har jobba hjemme, men det fungerer ikke i lengden. Jeg trenger et eget sted å jobbe. Egne arbeidsrutiner for hjemmekontoret. Så nå har jeg et lite bord på stua med utsikt ut til hagen, i hvert fall når det ikke blåser og snør som mest. Her skal jeg sitte og arbeide de neste ukene. Ny hverdag, nye rutiner. Jeg har allerede avtalt kaffepause på skype med en kollega på mandag.

    Den største utfordringa i dag har vært at ho jeg deler kontor med nå bjeffer litt mer enn jeg er vant til – men etter lunsj gikk vi oss en tur ut i snøværet og blåsten. Ned til fjorden som var grønn og høy i vinden. Rajsa kava som en sel i nysnøen. Jeg kosa meg med skyene som drev forbi. Blå himmel i det ene øyeblikket, mørke byger i det neste. Og i en av de stundene der himmelen var åpen, kom sola fram og varma iskalde kinn.

  • Vinterklisjé

    Myk nysnø som knitrer under skoene. Det er kanskje vinterens aller fineste klisjé? Vinteren kom skikkelig en dag i slutten av februar, og nå har den vært her noen uker, med klare fine dager, lyse morgener og lyse kvelder. En skikkelig magisk senvinter. En sånn som byr på formiddagsturer over myra i helt uberørt snø og pølser på termos i solveggen nede ved sjøen etter jobb.

    Men i dag merkes det at det er mars. Nå begynner det å våres – det er ganske magisk det også. Snøen ligger bare flekkvis igjen fordi sola har tatt tak, de første hestehovene har dukket opp, og rådyrene står oppi bakkene hver morgen. Her en dag telte jeg 28 stykker bare på den korte turen ned fra gården og til bussen.

  • Melkeskum og elefantører

    Cappuccino

    God søndag! Rajsa ligger og sover nedenfor kjøkkenbenken, helt utslått etter formiddagsturen vår. Jeg er litt utslått jeg også, for å være ærlig, men når det er søndag er det ikke så farlig. I dag skal jeg bare pusle hjemme. Lage en stor ladning granola, strikke og se noen episoder av Mi briljante venninne. Kanskje fortsette å planlegge kjøkkenhagen? Det er så mildt ute i dag at det føles som en vårstemt marsdag.

    Jeg har blitt helt hekta på å lage cappuccino hjemme. Etter flere år med mislykkede forsøk på å få til ordentlig melkeskum, så får jeg det endelig til! Jeg hadde bursdag forrige uke og fikk en skikkelig stavmikser av Petter i gave, en sånn med utskiftbare deler. Av Ida og Jørgen fikk jeg ei ny espressokanne, også bestemte jeg meg for å kjøpe kaffekvern i gave til meg selv. Fullt utrusta for å prøve meg som amatørbarista med andre ord! Det blir så godt. Det aller beste er å spise skummet som blir igjen i bunnen av koppen med teskje.

    Også har jeg omsider turt å kjøpe planter igjen. Først dro jeg bort et halvår, deretter flytta de to rakkerne inn og sørga for at det var utrygt, så det har liksom ikke vært råd å holde noe grønt levende innendørs. Men forrige helg var jeg og Ida på søndagstur til gartneriet på Drivstua, og nå står det en elefantøre på kjøkkenbordet og en klatreplante i vinduskarmen – og begge har fått være i fred ei hel uke. Så da er det litt vårstemning inne også.

  • Ut i solskinnet

     

    Dette har vært en så tung vinter. Mørk og mild. Lite snø og lite sol. Selv for en ordentlig vinterentusiast har den vært vanskelig å komme gjennom. Hvor ble det av drømmebildet av snøtunge trær som lener seg over ei skiløype?

    Men noen dager stiller opp med vinter slik den kan være på sitt beste. Frostrøyk og glitrende trær, et lag snø som har blitt liggende på bakken. Da gjelder det å komme seg ut mens det enda varer. Jeg og Rajsa har passa på de formiddagene det har vært sol og minusgrader og gått ut for å ta inn noe av vintermagien. Når sola akkurat passerer over tretoppene og treffer oss ute på myra, da er det herlig å være til.

    Rajsa

    Rajsa

    Rådyr