Jeg svever på ei sky som er like rosa som rosehagtornen i hagen til mamma. For man blir slik av ei uke i Trøndelag, med gode klemmer, solbrent nesetipp, bursdagsfeiring, hjemmelaga ingefærøl, flyndrekasting i fjæra, fine solnedganger, kortspilling og fjellturer.
Det var kort oppsummert sommerferieuka mi i år. Den lange versjonen får dere få senere.
Det er så godt å finne steder med ro. Man blir ganske bortskjemt med det å ha steder for seg selv når man kommer fra bygda. Ganske bortskjemt med steder der man bare kan puste og tenke og ikke gjøre så mye annet. Det er liksom ikke like enkelt å finne den samme roen når man bor i by og det er mennesker overalt. Men forrige søndag fant jeg et sted som nesten er litt magisk, der tida går litt saktere, selv om det ligger nesten midt i Oslo og er fullt av turister: Botanisk hage på Tøyen.
Det lukter så godt der, og det er hengebjørker og kule trær og små blomster jeg ikke ante eksisterte. Også er det stier overalt. Perfekt til oppdagelsesferd! Jeg er sikker på at jeg kunne vært der en hel dag, bare sett på alle de rare plantenavnene, snust på blomster, gått i plantetunellene og holdt øye med fiskene i dammen.
Også var det så koselig at Donaji trossa pollenallergien og ble med, for det er ganske fint å være i botanisk hage med noen som blir lika gira som meg på alt som minner om eventyr.
Donaji ville så gjerne klatre i dette treet, men det var visst ikke lov. :(
Dette er min favorittdel: fjellhagen.
Vi sto ganske lenge og lurte på hvor vi skulle gå, Donaji og jeg, da vi møttes forrige søndag. Jeg tror nesten vi er like ubesluttsomme begge to og stilt ovenfor nesten uendelig med muligheter (for det er ganske mange av dem når man står midt i Oslo sentrum og ikke helt vet hvor man skal), e’kke det så lett å velge.
Men så, etter noen minutter i villrede, bestemte vi oss for å gå til Akershus festning.
Godt valg! Gamle bygg, grønt overalt og rosa busker. Det liker jeg. Også var det mye, mye større enn jeg hadde trodd.
Etterpå gikk vi en tur til Tjuvholmen og så festningen på avstand. Så fin, selv om skyene ulmet i bakgrunnen.
Og så kom regnet styrtende ned rett etter at vi hadde kommet oss innendørs. Jeg hadde så lyst på is (det har jeg stort sett), og Donaji mente det var her de hadde den beste isen. Jeg kan bekrefte at den i det minste var veldig god. Jeg spiste pistasj og sjokolade, mm.
(Hvis noen har tips til hvor jeg kan gå neste gang jeg har veldig lyst på god is, som sikkert ikke blir så lenge til, blir jeg superglad for tips!)
Regn, regn, regn. Vi gikk sammen under den røde paraplyen min hjem til Donaji før vi hadde tenkt å dra på kino.
Der ombestemte vi oss (selvsagt), gikk ut og kjøpte sushi så fort det sluttet å regne og så Big Hero 6 hjemme i stedet. Godt valg det også! Selv om jeg var verdens kjedeligste besøk, slet med å holde øynene oppe og duppet meg gjennom starten av filmen.
Men det er kanskje ikke så rart å bli litt sliten etter så mye fint på én dag.
Trondheim blir stadig grønnere og jeg stadig blidere. På tirsdag leverte jeg bacheloroppgaven min og feiret med et av de mest inspirerende menneskene jeg vet om. Det er så kjekt å få bruke tid sammen med venner som gir deg lyst til å hoppe på neste fly og dra ut på eventyr. I det minste til å bli litt flinkere til å benytte seg av de mulighetene man får. Det var for så vidt det jeg gjorde torsdag formiddag. Ikke så langt, riktignok, bare til Oslo, men plutselig har jeg en sommerjobb jeg virkelig gleder meg til å starte i og kan bruke sommeren til å dra på nye eventyr i hovedstaden.
Og enn så lenge, mens jeg enda har eksamen hengende over meg (akkurat nå hjemmeeksamen i tysk 30-tallslitteratur…), finner jeg små eventyr i de rommene jeg har tid: fine gåturer i Trondheim som plutselig fikk våren kastet over seg, volleyball og grilling med naboer jeg egentlig ikke kjenner, morgenstunder med Frode Grytten, koselige kvelder med gode venner.
Lørdags morgen satte jeg og Kari oss på en buss vi aldri hadde tatt før. Også hoppet vi av da vi følte for det, ut i et skikkelig vintereventyr. For mens Trondheim var grå og glatt, lavet snøen ned i bymarka. Og det var så stille, så stille i skogen. Helt magisk.
