Kristine Graneng

God fredag! Jeg er gjennomsliten etter enda en dag på lesesalen, men tankene spinner jo likevel. Ikke bare rundt det om jeg skal lese litt eller se en episode av The Crown før jeg legger meg, men om større ting også. Så da er det fint at det er fredag og at det er på høy tid å dele noe av det jeg har stoppet opp ved i det siste:

Hvorfor skal alt være så vanvittig stort?

For ei stund tilbake skreiv NRK en reportasje om bygde-Norge. Det var trist å lese. «Grendene i utkantene dør sakte, men sikkert ut» sto det. Det tristeste er at jeg tror ikke det bare handler om de små grendene. Avisa slutter å komme om lørdagene, skolen blir nedlagt og det tar mange timer å kjøre til nærmeste sykehus. Og plutselig går det ikke lenger an å bo i hus med flere hundre meter til nærmeste nabo, der man kjenner nesten alle man treffer på butikken og der mesteparten av bygda møter opp når skolekorpset arrangerer julemesse i samfunnshuset.

Jeg blir trist, altså, når alt skal være så vanvittig stort. Selv om avstanden til naboen her jeg sitter i byen målt i luftlinje er sånn omtrent to høydemeter, så aner jeg ikke hvem som bor under meg. Det er ikke bare å springe over gårdsplassen i regnet og banke på hos naboen for å spise kveldsmat og se på Nytt på nytt. Eller gå ut midt på natta når det er stjerneklart, trekke inn vinterlufta og kjenne hvordan tida står stille. Men sånt noe går det ikke an å sette verdi på. Og da passer det vel ikke inn i regnestykket da, når de geografiske avstandene blir for store.

Den viktigste boka i livet

Også noe med litt mindre sukk over seg, nemlig denne artikkelen, også fra NRK, om 13 norske forfattere som forteller om den viktigste boka i sitt liv. Så mange fine tips. Det fikk meg til å tenke over hvilke bøker som har vært viktige for meg. Som den gamle skoleboka med de merkelige tegningene jeg lærte meg å lese av på loftet hos bestemor. Eller Narnia og Harry Potter da jeg kom hjem om ettermiddagene i sjetteklasse og skoledagen hadde vært ekstra lang og det føltes skikkelig godt å bare rømme vekk ei stund. Og Sofies Verden som fikk meg til å innse at det finnes så mange måter å tenke om verden på. Det er så mange viktige bøker der ute, enten det er store mursteiner eller de små som man kan bla gjennom på bare noen få minutter. Hvilke bøker er viktige for dere?

Og dere – kan dere ikke fortelle om dere skal noe fint i helga, så har jeg noe å drømme meg bort i når jeg leser til eksamen? Ha ei god helg i hvert fall!

«Det SNØØØØR!» skreiv Petter til meg i går mens jeg satt og spiste frokost. Og det var som magi, for da jeg tittet ut vinduet var alt bare grått, og jeg kjente et stikk av sjalusi. Men så så jeg dem. Snøfnugg. Først lette fjon, så større flak – den aller første snøen.

Da var det litt vemodig å dra fra Trondheim, å sette meg på et fly sørover, over hvitmalte pappmasjéfjell og stille fjorder, og lande i et grått Rogaland. Men her skal jeg være i helga for å diskutere politikk med en fin (og overveldende stor) gjeng. Nok å tenke på for min del, med andre ord, men her kommer et par tips til dere.

Before the flood

Leonardo DiCaprio + klima = sant. Nå har han hatt med seg kamera rundt om i verden og undersøkt konsekvensene av klimaendringene i Before the Flood. Filmen ligger åpent tilgjengelig på nett. Jeg har ikke fått sett den selv enda, men jeg tenker det er på tide å få sett en film der DiCaprio ikke spiller skurken.

Kvardagsbiblioteket

Jeg har snublet over Kvardagsbiblioteket, en blogg skrevet av Sunniva og Victoria, to tidligere litteraturstudenter. De skriver om bøker, utrolig nok, men det er definitivt den bokbloggen jeg har funnet til nå som jeg liker aller, aller best. Ikke bare er det gode bokanmeldelser, men også mye fint om lesing. Ta for eksempel en titt på «Oppfordring: Les det du liker, og legg vekk det andre», «Novellens renessanse: 4 gode novellesamlinger» og disse to om å lese på originalspråket og om å lese oversettelser.