Kristine Graneng

  • Tantes Hage

    Disclaimer: Jeg driver ikke Tantes Hage – er bare ei som synes det er trivelig å ta en kopp kaffe der!

    Våren kommer nærmere – gult skinn over seljetrærne og sol som varmer vinterhvit hud. Og da frister det å ta tøysko på og rusle nedover mot byen. Det er takknemlig å bo i en by der det går an nå. Jeg tenker det gjelder å benytte seg av det når man kan – innenfor rimelighetens grenser selvsagt. Så her kommer et tips til hva man kan gjøre en søndag i Trondheim når nypussede bygater og ei glitrende elv lokker.

    I fjor sommer åpna nemlig Tantes Hage, byens mest sjarmerende kafé, uten tvil! (Og det i en by med mange sjarmerende kafeer.) Jeg og Kari var innom en varm augustdag. Da bugna hagen av blomkarse og gresskar og alskens, og rundt sitteplassene var den fineste samlingen av pelargoniaer jeg har sett. Vi spiste is og hilste på hagens puddel. Og på hagens minigris og høns.

    Det er åpent i Tantes Hage på søndager. Fullt så blomstrende er den vel ikke helt enda, men det blir det helt sikkert om ikke lenge – og inntil da kan det også friste å drikke kaffe med blikket ned mot Nidelva.

    Det er en liten avdeling med gamle bruktting i hagen – så fint utvalg! Jeg fant et par småfat i stråmønster som ble med meg hjem, men når jeg ser dette bildet angrer jeg så smått på at jeg ikke også kjøpte denne mugga.

  • Januarvinter

    Det ligger nysnø utenfor om morgenen. Den legger seg i en liten skavl når jeg slår opp døra, er myk og herlig under skoene når jeg går ut for å hente avisa. Timer senere er himmelen pastellblå. Trærne har et rosa og gyllent skjær, månen henger over tretoppene. Langt der borte kan jeg se hvite fjell. Jeg må myse for å være sikker på at det ikke er skyer.

    Jeg utforsker løypene i marka. Midt i skogen stopper jeg for å ringe mamma mens jeg angrer bittert på at jeg ikke fulgte litt mer med hver gang ho valgte skismurning fra boksen på turene i barndommen. – Har du skrape? spør ho. – Nei, sier jeg. Under skiene ligger minst to centimeter snø. – Du får passe på å gli ordentlig på skia, sier ho. Jeg prøver så godt jeg kan. Er takknemlig for at det ikke er så folksomt i skogen en lørdags morgen når jeg stopper opp for å fjerne snøen med jevne mellomrom. Men om ikke lenge, når den lilla voksen forsvinner fra skiene, glir jeg endelig bortover på florlett snø og smørebommen er nesten glemt.

    Takk for at du har vært så fin i år, januar.

    ,

  • Lavollen


    Trærne står og skinner i høstsola. Gradestokken viser nesten tjue. I ettermiddag gikk jeg meg en tur ut i Bymarka, opp til Lavollen. Jeg kjøpte en honningbolle i kafeen som jeg spiste før jeg la meg rett ut oppi bakken med sola i ansiktet.

    Det gjelder å nyte mens det varer!

    ,

  • En liten guide til Trondheim om høsten

    Høst i Trondheim

     

    Trondheim er aller finest om høsten. Kanskje har jeg sagt det samme om vinteren og våren og sommeren også, men akkurat nå kan jeg ikke forstå at noen annen årstid kan måle seg med Trondheim slik byen er i dette øyeblikket. Gylden og fin. Trær som konkurrerer med bygningene om å være de som gløder mest i den varme, lave høstsola. Bryggerekka som speiler seg i Nidelva.

    Jeg innså her en dag at jeg aldri har skrevet en ordentlig guide til Trondheim. Det er så mye fint her at jeg liksom ikke veit hvor jeg skal starte. Men nå begynner jeg med noen høstfavoritter: litt kultur, litt te og ull, masse varm sjokolade.

    Litteraturhuset

    Sellanraa

    Litteraturhuset

    Jeg er ikke noe særlig til festivalgjenger om sommeren, men om høsten! Høsten i Trondheim er som en eneste lang festival, særlig på Litteraturhuset som har blitt så bra siden det starta opp for bare noen år siden. Der er det stort sett noe spennende som skjer hver uke. I høst har jeg allerede vært og hørt Asle Toje og Linda Eide prate om hvert sitt, mens senere på programmet står blant annet Ingrid Brekke om Berlinmurens fall, samtale om Brexit og Irland (med et helt irsk panel!) og Agnes Ravatn. For ikke å glemme det som faktisk er en festival – Sakprosafestivalen. Gleder meg sånn til å bruke en hel ettermiddag og kveld til å gå på foredrag og drikke kaffe på Sellanraa!

    Dokkhuset

    Dokkhuset er et annet sted det er fint å være på mørke høstkvelder. Hvem vil vel ikke høre jazz inne mens det stormer ute? Her er programmet for i høst.

    Trøndelag teater

    Det er fort gjort å glemme bort å gå på teateret, men det er også noe som kjennes ekstra stas når det begynner å bli hustrig ute. Med ungdomskort kan man dessuten få skikkelig billige billetter, da koster det like mye å få et par timer levende teater som å gå på kino! Forrige uke så jeg Den hemmelige hagen – som var ordentlig fin og stemningsfull – og neste uke skal vi omsider se Kristin Lavransdatter.

    Te- og kaffehuset

    Te- og kaffehuset

    Dronningens gate 28

    Skal du fylle kjøkkenskapene med god te og kaffe til kalde høstdager, er te- og kaffehuset et godt sted å gå. Der får man kjøpt både kaffe og te i løsvekt. Akkurat nå er favoritten min Earl Grey-varianten deres med kornblomst. Mmm. Ekstra god med melkesky i.

    Husfliden

    Olav Tryggvasons gate 18

    En annen favorittbutikk om høsten er Husfliden nede i Olav Tryggvasons gate. Der har de det meste man trenger av garn, alltid blide og hjelpsomme folk og så mye annet fint man kan gå og klemme på. Nå kjenner jeg det kribler i fingrene etter å begynne på julegavene, så da må jeg vel dra innom igjen en dag.

    Sjokoladebutikken

    Thomas Angells gate 12

    Sjokoladebutikken er en skikkelig godbit nede i byen – der finnes sjokolade i alle former og dessuten et skikkelig godt utvalg av lakris!

    Bakklandet Skydsstasjon

    Bakklandet Skydsstasjon

    Kafeer

    Ingen guide til fullkomne høstdager i Trondheim er komplett uten noen kafétips. Her er noen favoritter:

    Sellanraa (Kongens gate 2)
    Café le frère (Søndre gate 27)
    Somma (Nordre gate 4)
    Dromedar Kaffebar i Nordre gate og på Bakklandet
    Mormors stuer (Nedre enkeltskillingsveita 2)

    Og om man vil ha kakao, er det ikke noe bedre sted å gå enn til Bakklandet Skydsstasjon (Øvre Bakklandet 33). Ta med en venn og bestill ei kanne med krem.

  • Dromedar Kaffebar

    Det begynner å bli ei stund sida jeg og Kari var på det forrige kafébesøket i turneen vår, så nå tenker jeg det er på tide å dele denne turen med dere òg. Her er noe av det vi noterte i loggboka vår:

    Det er den siste torsdagen før påskeuka, det nærmer seg slutten av mars. Ute blåser den kalde vinden fra Nidelva, og jeg angrer på at jeg la lua igjen hjemme. Brygga utenfor Den gode nabo ligger tom og forlatt, duvende i strømingene i elva. Gamle Bybro er dekket av stilaser.

    Men Bakklandet ligger fredfull og koselig som alltid. Utenfor Dromedar Kaffebar har noen våget seg til å sette seg, selv om det ikke er tegn til sol og vinden napper lett i klærne her òg. En syklist farer forbi over hellene i det jeg åpner døra til kafeen.

    «Hallo,» sier dama bak disken. «Hei,» svarer jeg og ser meg om etter et ledig bord. Der det er hjerterom er det husrom heter det seg, men i kaféverden er det gjerne slik at der det er hjerterom blir det ekstra trangt. Særlig når lokalet er nokså lite i utgangspunktet.

    Jeg tørker duggen av brillene og finner meg til rette ved et bord. Kafeen er som lagd for par. Ett bord, to stoler. På bordet ved siden av sitter ei jente og en gutt og sammenligner veien hjem med Pythagoras læresetning. Jeg henger jakka fra meg på stolryggen, lener meg tilbake mens jeg venter på Kari. Hører klirring av isbiter fra kjøkkenet.

    Kari bestilte Baby Chock og spiste rundstykke med brie. Og ønsket seg musikk: svake, myke toner. Som Norah Jones. Kari blir alltid glad når de spiller Norah Jones på kafé.

    Jeg drakk en kopp Saltsjokonøtt, som var sånn helt passe god, men til gjengjeld hadde kobberskum og sjokoladebiter i bunn. Fint! (Om dere skal på Dromedar, anbefaler jeg aller helst Søt Chili eller Kakao Noir. Mmm.)

    Små dromedarer i vinduskarmen og gamle gjestebøker som man kan lese i. Det er flere gjester her. Jeg ser de ikke, men kan høre ei dame le og en mann brumme med på den andre siden av rommet, skrev Kari. Også utspilte det seg et kattedrama utenfor vinduet. Svart og hvit mot ginger.

    Nå vil jeg sitte på uteserveringa, i skinnjakke og med solbriller på nesen, og se på folk gå forbi, men akkurat nå ligger jeg fremdeles i senga mi og snufser og hører vindkastene blåse regn mot ruta. Sommer, altså! – hvor blir du av?

    Tidligere poster om kaféturneen:
    Bakklandet Skydstasjon
    Kaffebrenneriet på Bakklandet