Kristine Graneng

Og da har 2016 også gått inn i historien. De siste dagene av året ble de aller roligste for meg. Jeg sov til det ble lyst, spilte Settlers med Petter, strikka ferdig den genseren jeg hadde satt meg som mål å strikke, leste meg mot slutten i ei god bok. Så sterk kontrast til resten av året som har vært et av de mest hektiske jeg har levd meg gjennom. 2016 ble det året jeg dro på utveksling og virkelig oppdaga hvor spennende akademia kan være, og det ble året for store forandringer både hjemme og ute i verden.

Nå er jeg spent på hva 2017 vil bringe. De første dagene har også vært rolige. Snøen har bredt seg utover Trøndelag, helt ut til kysten der jeg sitter nå, hjemme i sofaen og skal til å pakke kofferten for å dra tilbake til hverdagen igjen. Så passende med alt det hvite til alle de forslitte nyttårsmetaforene om blanke ark. Og før jeg virkelig kommer i gang, tenkte jeg jeg skulle skrive litt om tankene mine om det nye året. Om ønsker og planer, om sånt jeg vil få til.

Studier

Våren 2017 skal jeg skrive masteroppgaven min. Ténk det! – om alt går etter planen, så har jeg en mastergrad i juni. Jeg gleder meg til å skrive oppgaven min, og målet mitt er, sånn utenom å få en god karakter, å utfordre meg selv mens jeg gjør det. Tørre å tenke tanker som er litt større enn det jeg er komfortabel med; presse meg selv til å gjøre intervjuer på engelsk selv om jeg synes det er så fryktelig skummelt.

I tillegg fikk jeg en skikkelig god nyhet like før jul. Ved siden av masteroppgaven skal jeg jobbe som vitenskapelig assistent på instituttet. Det blir så sjukt spennende. Er så gira på å lære mer!

Reise

Mitt aller viktigste reisemål for 2017 er å besøke Luster – det som kanskje er favorittstedet mitt i hele verden, der mellom de høye fjellene og ved den irrgrønne fjorden, og der verdens fineste besta bor. Det er altfor lenge siden jeg var der nå. Dessuten drar jeg til Hellas om bare noen få dager for å besøke broren min. Håper 2017 blir et år der jeg reiser mest til folk jeg er glad i enn bort fra dem. Eller tar dem med meg ut på eventyr. Eller at de kommer til meg – jeg får i hvert fall ett besøk om ikke så veldig lenge som jeg gleder meg så mye til.

Bli i bedre form

Kanskje det aller største ønsket mitt er at kroppen skal fungere bra igjen. Jeg savner sånn å ikke måtte prioritere bort ting hele tiden. Å måtte velge mellom studier og venner. Og jeg savner lange turer på høye topper, å kunne hjelpe til i fjøset, å være oppe til sent uten å være den som glipper med øynene og faller ut av samtaler. Jeg skal i hvert fall gjøre mitt beste for at det skal bli mulig – spise ordentlig mat, fortsette å gå turer og trene pilates når kroppen tillater det, ta ordentlige pustepauser. Krysser fingrene for at jeg kan sette strek over utmattelsessykdom i 2017.

Det er de store tingene jeg vil fokusere på i 2017. Også er det så mange strekpunkter som sikkert kunne vært føyd til òg. Som at jeg vil bake brød igjen, være mer sammen med lillesøstra mi, lære litt fransk, rekke å drikke kaffe til frokost mens jeg leser aviser, ha venner på middagsbesøk, lese masse bøker, ta bedre bilder.

Hva er deres planer for 2017?