Det er orkanvarsel i Kiel og på nyhetene ruller bilder av ferger som står, trær som ligger over veien og tak som forsvinner i vinden. Her er det heldigvis ikke riktig så ille, men når vinden kommer i plutselig kast og man knapt kan gå et kvartal uten å bli gjennomvåt, da er det vel så greit å holde seg inne og puste ut etter ei uke som har vært nokså hektisk.
På mandag fløy jeg over snehvite Norge og ned til Hamburg, for deretter å dra med bussen til Kiel. Her skal jeg være i en måned for å ta et emne i tysk. Jeg bor hos en familie som lager havregrøt til meg til frokost, plutselig har kjøpt Kinder-sjokolade fordi jeg har sagt at det er godt, venter tålmodig mens jeg fomler meg fram til å si noen ord som halvveis gir mening (men hittil har vi klart å ha samtaler om både politikk og melkeroboter), og som helst vil ta oppvasken selv. Jeg blir helt bortskjemt.
På dagtid har vi undervisning, og det er stort sett bare gøy. Ellers så er det mye annet som skjer. Tirsdag var vi på byvandring i Kiel, som var en nokså hustrig opplevelse. I den kalde, kalde vinden fra fjorden var det nesten som å være hjemme, selv om det er så mye som er annerledes: sykkelgater, gamle menn med halvmåne og rosa hår, slott som ikke ser ut som slott, innsjøer midt i byen. Det er så mye å oppleve. I går var vi dessuten i Lübeck, der de har kirker som ser ut som slott, men Lübeck fortjener sitt eget innlegg, så det skal det få, også skal dere inntil da få noen bilder av hvordan Kiel kan se ut på en tirsdag.
Slottet i Kiel…
