Kristine Graneng

  • Fint nå

    Te- og kaffehuset

    Våren er kommet til Trøndelag også! Fuglekvitter og blomstring og lukta av møkk. Det hører med alt sammen – selv om jeg angrer litt på at jeg glemte å lukke vinduet på soverommet i dag. Det er godt at vinteren omsider er bak oss. Jeg er vel ikke ensom om å føle meg ganske tom innimellom nå om dagen, men solskinn i april hjelper alltid.

    Her er andre ting som er fint nå:

    – Påskeliljene jeg plukka ved stabburstrappa som står på kjøkkenbordet nå.

    – En halvtime med yoga før jobb.

    – Bursdagssang over Facetime når ei venninne fyller år.

    – Morgenkaffe ute på trappa, selv om det er i kaldeste laget.

    – En stor pakke i posten fra Te- og kaffehuset med te og masse god sjokolade i fin innpakning. I ettermiddag spiste jeg noen biter belgisk sjokolade med pistasj til en kopp earl grey med melk.

    – Å bli sittende oppe litt for lenge fordi jeg kommer over en livestream med KT Tunstall.

  • Mord og mysterier jeg løste i påska

    Krim

    Jeg er ikke så bevandra i krimsjangeren. På samvittigheten min står det meste av Frøken Detektiv og Jo Nesbø, men ellers rent lite. De siste årene har jeg lest krim til påske – og knapt det. Da jeg førte krim opp som tema på leselista for april, så jeg for meg både å prøve meg på noen nye forfattere og å fortsette på Cormoran Strike-serien til Rowling. Jeg leste den første boka, Cuckoo’s Calling, i fjor. Siden har jeg lengta etter fortsettelsen. Men det blir mest bokhyllelesning for tiden og med dét et langt mer begrensa utvalg. Da holdt det at påskeuka ble dedikert til mord og mysterier i år også.

    Men to bra bøker ble det!  Dei sju dørene av Agnes Ravatn har jeg gleda meg lenge til. Litteraturprofessor Nina Wisløff går hardt ut i en debatt og erklærer at litteraturvitere ville være langt bedre etterforskere enn politiet. Like etter forsvinner leieboeren deres brått, og hun begynner å nøste opp i hva som har skjedd. Jeg har lest det meste av Ravatn tidligere, og det som fanger meg mest er den humoristiske snerten hennes. Det er den som gjør Dei sju dørene til ei skikkelig perle også.

    Et godt stykke unna Ravatn finner man Hans Olav Lahlum. Sporvekslingsmordet var den andre boka jeg leste i solveggen med te og appelsiner. Mens dialogen og karakterene hos Ravatn flyter godt, kan vel Lahlum sin skrivestil neppe betegnes som annet enn relativt stiv. Men Lahlum byr til gjengjeld på et langt mer innvikla og uforutsigbart plott. En ung skiløper blir skutt midt under et skirenn på begynnelsen av 70-tallet, og fra den drepte leder det flere spor – til den rike familien hun ikke synes å ha hatt spesielt nære bånd til, til den ukjente familien som adopterte henne bort for femten år siden, til NS-miljøer under andre verdenskrig og til et lite nettverk av venner og bekjente. Sporvekslingsmordet er et godt stykke uti serien om K2 og Patricia og det føltes ofte som om jeg manglet en del kontekst, men som krimmysterium står den seg likevel godt alene.

    Har dere noen krimfavoritter å anbefale til når bibliotekene åpner igjen?

     

  • Hei april!

    Blåveis

    Er det virkelig april allerede? Det føles ikke slik innvendig, men utvendig spretter vårtegnene fram. Jeg er hos mamma i Østfold nå. Plukka opp lillesøster som var alene på hybelen i Trondheim for ei uke sida og kjørte nedover for å være over påske. Ute i hagen her vokser det krokus og snøklokker og påskeliljer og hvitveis. Forrige helg gikk jeg tur i skogen for å leite etter den flekken der mamma hadde fortalt at det vokser blåveis. Jeg fant dem – små, blå bjeller ved restene av en gammel husmannsplass.

    Nå har jeg omsider fått årets første frø i jorda. Foreløpig har jeg sådd sju sorter kål. Blomkål, rosenkål, knutekål, to typer grønnkål og to typer hodekål. Jeg kjøpte frø fra Solhatt mens det enda var vinter. Kanskje tok lengselen etter det grønne litt overhånd akkurat da? Det ble i hvert fall en solid bunke frø som kom i posten. Grønnsaker og urter og blomster. Men om det er ett år det skal gå an å finne tid til å stelle i hagen, så er det dette. Senere i april skal jeg så gresskar og squash, og et stykke ut i mai er tanken at jeg skal så direkte i grønnsakskassene og spre frø i blomsterbedene.

    Det kribler når jeg tenker på hvordan det vil se ut om noen måneder, selv om resultatet skulle bli som den litt puslete kjøkkenhagen fra i fjor.

    I dag er det lørdag, og det må jo markeres! Jeg skal velge meg et nytt strikkeprosjekt til påskekrimmen på tv den kommende uka (Martin Freeman i Tilståelsen på NRK høres lovende ut!) og lage is til i kveld. Har dere noen gode helgeplaner?

    ,

  • Den første uka

    Snø i mars

    God morgen! Arkibald sover som vanlig på kjøkkenet, men både Rajsa og rådyrene borte på åkeren er i gang med dagen og det er snart jeg også. Først skal jeg sette på tevannet, også skal jeg ta med koppen bort til kontorplassen min.

    Snø i mars

    Forrige uke var ei rar uke. Jeg er ikke så bekymra for hele situasjonen. Jeg tenker at hvis vi gjør vårt beste og passer på å ta vare på hverandre gjennom dette, så skal det gå bra med det meste. Men det setter seg likevel en uro i kroppen. En uro som gjør at jeg våkner midt på natta og som gjør det vanskeligere å konsentrere seg om dagen, selv om den ikke nødvendigvis manifesterer seg i noen konkrete tanker. Det lureste jeg har gjort hittil er å skru av nyhetssendingene og å bruke hendene til noe. På fredag hadde jeg endelig en god arbeidsdag igjen, mens snøen lava ned utenfor, og i helga har jeg bakt sitronkjeks til kaffepausene og kløyvd ved. Nå føles kroppen mer klar for ei ny uke i unntakstilstand.

    Snø i mars

    Se de fine rumpene oppe i skogkanten!

    I kalenderen min denne uka står det strikkekveld med venner, digital korøvelse og rydding i vedskjulet. Det er litt av et gode å kunne skrive ned ting i kalenderen selv når man har gått i skjul på en gård ytterst på Byneset.

    Ønsker dere alle ei god uke! Ta vare på dere selv og hverandre! ♥︎

    Snø i mars

  • Chester

    Chester

    Jeg gikk i gatene i Chester i slutten av januar i fjor. Når jeg ser på bildene ser det ut som en norsk april. Grønne plener, påskeliljer. Jeg tok banen som går over halvøya som ligger vest for Liverpool. En knapp time tar det, så er man i Cheshire – som i Cheshire Cat! Rykter fra Wikipedia sier at det er et begrep fordi det er så mange melkegårder i grevskapet, derav det store gliset.

    Chester er altså den nest største byen i området Cheshire. Jeg dro dit uten så store forventninger, hadde bare behov for komme meg litt bort ei helg. Det er ikke en veldig stor by. Typisk nord-engelsk. Slitt med sjarm, tydelig industripreg langs kanalen. Men historien til Chester går langt tilbake. Chester kommer fra romernes ord for leir, men det er ikke bare navnet som står igjen som et spor etter romerne. Det gjør også muren som går rundt bykjernen.

    Chester

    Jeg gikk langs kanalen i regnet.

    Chester

    Og inn, innenfor bymurene. I de gamle bygningene i sentrum var det først og fremst kjedebutikker, men det var fint å gå i the rows i regnet. Som et slags utendørs kjøpesenter i to etasjer. Et sted man kan henge litt for å titte ned på paraplymannen eller han som står i ly under taket og synger gamle Beatles-slagere med rusten stemme.

    Chester

    Chester

    Chester

    Chester

    Ett av de store høydepunktene i Chester, bokstavelig talt, er katedralen. Jeg gikk rundt i hagen og nøt roen der, synet av de store, hvelvede vinduene og

    Chester

    påskeliljene!

    Chester

    Chester

    Derifra gikk jeg opp på bymurene og fulgte dem et stykke. Jeg passerte forbi King Charles Tower.

    Chester

    Nedenfor murene lå ei stor gressmatte der de drev med falkoneri.

    Chester

    Chester

    Jeg kan tenke meg at det er mer å oppleve i Chester, men å se på påskeliljer og gå på bymurer en ettermiddag, det var i hvert fall fint!