• Jeg gikk inn i desember med julemusikk i alle kanaler, i år igjen. Hadde til og med laga ei helt egen spilleliste med all julemusikk jeg hadde plukka opp gjennom året og ville spare til advent. Men nå har jeg hørt gjennom den lista flere ganger enn jeg vil innrømme, i tillegg til de gamle favorittene. På tide å hente inn ekstra inspirasjon til musikken til det siste strekket inn mot jul. Jeg kalte inn en venn med julemusikkekspertise igjen – denne gangen ble det en prat med Marita.

    Forrige uke sto Marita og vokalensemblet Konsonantkompaniet for den eneste julekonserten jeg har fått med meg i år. (Aldri før har det føltes mer som risikosport å gå i kirka, men det var det vel verdt!) Marita mener at julemusikken helst skal være flerstemt, og gjerne med kor. Et lite frempek til det som kommer der altså.

    Ei spilleliste i Spotify med alle låtene finner dere her: Maritas julefavoritter.

    Jeg begynner å spørre slik jeg har starta disse julemusikkpratene før, Marita. Har du en slags strategi for julemusikken gjennom desember? Er det noe spesielt du starter med?

    Spørsmålet ditt handler om desember, men jeg begynner egentlig i september. Jeg er veldig streng på julebrus –ingen julebrus før 1. desember! Og jeg sparer på julefilmer, julemarsipan og julegodt.

    Men julesanger er unntaket. Ettersom jeg synger i kor, begynner vi å øve inn julesanger tidlig, og da sklir det fort ut. Hvis jeg oppdager en ny artist, for eksempel, så må jeg sjekke hva annet de har.

    Hva nytt har du oppdaga i år?

    Nå er det jul igjen av Adrian Jørgensen og Trine Rein.
    Merry Christmas av Ed Sheeran og Elton John. Den har jeg hørt mye på radio.
    White Highway av Emilie Nicolas og Bendik Brænne.
    Også Juletid av Atle Pettersen. Den tror jeg ikke er ny av året, men den har jeg nettopp oppdaga.

    Dere hadde som sagt nettopp julekonsert med Konsonantkompaniet. Hva gledet du deg mest til å synge?

    Jentene i vokalensemblet sang Fred på jord på konserten. Det er egentlig en sang som heter Frid på jord av Sofia Karlsson. Gunnhild Breirem, den musikalske lederen vår, har oversatt den til norsk.

    Vi sang også en gammel sang, Wexford Carol. Gunnhild har arrangert den for vokalensemblet med gitar og fiolin. Jeg har hørt på en versjon av Alison Krauss. Men Odd Nordstoga har også en versjon på norsk. Den heter No høyr, de gode folk.

    Hvordan ble det ellers med julekonserter i år?

    Jeg er veldig glad vi fikk arrangert én. Vi skulle ha flere konserter som ble avlyst, både med Konsonantkompaniet og Fosenklang, som jeg også synger i. Jeg tenkte også egentlig å få med meg Bettan og Trio No Treble.

    Jeg skulle også gjerne ha fått med meg flere konserter frem mot jul i år. Det er noe eget med stemninga da. Det er jo fint å dele konsertopplevelser i utgangspunktet, men ekstra spesielt rundt jul.

    Over til noe litt annet: Hvilke tekstlinjer er det du synes er de aller fineste?

    The World for Christmas av Anders Edenroth er virkelig fin. Den handler om å se jula og kloden fra et barns perspektiv. Den sier at man trenger ikke så mye gaver og pakker, så lenge vi bare tar vare på jordkloden. Det er en veldig relevant tekst, med tanke på klima og overforbruk:

    I am new to this world, I arrived here this morn, to this beautiful planet though beat up and torn. I don’t need a gift, need no more than I’ve got. Hear the unspoken wish from a tiny, tiny tot.

    Det er en sang som Bjørn Tore også nevnte i fjor. Jeg liker også at den lager gode bilder. Den låner blant annet noen linjer fra Twas the night before Christmas, et dikt fra starten av 1800-tallet, som beskriver den spente stemninga mens man venter på jula og på nissen veldig godt – men her er det ikke pakker man ønsker seg, men noe større. Det er fint.

    For min del er det nok aller mest de mer tradisjonelle sangene som gir skikkelig julestemning. Hva er din favoritt blant klassikerne?

    Stille natt av Sigvart Dagsland og Oslo Gospelkor.
    Mitt hjerte alltid vanker. Jeg synes det er veldig fint når Maria Haukaas Mittet gjør den.
    O Helga Natt av Kraja. Det er fire svenske damer som synger.

    Også er Deilig er jorden obligatorisk.

    Dette ble favoritter da! Det er vanskelig å velge bare én.

    Det er lov. Vi skal være rause i jula. Men når klokka slår fem julaften, hva er det du hører på da?

    For å få maks julestemning, må jeg være i Hegvikkirka og helst skal det være snø. Da er det gudstjeneste fra kvart over fire til fem. Og når klokkene slår på vei ut, da er det jul. Så samles vi utenfor og synger Deilig er jorden.

    Men når det er korona, og det ikke er mulig, da blir det Sølvguttene på tv.

    Aller sist, Marita, kan du gi oss fem tips til noen mer ukjente perler?

    Nissens song av Odd Nordstoga
    Nella Fantasia av Kristian Kristensen
    Dagen är kommen av Kraja. Den er vel egentlig basert på O Come All Ye Faithful. Det er samme melodi, men man kjenner den nesten ikke igjen.
    Neslandskyrkja, arrangert av Knut Nystedt. Det er kanskje ikke en julesang egentlig, men den er det for meg. Jeg foretrekker versjonen med Kammerkoret Nova.
    Et barn er født i Betlehem, arrangert av Ørjan Matre.

    En prat om julemusikk med Bjørn Tore
    En prat om julemusikk med Ada


  • Nå er det ikke bare mørket som har kommet krypende på. Frosten er her også. Som jeg har lengta. Jeg lengter enda etter det første skikkelige snøfallet, tjukke snøfjon som legger seg i skjerfet. Men i morges lå det et fint, fint snølag på bakken. Det blir nå snart.

    Forrige helg drista jeg meg ut i verden igjen etter ei uke på sofaen med forkjølelse. Da jeg tok bussen til kontoret på lørdagsmorgenen, lå tåka fra Nidelva over byen – tårnet på Nidarosdomen stakk så vidt opp. Jeg hadde et kapittel som måtte skrives i løpet av helga, men da jeg satt på bussen og så ned på byen lovte jeg meg selv at jeg skulle komme meg ut i løpet av dagene. Senke skuldrene, ta inn litt dagslys.

    Dagen etter hadde tåka lagt seg som rim – over halmstubber og gress som ikke helt hadde rukket å miste fargen. Magisk.


  • Når ble det november? Når ble det så mørkt? Det er som om høsten springer forbi.

    Så nå tvinger jeg meg selv til å stoppe opp litt og ta vare på noen av de øyeblikkene som bare smetter forbi hvis ikke.

    – Slik som lyset over marinen en formiddag på vei til jobb. Viktig å ta inn de glimtene av sol man får nå i november.

    – Å oppdage at Jonas Alaska sitt nye album, Girl, lå i Spotify fredag morgen. Perfekt start på helga. Fra å være litt skeptisk til den nye retninga hans, har jeg blitt relativt overbevist. Vil danse til dette i vinter.

    – En kald morgen da hadde noen lagt igjen en hilsen i busskuret.

    – Sola som akkurat dukker frem under skyene før den går ned. Et sånt øyeblikk som ikke lar seg fange så godt fra et bussvindu, men som er verdt å spare på likevel. Fulgt av en tanke om at det hadde vært fint med en ettermiddag i marka, med solnedgang og kakao på termos.

    – Inneversjonen av novemberlys – gresskargnocchi med en solid klatt smør. Med tente stearinlys mot mørke vinduer og siste rest av eple- og aroniasafta jeg kjøpte i Askim i sommer med høstens søndagsmiddager i tankene.


  • Jeg var i Oslo sist i begynnelsen av mars 2020. Mamma og jeg gikk på teater, spiste middag med lillebror. Det var snø i gatene og allerede sprit på kafeene, men likevel en helt annen stemning enn det skulle bli det neste halvannet året.

    Da Norge åpna igjen kjente jeg at jeg ville tilbake – treffe venner, drikke øl. Leve litt. Så etter ei lita uke på østfoldsbygda i begynnelsen av oktober, tok jeg toget inn til hovedstaden. Vi innleda helga med å danse i Spikersuppa, og jeg føler det satte standarden for resten.

    Men akkurat lørdag formiddag var jeg alene i byen. Jeg gikk i den nye kåpa mi, med kamera over skuldra, trøtt og glad, og på vei til Botanisk hage på Tøyen. Det er fremdeles favorittstedet mitt i Oslo, seks år etter at jeg var der for første gang. I hvert fall er det det beste stedet å være på egenhånd en litt sliten lørdags formiddag med skyfri himmel.


  • Jeg har vært på reise – med bil, buss og tog. Det føles smått eksotisk å sitte og vente på en togperrong igjen, med koffert og alt. Nå var det lenge siden.

    Første stopp, Hole. Vi kom frem seint om kvelden. Dagen etter sto vi opp til en tåkevegg over fjellene langs Tyrifjorden. Perfekt dag for å nyte en god utsikt!

    Vi gikk opp fra Sundvolden, opp Krokkleiva – denne ruta. Veien er en en del av den gamle kongeveien over Ringerrike til Bergen. Så idyllisk der den slynger seg opp gjennom skogen og berget.

    Jeg gledet meg til Kongens utsikt. Hør bare på denne beskrivelsen av Peter Christen Asbjørnsen, eventyrsamleren:

    Fra dette Sted er Udsigten overordentlig vidtstrakt. Man nærmer sig den ad en Sti igjennem Skoven, og staaer, naar man kommer ud mellem Granerne, pludselig paa Stupet af Aasen, 1400 Fod over Vandfladen. I svindlende Dyb udbreder sig et uendeligt Panorama: De trende Fjordes blinkende Speilflader funkle i Forgrunden og beskylle det udtungede, bugtede Lands lov krandsede Odder og flöielsgrönne Marker. Hist over Fladen ligger Gaarde ved Gaarde, store, velbyggede, omgivne af Enge, Hauger og gyldne Ågre, og midt iblandt dem staaer den hvide Kirke med Taarn og Spiir. Mörke Skovsletter og granklædte Höider danne Skyggerne i Landskabet. Omkring det taarner sig Aaser over Aaser, Bjerge over Bjerge; de hæve sig höiere og höiere i mörkeblaae, violette og blaalige Luftslör med sölvskimrende Border af Sne og lis, indtil de synes at flyde sammen med Horizonten Fjernt mod det yderste Vest hæver sig en kuppelformig Skikkelse. […] Man stirrer og stirrer. (Fra Wikipedia)

    Men jeg stirret og stirret – og hadde vanskelig for å se annet enn grantopper.

    Trollene i folkeeventyrene, derimot, de hadde nok likt seg på en dag som denne. Det er stemningsfullt i skogen når tåka ligger så tung at det drypper fra trærne.

    Og høstfargene skjærer gjennom selv den tykkeste tåka.