Søndagsliv i juni

Croxteth Park

Så var søndagen her igjen. Sankthansaften attpåtil. Jeg håper dere sitter ved et bål nå og at tida forsvinner i sommernatta. Sommeren kom hit til slutt også. Først forsiktig – solstråler, men isvind. Så på ordentlig. I går var jeg på stranda, dro av meg skoene og vassa ut i havet. Lot bølgene slå oppover beina, ovenfor bretten på buksa, satt i den varme sanden og spytta morellsteiner etterpå. I dag har jeg ligget i den bortgjemte delen av hagen ved katedralen og lest mens humlene har surra i buskene. På vei hjem gikk jeg innom et bakeri og kjøpte et stykke sitronkake. Jeg spiste det mens jeg så Fire bryllup og en gravferd. Søndagsliv i juni.

Denne uka starta jo seint, og resten har gått så fort. Jeg har helt glemt å notere ned de fine øyeblikkene (igjen), men de er jo likevel der. Jeg har jobba hjemmefra, tatt pause midt på dagen for å ligge på ryggen i bassenget og høre på svømmehallydene, de mørke tonene som høres ut som om de kommer så langt bortefra. Jeg har tatt bussen en halvtime for å besøke en ny park. Det var en walled garden der, til min store fornøyelse. Det var bare meg og gartnerne innenfor murene, og jeg kunne være mitt nysgjerrige jeg. Da jeg spurte hva en av blomstene het (en fyldig, burgunderlilla valmue), ga de meg tre store frøkapsler som jeg la i veska og tok med hjem. En bedre suvenir kan jeg ikke tenke meg.

I morgen begynner den aller siste uka mi i Liverpool. Jeg blir rastløs av å tenke på det. Vil fylle tida. Så mange mennesker og steder å si ha det til. Så mange siste ganger. Men jeg prøver å la rastløsheten slippe og bare nyte den siste tida med uforståelig scouse, rosehager og engelsk sommer.

Håper dere har ei herlig uke!

0

Del innlegget:

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest

Lignende innlegg

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.