Kristine Graneng

  • Schönen ersten Advent

    Jeg møtte på naboen ved ytterdøra i formiddag. «Schönen ersten Advent!,» hilste ho, og jeg er ikke helt sikker på om det var ment som et ønske eller en stadfestelse av faktum, for det var virkelig en flott første adventsdag.

    Dagen starta med at jeg oppdaga at adventskalenderen min har 33 luker og altså heller er en god jul og godt nyttårs-kalender. Hadde det ikke vært snakk om sjokolade, hadde jeg som tradisjonalist vært litt skeptisk, men nå ser jeg frem til å åpne luker med sjokolade fra Lübeck til langt over nyttår. Den første åpna jeg til en kopp kaffe og julestemning med Live og Ronny. Livets små gleder.

    Deretter gikk jeg ut i den nydelige Berlinvinteren. Tre grader og frost på bakken. Jeg vandra rundt i Schöneberg, fant meg en benk i Rudolph-Wilde-Park, tok frem klementinen og boka jeg hadde i veska og satt en liten time i desembersola.

    Foreløpig har jeg, til tross for god egeninnsats, absolutt ingen julestemning. Det er min første desember utenlands og jeg er fremdeles årstidsforvirra. Men kanskje kommer følelsen snikende snart likevel. Desember i Berlin skal uansett bli fin.

    God første desember og første søndag i advent!

  • Glimt av førjulstid

    ➤ Årets julekort er skrevet og sendt. I år ble det en fin blanding av nisser. Jeg supplerte resten av fjorårets kort med nisser og elger med noen kort jeg fant i butikken på Sverresborg Folkemuseum. Min favoritt er det dere ser et glimt av her, med nissen og katta som står utpå trammen og ser mot månen. Kald vinternattshimmel og ei åpen dør inn til ei varm stue.

    Jeg føler julekort er en sjanger som favner vidt – fra lange årsrapporter til korte ønsker om en god jul. Hva skriver dere egentlig i julekort? I mine skriver jeg om været og som oftest om lengsel etter snø. Også om minner fra året som har gått. Å sitte ved kjøkkenbordet med en kopp kaffe en desemberkveld er en fin anledning til å oppsummere og mimre.

    ➤ Jeg har fått adventskalender av en kollega – tjuefire pakker som ligger på skrivebordet mitt. Vel, nå er de ikke tjuefire lenger, men så mye godt jeg har funnet i dem hittil! Og i hver lille pakke ligger også den varme påminnelsen om hvor gode folk jeg kjenner.

    ➤ Vi var hjemme i helga, jeg og lillesøster. Jeg hadde glemt hvor klar stjernehimmelen kan være hjemme ved kysten. Vi kjørte tilbake til byen søndag kveld under en meteorsverm. Stjerneskudd etter stjerneskudd i svarte natta. Og da vi kom oss tilbake på denne sida av fjorden, lå nordlyset som et slør over Fosenalpene.

  • Med brask og bram inn i desember

    Det er adventspynta i vinduet. Ikke den fineste adventspynten – ikke snøhvitt og mykt slik det var forrige helg – men stjerna vår lyser ned mot regnvåte gater i Trondheim på denne siste novemberdagen i dette merkelige året. Det lukter nyskrella klementin her inne. Det lilla lyset vi tok frem i går brenner på stuebordet. Det er desember om bare et øyeblikk.

    Det tok meg ei lang stund å forstå at det var november. Det er som om hele året er et stort kaos av dager og måneder som går i surr. Bare en jevn flyt av arbeidsdager og smitteverntiltak. Ikke så mye som bryter opp – ingen helgeturer, ingen store markeringer. Og når heller ikke været der ute er helt innstilt på riktig tid, blir det vanskelig å holde tritt.

    Men når desember nå står på trappene, er jeg fast bestemt på å markere overgangen med brask og bram. Det skal ikke være tvil om at i morgen starter adventstida. I år blir det frokost på sofaen mens vi ser på årets adventskalender på NRK, med krydderte og en klementin til dessert. I år er året da julekortene skal bli sendt i tide og jeg treffer på mengden pepperkakedeig. Vi skal danse til Putti Plutti Pott mens vi lager middag. Og om ikke vi kan invitere hjem på rødvinsgløgg i år, så får det bli risengrynsgrøt og adventskos over zoom.

    På jakt etter ei bok å starte desembermorgenene med? Her finner du tips.

  • Adventsblått og adventsgrønt

    Lysøysundet

    Det var en så herlig, myk morgen mandag forrige uke. Jeg var hjemme i Lysøysundet enda og snøen lå tykt rundt huset. Det skjer jo nesten aldri at snøen legger seg slik helt ute på kysten. I hvert fall ikke på denne siden av jul. Enten regner den bort eller så blåser den på havet. Men så hender det seg at snøen som har falt natta gjennom blir liggende en sjelden gang. Og da er det så fint når det treffer seg slik at det skjer akkurat når jeg er hjemme.

    Lysøysundet

    Jeg skulle kjøre inn til byen på jobb, men morgenen var så herlig at jeg utsatte det ei lita stund for å ta meg en tur ut i den blå demringstimen. Bestefar ble med meg ut for å hente einer. Her på Byneset må man lete lenge i skogen for å finne en skikkelig busk, men rundt gården hjemme vokser den nesten som trær rundt gårdsveien og oppover bergene. Vi slo snøen av et skikkelig prakteksemplar. Jeg pekte, og han klippet greiner. Nesten hele bagasjerommet fullt.

    Advent

    Er ikke einer er den fineste veksten å ha på bordet til advent? Den står seg lenge og er vinterlig og fin. Også er den heller ikke for julete til at vi som tviholder på at jula ikke starter før julaften kan godta det. Så kan granbaret og julestjernene og sviblene med den gode lukta komme inn når det nærmer seg julaften. Nå er det ikke så lenge til.

    Advent

    En liten kar fra Østfold har også flyttet inn. Mamma var på førjulsbesøk og hadde strikket en liten nisse til oss. Nå bor han midt oppi einerkvasten på kjøkkenbordet, for der får han være i fred.

  • Desembermorgener

    Snøsøsteren

    God andre søndag i advent! Jeg er hjemom på besøk hos bestemor og bestefar, ute ved kysten. Til middag i dag leste jeg to vers med hjelp fra bestemors klipp-og-lim fra 1973, gulnet avispapir på fiolett papp. Bestefar tente to lys for håp og glede. Og med mørket kom snøen. I kveld var vi i kirka på førjulskonsert. Da vi kom dit, var noen i ferd med å koste trappa, lys sivet ut fra vinduene og snøfnuggene dansa i skinnet fra lyktene ved porten.

    Jeg har stått opp litt tidligere hver dag denne uka, laga meg en kopp kaffe før jobb og lest noen sider. Det ble Snøsøsteren i år. Akkurat passe lange kapitler for en kort stund på morgenkvisten. Illustrasjonene er helt magiske også. Jeg drømmer meg sånn inn i bildene fra Villa Kvisten. Bildet over minner meg om vår eiga penstue, den vi nesten bare bruker til jul. Nå er det ikke så lenge igjen til det er tid for å pynte der også. Hente inn juletreet, sette svibler i vinduskarmene, fyre i ovnen.

    Jeg har også lånt Advent av Gunnar Gunnarsson på biblioteket. Den leser jeg i når jeg har noen minutter ekstra til overs. Men hittil har det ikke skjedd så veldig ofte.

    Snøsøsteren og Advent

    Her finner dere tips til fine adventsbøker.