Det var en så herlig, myk morgen mandag forrige uke. Jeg var hjemme i Lysøysundet enda og snøen lå tykt rundt huset. Det skjer jo nesten aldri at snøen legger seg slik helt ute på kysten. I hvert fall ikke på denne siden av jul. Enten regner den bort eller så blåser den på havet. Men så hender det seg at snøen som har falt natta gjennom blir liggende en sjelden gang. Og da er det så fint når det treffer seg slik at det skjer akkurat når jeg er hjemme.
Jeg skulle kjøre inn til byen på jobb, men morgenen var så herlig at jeg utsatte det ei lita stund for å ta meg en tur ut i den blå demringstimen. Bestefar ble med meg ut for å hente einer. Her på Byneset må man lete lenge i skogen for å finne en skikkelig busk, men rundt gården hjemme vokser den nesten som trær rundt gårdsveien og oppover bergene. Vi slo snøen av et skikkelig prakteksemplar. Jeg pekte, og han klippet greiner. Nesten hele bagasjerommet fullt.
Er ikke einer er den fineste veksten å ha på bordet til advent? Den står seg lenge og er vinterlig og fin. Også er den heller ikke for julete til at vi som tviholder på at jula ikke starter før julaften kan godta det. Så kan granbaret og julestjernene og sviblene med den gode lukta komme inn når det nærmer seg julaften. Nå er det ikke så lenge til.
En liten kar fra Østfold har også flyttet inn. Mamma var på førjulsbesøk og hadde strikket en liten nisse til oss. Nå bor han midt oppi einerkvasten på kjøkkenbordet, for der får han være i fred.
2 kommentarer til “Adventsblått og adventsgrønt”
It looks like the little Santa watching over the walnuts might be soon bothered by the curious cat!
Ønsker deg en fin romjulstid!