Kristine Graneng

Jeg leser meg gjennom bøkene til Agnes Ravatn. Først ute, i sommer, var Fugletribunalet. I høst starta jeg med Veke 53, som jeg syntes var helt ok, men ikke så mye mer. Så plukka jeg med meg disse to søte fra biblioteket.

Operasjon sjølvdisiplin av Agnes Ravatn

Denne leste jeg på én kveld. Det var selvsagt en kveld jeg egentlig skulle gjort noe helt annet, men så er det jo ingenting som er bedre enn å lese ei bok om hvordan man skal få gjort ting i stedet for faktisk å gjøre det. Det er noe alle veit. Operasjon sjølvdisiplin er en sånn fin blanding av nyttig informasjon om hvordan hjernen fungerer og praktiske tips til hvordan man kan få bedre sjøldisiplin. Visste dere for eksempel at hjernen glemmer oppgaver som er fullførte? Eller at man har en kvote med energi for viljestyrke som tømmes jo mer man funderer over ulike valg?

Etter å ha lest denne boka, tenker jeg at jeg har enda et godt argument for å spise peanøttsmør på brødskiva til frokost hver dag – tenk så mye energi jeg sparer ved å ikke vurdere alternativene.

Stillstand. Sivilisasjonskritikk på lågt nivå av Agnes Ravatn

Passende nok har jeg hatt Stillstand liggende i sekken, lest en snutt i de minuttene med stillstand når jeg har venta på bussen på vei hjem fra jobb. Det burde i grunn være en slags leveregel – alltid ha med ei fin lita essaysamling eller et knippe noveller til dødtida jeg ellers fyller ved å ta opp telefonen og trimme tommeltotten. Stillstand er ei samlinger av essay som opprinnelig ble skrevet for Dag og Tid. Ravatn oppsøker steder det ikke skjer så mye: Hun drar i kloster, på kino, på kafé i Ålesund, holder 17. mai-tale. Så herlig ironisk om hverdagslige situasjoner.

LagreLagre

God lørdag!

Det lukter grønnsåpe i hele leiligheten. Det er den beste lørdagsfølelsen – når jeg allerede har gjort så mye, selv om jeg brukte lang tid på kaffekoppen etter frokost, og det bare står fine ting igjen på lista over sånt som skal gjøres resten av ettermiddagen: gå en tur i regnet, pakke sammen noen esker jeg skal ta med meg på flyttefot, lage meg ei skål med is og krype sammen i sofaen med ei bok.

Aller først tenkte jeg riktignok jeg skulle komme med et lite boktips.

Fugletribunalet – Agnes Ravatn

Fugletribunalet handler om Allis Hagtorn som flykter ut på landet etter en offentlig skandale. Der har ho fått seg arbeid hos en mann i førtiåra, Sigurd, fram til kona hans kommer tilbake. Ho skal stelle hagen og lage mat og være minst mulig til bry. Jo lenger ho er der, desto mer nysgjerrig blir ho riktignok på både han og historien hans.

Noen ganger er det godt å lese noe som går litt i slow motion. Fugletribunalet er ei sånn bok. Det er så fint å kunne dukke ned i ei historie der timene går til hagearbeid og middagslaging og de største ytre problemene tilsynelatende er mus som kryper i veggene. Samtidig ligger det hele tiden noe under som skurrer. Boka drives framover både av spenningen mellom Allis og Sigurd og ubesvarte spørsmål om hvem de egentlig er.

Jeg likte denne, altså, selv om det kanskje er ei bok du må være i rett humør til å lese. I noen partier er den kanskje vel stillestående, andre steder i overkant dyster, men slutten var virkelig spennende (selv om jeg satt igjen med en sånn WHAT? er den ferdig?-følelse). Uansett kjekt å kunne haka av enda ei bra bok på lista over bøker jeg lenge har kunnet tenke meg å lese.