• Å besøke botaniske hager i nye byer har blitt en greie, og da jeg rusla oppover fra Bairro Alto lå Universitetet i Lisboa sin hage langs veien. Kanskje den minste jeg har vært i så langt, også den mest gjenvokste og villeste. Det føltes litt som å gå på ekspedisjon der inne, ned skråningen, gjennom stort bladverk og forbi høye palmetrær. Og innimellom alt det grønne, keramikkskulpturer som minnet meg om estetikken til Guillermo del Toro – et sted mellom veldig vakkert og makabert.

    Bonus: Veldig god gelato like ved inngangen. Pistasjisen var 10/10.


  • Jeg har vært i Lisboa. Lisboa er kanskje den mest forvirrende byen jeg har besøkt. Alle de smale, svingete gatene. Bakker og trapper som går i sikksakk, åler seg som Snake på en gammel Nokia på kartet. Jeg snubla i brostein og mista retningssansen et sted.

    Men Lisboa er kanskje også den mest sjarmerende byen jeg har vært i? De fargerike flislagte fasadene. Markeder som liksom aldri tar slutt. En bortgjemt keramikkbutikk. Et glass vin ute på fortauet mens trikken glir forbi. Solnedgangen fra Miradouro da Senhora do Monte.