Kristine Graneng

  • Berlintapas

    «Hva er favorittdelen din av Berlin?» er et standardspørsmål når man møter nye mennesker her. Jeg lurer på om det er et lurespørsmål. En test for å finne ut om man egentlig hører til. Berlin er så mye, og kanskje nettopp derfor har folk en tendens til å finne seg sitt eget sted i byen – sin kiez, som det heter, sitt nabolag, sin lille landsby – og bli tro til den.

    Men det er mangfoldet ved Berlin jeg liker best. I nabolaget mitt i sørvest er det rolig. Ei travel handlegate, ei håndfull hyggelige kafeer og restauranter, grønne flekker å henge på. Alt jeg behøver, men kanskje ikke helt alt jeg vil ha. Setter jeg meg på sykkelen og tråkker tjue minutter nord er jeg et annet sted. Det er litt mer liv, litt mer hipt. En halvtime østover, og jeg kunne vært i et annet land. Det er alltid mer å utforske her.

    For et par helger siden starta jeg lørdagen på markedet på Winterfeldtplatz. Der er det matvogner og store grønnsaksboder. Jeg kjøpte et olivenbrød, enorme franske nektariner, og ei helt middels lefse med spinat og ost som jeg spiste mens jeg satt i skyggen og hørte på gatemusikantene.

    Det er noen utrolige fasader i området, og også noen veldig hyggelige kafeer. En lørdag i høst når det begynner å bli kaldt skal jeg dra til Winterfeldt Café og drikke sjokolade.

    Men denne lørdagen stoppa jeg på Henry’s og spiste is. Earl Grey og lemon curd.

    På kvelden var jeg et helt annet sted: Gikk fra Hauptbahnhof og langs Spree, drakk et glass vin og så på båtene som fløt forbi.

    I sør har jeg ikke vært så mye enda, men søndagen dro jeg på utflukt. Pakka piknikteppe, bok og matpakke og sykla til Britzer Garten. Kanskje min favorittpark i Berlin? Så stor, med innsjøene i midten, rosehage og vakre bygg. En hel del kriker og kroker, akkurat som jeg liker det.

    Nå blomstret georginene for fult.

    På kvelden dro jeg til et helt annet sted igjen. Kveldssola skinte over Kreuzberg.

    Og jeg inviterte meg selv på middag. En koselig tapasrestaurant (Pico). Spiste kjøttboller og blomkål og poteter (og innså at tapas kanskje er bedre når man er flere).

    Og så var jeg på utekinoen i Kreuzberg, som ligger rett utenfor et gammelt sykehus. Så Wenders’ Der Himmel über Berlin, Lidenskapens Vinger, som var perfekt under stjernehimmelen i Kreuzberg og også en helt perfekt avslutning på ei helg på oppdagelsesferd.

    Kategori:
    Ingen kommentarer til Berlintapas

  • Vår! Fastelavnsboller! Blomster!

    Det gikk ikke mange ukene fra vintersemesteret var over til våren sto for dør! Forrige uke sykla jeg til jobb med jakka åpen og tok kaffepause på det franske bakeriet igjen på ettermiddagen, mysende mot sola. Og da helga kom var det enda mer vår.

    Jeg har lengta etter fastelavnsboller en hel måned og nesten gitt opp, men så sa Inga: Skal vi ikke dra på lørdag? Jeg tok banen i dongerijakke og småsko, og så møttes vi på Sofi der de fremdeles hadde fastelavnsboller (eller semlor da, men jeg jobber på for å omdefinere fastelavnsbollene for alt blir så mye bedre med mandler). Dette var kanskje den beste jeg noen gang har spist! Med rista mandler, fyldig krem og masse kardemomme i bollene. Jo vel er berlinerbollene også gode, som tyskerne gjerne spiser i karnevalssesongen, men ikke helt på nivå med dette. Ekstra god når man kan sitte ute og få krem på nesen.

    Gjemte bakgårder i Mitte, mmm.

    På vei hjem kjøpte jeg blomster for vårstemning inne også. Rydda leiligheten, hørte på podkast før jeg stakk ut igjen på kvelden for å spise middag.

    Søndagen var det like fint. Jeg tok sykkelen til Botanisk hage. Har ikke vært der på aldri så lenge, så tenkte det var på tide å bruke årskortet mitt igjen. Det første jeg så var et hav av snøklokker i den tyske skogen.

    Og det var vakkert lys i alpelandskapet.

    En slags mini-rhododendron! Tenk at det kan blomstre så fint helt i starten av mars.

    Men det fineste var krokusene. De var overalt.

    Nå skal jeg være nordafor et par uker (er du i Oslo, er det mulighet for å få påfyll om europapolitikk på onsdag!), men når jeg er tilbake blomstrer sikkert de første kirsebærtrærne og kanskje det er varmt nok til å spise frokost på balkongen igjen. Vår, vår, herlige vår!

    Kategori:

  • Jardim Botânico de Lisboa

    Å besøke botaniske hager i nye byer har blitt en greie, og da jeg rusla oppover fra Bairro Alto lå Universitetet i Lisboa sin hage langs veien. Kanskje den minste jeg har vært i så langt, også den mest gjenvokste og villeste. Det føltes litt som å gå på ekspedisjon der inne, ned skråningen, gjennom stort bladverk og forbi høye palmetrær. Og innimellom alt det grønne, keramikkskulpturer som minnet meg om estetikken til Guillermo del Toro – et sted mellom veldig vakkert og makabert.

    Bonus: Veldig god gelato like ved inngangen. Pistasjisen var 10/10.

    Kategori:
    Ingen kommentarer til Jardim Botânico de Lisboa

  • Botanisk have, København

    Dere som har fulgt denne bloggen ei stund, veit at jeg ikke kan la sjansen til å besøke en botanisk hage gå fra meg (for den som vil se flere, finnes en samling her). Særlig hvis det også finnes veksthus der. Botanisk have i København var derfor selvskreven på lista mi over steder jeg ville besøke mens jeg var der.

    På det som antagelig var den varmeste dagen i byen i mars, tok jeg med meg kamera og dro dit. Selv om våren enda hadde en del å gå på ute i hagen, sto de tidligste rododendronene allerede i blomst og plenene var dekket av krokus, scilla og københavnere.

    Det er så mye fint bladverk inne i Palmehuset.

    Dessuten minimini-frosker

    og sitrustrær!

    Inne i det største rommet var det så høy luftfuktighet at kameraet mitt måtte ta en pause, men jeg fikk tatt ett bilde før jeg gikk opp vindeltrappa til terrassen. Man kan gå rundt hele rommet, mellom palmebladene som noen steder henger over rekkverket, og med utsikt ned i jungelen under og hagen og byen utenfor.

    Så, etter en liten lesepause i sola utenfor Palmehuset, gikk jeg innom de andre veksthusene. Ganske gøy at man kan lage forskjellige klima på denne måten, er det ikke? En liten kunst – det er vanskelig nok å få noen få utvalgte potteplanter til å trives inne i stua mi gjennom vinteren, synes jeg.

    I sommerfuglhuset hadde sommerfuglene så vidt begynt å klekke.

    Og ute var altså plenene dekket med blå stjerner.

    Kategori:
    Ingen kommentarer til Botanisk have, København

  • Høst i Botanisk hage

    Jeg var i Oslo sist i begynnelsen av mars 2020. Mamma og jeg gikk på teater, spiste middag med lillebror. Det var snø i gatene og allerede sprit på kafeene, men likevel en helt annen stemning enn det skulle bli det neste halvannet året.

    Da Norge åpna igjen kjente jeg at jeg ville tilbake – treffe venner, drikke øl. Leve litt. Så etter ei lita uke på østfoldsbygda i begynnelsen av oktober, tok jeg toget inn til hovedstaden. Vi innleda helga med å danse i Spikersuppa, og jeg føler det satte standarden for resten.

    Men akkurat lørdag formiddag var jeg alene i byen. Jeg gikk i den nye kåpa mi, med kamera over skuldra, trøtt og glad, og på vei til Botanisk hage på Tøyen. Det er fremdeles favorittstedet mitt i Oslo, seks år etter at jeg var der for første gang. I hvert fall er det det beste stedet å være på egenhånd en litt sliten lørdags formiddag med skyfri himmel.

    Kategori:
    Ingen kommentarer til Høst i Botanisk hage