• Kristine Graneng

    Det snør i Trondheim om dagen. Små lette fjon, store flak som fester seg på jakka, full snøstorm. Det er april, det snør, og jeg kjenner lengselen etter grønne skudd og tøysko bygge seg opp innvendig. Innimellom stikker sola frem i noen minutter, varmer når den faller inn gjennom soveromsvinduet mitt og ned på skrivebordet. På hender som flytter seg over på tastaturet, på meg som stadig må minne meg selv på å holde ryggen rak. Men så er den borte igjen like fort.

    Fra og med denne uka blir det ikke noen frihelger før masteren er levert, men heldigvis har liksom ikke lørdagen mistet helgeglansen. Den kommer ikke med forventninger og tidspress på samme måte som de andre dagene. Selv om jeg ikke gjorde stort mer i går enn det man burde gjøre en hvilken som helst annen arbeidsdag, følte jeg meg så utrolig produktiv. Jeg holdt foredrag om sosiale medier og valgkamp med Maria Isabelle, knipsa bilder foran domkirka i den ene lange luka med oppholdsvær, koda noen flere artikler, var en snartur i bursdag. Og søndagen får fortsette å være litt søndag den òg – jeg setter av tid til å nullstille, til å sette punktum for uka og legge planer for den som kommer. Det er ekstra bruk for det når dagene ellers blir så like i det lange strekket frem mot 15. mai.

    I kveld skal jeg prøve å få til noen siste timer med masterskriving denne uka, drikke et glass vin og spise noen biter lakris. Men først ukas lille liste over sånt verdt å dvele over:

    ❀ å prate en times tid i telefonen med mamma om hvilke fugler som har vært på fuglebrettet i det siste, om sommerferie og om framtida

    ❀ den første ettermiddagen med lesing ute på verandaen (med sitteunderlag og ullteppe og skjerf og lue som nesen så vidt stikker ut under)

    ❀ bananer i fryseren som blir til blåbæris

    ❀ å komme inn på kafé mens det enda er plass, like før snøstormen tar til igjen

    ❀ bilder av tomatspirene våre i messenger når jeg ikke har tid til å se om dem selv

    ❀ å strekke på kroppen mens eggene koker til lunsj, legge seg ned på gulvet og bare kjenne hvordan musklene slapper av og både de og jeg glemmer alt om kontorstoler, word-dokumenter og fargekoder ei stund


  •  

    Kristine Graneng

    ❋ Å spise burger på Sot en tirsdagskveld etter en lang dag på lesesalen og unne seg en øl til, for det er jo lov når nesten alle andre har fri. Og å gå sammen med Ida gjennom Bakklandet og lengte til en sommer der masteroppgavene er levert og ideene kan få flyte fritt.

    Kristine Graneng

    ❋ De stille, langsomme dagene med ekstra rom til å tenke.

    ❋ Å være påskehare på Dragvoll, gjemme rebusoppgaver i biblioteksbøker og i den tomme kaféen. Og den lille stunden jeg nesten trodde jeg hadde mistet klassen min fordi de aldri kom tilbake fra jakten, men så var det bare jeg som hadde laga håpløst vanskelige oppgaver. Vel.

    Kristine Graneng

    ❋ Å sitte på bussen med baggen under føttene på vei ned til båten, for så å få øye på en uventa krølltopp som kommer på med paraglider på ryggen og sekk på magen. Min bror, Espen Askeladd.

    ❋ Å komme meg til topps på fjellet og å bruke lang tid på veien ned, snakke sammen med lillesøster om sånt vi ikke får tid til å snakke om ellers, kjenne på at akkurat nå er det ingenting annet som skjer enn 

    Kristine Graneng

    ❋ Pølsegrilling på påskeaften, med ullundertøy og ullvanggenser for å holde vinden ute, men sola som fikk slippe til over nesa. Støvlekasting og eggeløp og den følelsen når jeg slenger et sykkeldekk mot en pinne og den treffer. (Og å ha en svigerfamilie som er like glad i konkurranser som min egen – flaks!)


  • Det er mandag selv om gangene på Dragvoll var så stille i dag. Bare regnet som danset på glasstakene, tomme båser på kaféen, en og annen som satt og pinte seg foran datamaskinene på biblioteket. Like fullt er det altså mandag og tid for å oppsummere enda ei uke.

    Jeg tenker litt på om jeg skal endre på konseptet mitt, forresten. Kanskje tilbake til slik det var i fjor, med små drypp av alt jeg fyller uka med – musikk og tanker, klapp på skuldra og sånt som er kjedelig. Eller kanskje pushe meg selv til å bli enda flinkere til å notere ned noe som er fint hver dag, fange noe med kameraet, ikke bare gjennom ei ruskete mobillinse. Dere får si ifra om dere har noen innspill mens jeg tenker over saken.

    Enn så lenge kommer noen flere øyeblikk i form av mobilbilder og ord! Uke 14 hadde mange fine!

    Kristine Graneng

    ❋ Arne Scheie Jr. som sto på bussholdeplassen i lysende gul refleksvest og kommenterte trafikken: Æ ser kostebil! En liten kostebil! Motorsykkel!

    ❋ Menn som svinser rundt i dress, lyseblått slips og skinnsko med glinsende spenner og snakker om de glassene med rødvin de drakk i går, mens jeg sitter med mine gjørmete gummistøvler og regnflekkede briller, taster inn «Brexit» og «immigration» og skumleser artiklene som dukker opp på skjermen foran meg. Det var den dagen jeg dro på studietur til BI.

    Kristine Graneng

    ❋ Hvor godt det er å sove bort en hel ettermiddag når det trengs. Og å le bort en annen kveld når det trengs.

    ❋ «Kan æ spør dæ om nåkka?» spør bussjåføren når jeg kommer inn, og jeg stopper opp, smiler og sier ja, lurer på hva jeg har gjort galt nå, før hun fortsetter: «Du veit en sånn ball, en sånn man trene med–» og demonstrerer, armene frem og tilbake foran rattet, «–ka heite den?» Og jeg må tenke etter, for det har jeg aldri blitt spurt om før: «Kan det være medisinball, tro?»

    Kristine Graneng

    ❋ Å flytte arbeidsplassen til et sted uten internett og med kaffe, med folk som beveger seg utenfor vinduene og busser som kjører forbi uten at jeg må springe etter.

    ❋ Påskeegg når jeg minst ventet det.


  • Kristine Graneng

    ❋ Våren har kommet! Hestehovene og krokusene er her, dagene er så mye lengre, og på søndag hadde jeg den første lille turen ute i bare ullgenser og joggesko. Yr på brillene og yr i håret ingen hindring. Snart, snart er nok isen borte fra stiene i marka òg!

    ❋ Ekornet som spratt forbi på stien en av dagene jeg måtte ta meg i nakken og dra meg opp på Dragvoll.

    Kristine Graneng

    ❋ Lørdag når alt som står på lista over dagens gjøremål er å så frø. Nå står tomatfrøene og korianderfrøene og spirer (krysser fingrene!) i vinduskarmen på kjøkkenet. «Pass på å lukke døra så tomatene ikke fryser,» sa Petter da vi var på vei ut en av dagene i helga. Håper de vokser seg fine og store <3

    Kristine Graneng

    ❋ Rolige morgener med avisene mine og en stor kopp med noe varmt når det trengs.

    Kristine Graneng

    ❋ Å ligge lenge i senga om morgenen, krølle dyna under meg og lese noen sider, helt til det føles ok å røre på seg.

    ❋ Å kjøre bil mellom åkrer og forbi gårder mens Traktor med korn går på radioen. Noen ganger må man bare bytte ut NRK Jazz med P5 Fosen og radiobingo.


  • Nå har jeg lengta etter hverdagen, og i morra er det tilbake etter ei helg som måtte vare en dag ekstra. Jeg liker hverdagene, jeg. De enkle rutinene. Å sette kaffekanna på komfyren mens jeg skjærer brødskivene mine, å lese et par artikler i ei avis før jeg tar sekken på ryggen og går ut i morgenen, å småprate i gangene på Dragvoll. Selv om det kanskje ikke er hverdagene man husker best, så ville jeg aldri i verden vært foruten.

    Uke 12 var veldig lite hverdag. Her er ukeresyméet: Berlin + landsmøte spesial, for bortsett fra en pause med omgangssyke i mellom, så var det stort sett det som skjedde.

    Kristine Graneng

    Mandag til onsdag var jeg altså på tur med opplæringskomiteen i Sør-Trøndelag (jeg møter som vara en gang i blant) for å lære om yrkesfagopplæringa i Tyskland. Det er noe av det aller beste med å være engasjert i politikk, synes jeg. Alt det man får være med på, alle menneskene man møter og alt det man lærer. Vel kan man finne ut av mye ved å lese bøker og sakspapirer, men det veier aldri opp for det å snakke med folkene som lever i det.

    Kristine Graneng

    En av morgenene snek jeg meg til en halvtime i hvite laken for å flikke litt på masteroppgaven. Med Berlintrafikken utenfor og croissanter som venta til frokost. Jeg var så himla stressa for utkastet som skulle inn på fredag, men fikk heldigvis ei ukes utsettelse.

    Kristine Graneng

    En annen halvtime fikk vi tid til overs til hurtigsightseeing i den tyske hovedstaden. Jeg ble plassert foran med bussjåføren for å fungere som tolk, holdt inne knappen på mikrofonen og kunngjorde «Riksdagsbygningen til venstre!», «Hvis dere ser ned på gaten her, ser dere linja der muren gikk» og «Nå kjører vi inn i gamle Øst». Virkelig avansert guiding altså, men det er tross alt ikke så verst å debutere som guide første gang jeg besøker en by.

    Det beste var likevel å slå av en prat med bussjåføren innimellom monumentene, å høre om da han kom til Berlin på begynnelsen av 90-tallet og om tankene hans om valget i høst. Drømmer om å reise rundt og bare prate med folk en gang i løpet av livet, skrive ned historier om hverdager og om fortellingene deres, det som gjemmer seg mellom linjene i nyhetssakene.

    Kristine Graneng

    Aller mest var vi på besøk på skoler og utdanningsinstitusjoner. (Jeg måtte prøve meg litt som tolk der òg, og innså at det tyske ordforrådet mitt overhodet ikke strekker seg til snekkeruttrykk.)

    Kristine Graneng

    Andre halvdel av uka har jeg tilbragt på landsmøtet i Senterpartiet, som var en eneste stor fest. Aller mest satt jeg og Maria Isabelle med nesa i Facebook eller Twitter (eller «sitter dere her og legger kabal?» som en av veteranene kom bort og spurte <3). Så fint å være tilbake i sosiale medier-dreamteamet vårt for noen dager!

    Jeg fikk dessuten gåsehud da Anne Enger, Trygve Slagsvold Vedum og Åslaug Haga var på plass i sofaen og slo av en prat med Anne Grosvold. Om verdier i senterbevegelsen, EU-kamp og kvinner i politikken. Jeg er så stolt av å være med i et parti med så utrolig mange gode kvinnelige forbilder (og dessuten verdens triveligste partileder)!

    Kristine Graneng

    Og om lørdagskvelden spiste vi middag med lyset slukket. Anne Enger, Johan Buttedahl og Johan J. Jakobsen fikk tildelt hederspriser mens lysbildefremvisningene jeg snekra sammen forrige søndag rulla i bakgrunnen. Det føles så stort å få være med på ei fortid på den måten, selv om jeg ikke var født da den faktisk fant sted.

    Uke 12, over og ut! Håper dere får ei super uke 13!