Vårregnet. Det er noe magisk ved det å sette vinduet på gløtt mens det regner utenfor, kjenne hvordan lufta blir frisk, men ikke kald. Sitte under teppet og se en halv sesong av den serien alle snakka om for ett år siden. Uten å tenke på alt det som skulle vært gjort i stedet. Det har jeg gjort i helga, riktig nok med et innslag av feber og rennende nese, men selv ikke det kan helt ta bort magien.
Nå er jeg allerede mange ganger bedre og litt mindre sliten og lei enn forrige uke. Kanskje det var det som skulle til for å omstille meg – ei helg med nesespray, lommetørklær og high school-drama på Netflix. Nå begynner det å føles ganske ok å bare gjøre litt, planlegge tomrom i dagene i stedet for å fylle alle timene og minuttene.
Tusen takk for alle gratulasjoner forresten! Og takk for at dere har vært min lille heiagjeng! Jeg gleder meg sånn til å ha mer tid til å oppleve og skrive og fotografere framover, om stedene jeg har tid til å besøke, bøkene jeg har tid til å lese og musikken jeg har energi til å danse til. Det er så fint å ha noen å dele alt med! Også alle de små øyeblikkene da, som jeg håper det fortsetter å være mange av:
❀ Nakkemassasjen hos frisøren den dagen jeg leverte masteren og hvordan det fikk meg til å føle meg som smelta smør etter å ha hatt skuldrene opp til ørene i flere måneder. Å feire med burger på Bror med åtte andre som også hadde levert master. Og å hoppe på bussen mens kvelden enda var ung for å feire bursdag.
❀ Sodd + ingefærøl + skjenning + BUNAD
❀ Den plutselige, overveldende trangen til å høre på Blur og The Beatles og til å synge med.
❀ Snapper fra venner som er på vei hjem.
❀ Sola som varma sorte strømpebuksebein og en is i senga da jeg lå inne med feber den første sommerdagen.
❀ Tanken på at det snart kommer flere sommerdager.