Det er uvær i Liverpool. Jeg våga meg ut i dag etter ei uke med forkjølelse og ble møtt av haglstorm, skilt som skingra i vinden og bølgeblikkplater flygende over veien. Paraplyer ligger som flyvrak i gatene. Det skal visst være slik den neste uka også – vind og vått.

Godt jeg ikke har stort andre planer enn å bygge fort på kontoret de kommende dagene. Det blir fint å vende tilbake til hverdagen nå, den som finnes et sted mellom reiser til steder langt unna og langdryge dager under dyna. Jeg har savna den. Men i morgen skjer det! Da skal jeg mate mandagsfølelsen med blanke sider i notatboka, ny avtaler i kalenderen og tom innboks.

Men først avslutter jeg denne søndagen med noe av det fineste fra ei uke med febertungt hode og rennende nese:

– Når Petter forteller om rådyrene på åkeren hjemme. I fjor så vi hele elleve som sto og beita mellom snøflekkene samtidig. I år er de visst ni. Håper de fremdeles trekker ned fra skogen når jeg kommer hjem om en måneds tid.

– Et kort i postkassen. «To my friend» sto det over adressefeltet. Det kortet har jeg brukt som bokmerke resten av uka.

– Den nye genseren min som er Robin Hood-grønn og strikka av ull fra Yorkshire-sauer.

– Les Misérables-serien til BBC. Det finnes vel en grense for hvor mange gjenfortellinger av Les Misérables vi behøver, men jeg liker så godt hvordan Jean Valjean er portrettert i denne at det gikk helt greit med én til.

– Hvor rød sola er når den titter fram mellom mørke skyer like før solnedgang.

God søndag!

Jeg kom hjem til det store mursteinsbygget mitt seint i natt. Den siste uka har jeg vært i Bayern på kurs i forskningsmetoder. Uka før toget jeg og Petter langs nordkysten av Wales. Nå har jeg så mange inntrykk og tanker å få orden i at jeg ikke helt veit hvor jeg skal begynne. Jammen godt det er søndag i et land der det er helt innenfor normalen å drikke mange kopper te og puste ut.

Her er ukas lille liste over sånt som har vært ekstra fint de to siste ukene i februar.

Å stå og trippe på busstasjonen og vente på at han skal komme.

Postkort og penn på kafé.

Da det nærmest var sommer ute – i hvert fall shortsvær for de dristigste engelskmennene – og vi skyndte oss hjem for å se VM på ski.

Appelsinsjokolade.

Å være tilbake i München og besøke alle de stedene jeg har savnet. Olympiaparken i solnedgangen, markeder med kvister med gåsunger, den gamle stamkaféen min. Og Noy, som heldigvis fremdeles er der.

Språket som sakte kommer tilbake.

Da jeg hasta ut av togstasjonen i Nürnberg, trilla kofferten over brostein og fikk ti minutter med en espresso i solveggen før jeg måtte finne toget mitt videre.

Lunsj ute, uten jakke.

Kirkeklokkene som sang i kor om morgenene i Bamberg og «Guten Morgen!» til frokost.

Krapfen, tyskernes fastelavnsboller. Da jeg var ferdig på kurset fredag ettermiddag, gikk jeg innom et bakeri og kjøpte en Krapfen med vaniljefyll, gikk ned til elva i den siste halvtimen med dagslys og spiste den med utsikt til Lille Venezia.

Da jeg spiste middag alene på den italienske restauranten like ved der jeg bodde og paret på nabobordet ønsket god appetitt da maten kom og god kveld videre da jeg dro.

Det er vanskelig å ikke få søndagsfølelse i denne byen. Kirkeklokkene klinger gjennom hele formiddagen, og gatene er nesten folketomme fram til det er tid for sunday roast. I dag la jeg til enda litt på søndagsfølelsen og gikk innom biblioteket og kunstmuseet etter at jeg var ferdig med dagens arbeidsøkt. Jeg tenkte jeg skulle se på Leonardo da Vinci-utstillingen de har stående nå, men det var ikke kroppen helt med på i dag. I stedet satte jeg meg blant statuene en liten stund og lurte på hva historien bak jenta som gjeter geiter er.

Nå skal jeg ha noen dager fri før det braker løs igjen med ei intensiv uke med kurs i Tyskland. Det er mid-term break her, og jeg gjør som de innfødte og drar en tur til Wales – til slott og fjell! Bedre planer enn det går det vel ikke an å ha for en liten vinterferie?

Anyhow (denne ukas favorittord): her kommer et knippe øyeblikk fra uka som var! 

Krokusene og påskeliljene som spretter fram overalt.

Pakken som venta på meg da jeg kom hjem fra jobb en dag. Så om ettermiddagene denne uka har jeg spist deilig mørk sjokolade sammen med Call the Midwife og strikketøyet og tenkt litt ekstra på en god venn hjemme.

Disige morgener som blir til varme ettermiddager, sånne som det går an å spise lunsj ute i.

Folk som sier «Bless you» når jeg nyser.

Å komme seg ut av byen. Sitte på en buss og se Liverpool i miniatyr fra den andre siden av elva. Og å komme fram til et sted der fremmede smiler og sier hei på en dag der jeg egentlig hadde mest lyst til å bli under dyna.

Vanlige hus med navn: Rose Cottage, Ivy Cottage, Stone Cottage. Jeg synes alle burde gi husene sine navn.

❋

Har dere noen fine øyeblikk å dele fra uka som har vært?