❋ forrige uke testa jeg pendlerlivet noen dager, sto ute i mørket og venta på at busslyktene skulle dukke opp øverst i bakken med nabokatten snikende rundt beina (den angrep meg på et tidspunkt. som en hund, liksom, hoppa opp med forbeina nesten planta i kåpelommene mine. oppmerksomhetssyke i kattedrakt.), hørte Agnes Kittelsen og Hans Olav Brenner bli personlighetsanalysert, vinka tilbake gjennom bussvinduet til guttene på trikken som kjørte forbi i motsatt retning, . Så fint å komme frem til Petter om ettermiddagen og så fint å ha litt mer strukturerte dager (biprodukt av få bussavganger og lang reisetid).
❋ å trosse mingleangsten på boklansering. Å gå alene på arrangementer der jeg ikke er sikker på om jeg i det hele tatt kjenner noen er det verste jeg veit. Blir klam i hendene og flakkende i blikket og vil helst gjemme meg i hjørnet – selv om jeg aller helst også vil være ho som sier hei til fremmede og har interessante samtaler. Men noen dager er jeg fornøyd bare jeg drar. Ett steg om gangen, så kanskje er jeg dronning av smalltalk når jeg fyller 50 – eller bare fullstendig komfortabel med å bare være meg.
❋ Dragvoll, omgitt av frostdekte plener og morgensola allerede kvart over åtte. Snart er lyst når jeg våkner. Vår, vår, VÅR.
❋ å avslutte arbeidsdagen tidlig en fredag, ta bussen gjennom skoddehavet og ut på bygda, dra på eventyr i en gammel skog med små glimt av sola gjennom tåka, finne et forfallent bygg mellom de skjeggete trærne og lese radioprogram og tegneserier fra 1975 på veggene, stå midt på en åker og tenke at nå ser verden like ensformig ut som på månen eller kanskje Mars
