➤ Da Kari, Silje, Marita og Bjørn Tore hadde fri til å møtes på Mormors og spise boller etter et innfall dagen før. Bjørn Tore bestilte kaffe på tegnspråk, Silje kom inn med sykkelhjelmen i hånda rett fra jobb. Det er hverdagsgleder, det.
➤ Gråpus som kommer luntende bortover divanen på kjøkkenet og legger seg mykt på magen min når jeg hviler middag.
➤ Å lage middag sammen med venner. Skjære gulrøtter, hakke løk, diskutere hvor mye soyasaus som skal i woken. Og å skli lengre og lengre ned i sofaen etter at vi har spist, mens vi ser en episode av Black Mirror.
➤ Å ha venner som også synes det er en skikkelig god idé å dra på foredrag om «Hvor går språket?» en lørdagsformiddag. Nikke anerkjennende når Helene Uri og Sylfest Lomheim sukker over at folk ikke lenger veit forskjellen på da og når og oppildner seg over byråkratspråk og anglifisering av uttrykksmåter. Hvorfor i all verden snakke om shaming når man kan heller kan prate om å sette folk i skammekroken?
➤ Frosten i gresset som knaser under skoene mine om morgenen.
➤ At det eneste steder hvor busstoppet annonseres på trøndersk over høgtalerne er «Onsøybakkan», midt oppe i haugene mellom byen og Byneset.
➤ Stjerneskuddet over himmelen da jeg gikk over gårdsplassen i går kveld. Et raskt blaff i mørket. Halestøv etter Haleys komet.
LagreLagreLagreLagre