Follow:
Annet, Hverdagen

Å være bra nok

Kristine Graneng

Heisann! Akkurat nå sitter jeg og legger siste hånd på verket på foredraget mitt til i morra tidlig (les: pugger, pugger, pugger). Jeg gruer meg fremdeles skikkelig. Det er ikke så enkelt å være ganske sjenert og skulle stå foran folk man stort sett ikke kjenner og snakke om noe man ikke er helt overbevist om at man har kontroll på og det på et språk man definitivt ikke helt mestrer. Men i dag fikk jeg en sånn “hallo, Kristine, du er ikke så borte som du innimellom tror!”–beskjed i det foreleseren ga meg karakterene på semesteroppgavene mine, og jeg kunne puste lettet ut over enda noen studiepoeng i boks og attpåtil juble inni meg og smile bredt da jeg gikk ut av klasserommet.

Så nå skal jeg bare klare dette òg.

Riktignok skulle jeg ganske ofte ønske det ikke var nødvendig å få bekreftelse på at det jeg gjør er bra nok – på at jeg er bra nok. At jeg kunne slutte å stille spørsmålstegn ved ting jeg gjør eller lete etter tegn på at det er godkjent. Men nå er det en gang slik jeg er. Selv om jeg prøver å overbevise meg selv om at jeg faktisk er mer enn bra nok og at jeg jammen meg bør være fornøyd, så er det ikke så enkelt. Er usikkerheten noe man vokser av seg en gang? Våkner man en dag og oppdager at hammen er borte og innenfor lå en selvsikker versjon av seg selv? Tviler. Samtidig tror jeg ikke det bare er negativt å være litt usikker og spørrende. Den som spør får som regel bedre svar. Det handler bare om å lære seg når nok er nok.

Det var i grunn ikke dette jeg skulle skrive her, men slik ble det likevel, og nå skal jeg streke over tanker som er dette egentlig slikt man kan legge ut på nett? og dele det likevel. Samtidig har jeg lyst til å gjøre noe ekstra koselig. Jeg tenkte nemlig jeg kunne sende en av dere en liten Tysklandspakke med noen av favorittgreiene mine her nede. Skriv en kommentar på innlegget og gjerne fortell om noe dere er bra på med det samme, for det synes jeg man må gjøre innimellom. Hvis dere ikke vil, bare legg igjen et lite hei og fortell om noe som gjør dere glad – og husk å legg ved e-postadresse! Trekker en heldig utvalgt til helga!

Klem fra Kristine

Share on
Previous Post Next Post

Se også

  • Kjenner meg veldig igjen i tankegangen!

  • Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Som en mester i overtenking også, så hjelper ikke akkurat det. Men, du er flink! Husk det :-)

    Og, hmmm… hva jeg er bra på… å skrive? Eller så synes jeg at jeg er flink til å inkludere andre :-)

    Ha en finfin onsdag!

  • Og så glemte jeg så klart å si LYKKE TIL!

    • Kristine

      Takk, Carina! Og jeg synes det er så fint at du skriver! :D

  • Kjenner meg veldig igjen i dette. Føler ofte at jeg trenger en bekreftelse på at jeg er bra nok. Jeg tenker alltid at jeg ikke er bra nok fordi det finnes så mange som er bedre, men prøver å minne meg selv på at man ikke trenger å alltid være den beste i alt mulig.

    Lykke til med foredraget!

    • Kristine

      Takk! Og det er veldig sant – er litt stress å skulle konkurrere med 7,3 milliarder liksom. Da er man ganske sikker på å komme dårlig ut. :)

  • Kjenner meg igjen, jeg føler meg ofte usikker på det jeg gjør – også er det jo egentlig ikke så ille som jeg tror.

    Men noe jeg er flink på? Hm. Jeg er så dårlig på å finne ting jeg er flink på, haha. Men jeg er flink til å lytte, tror jeg!

    • Kristine

      Ja, det går som regel bedre enn man tror – bare så dumt at man finner ut det først etterpå og ikke mens man sitter og plager seg selv. Å lytte synes jeg er en av de beste egenskapene man kan ha <3

  • Enig, enig, enig! Håper (og tipper) foredraget ditt gikk bra, Kristine.

    Jeg tror jeg er flink til å se det gode i andre. Som oftest gjør jeg det. Med varierende utfall, selvfølgelig. Men synes det er en god egenskap.

    • Kristine

      Det synes jeg også definitivt at er en god egenskap, Hanne! :)

  • Slenger meg på jeg, selv om det er litt sent :)

    Håper at gikk bra med fremleggelsen! Jeg kjenner meg veldig igjen i den tankegangen, særlig har jeg litt lett for å tro at andre mennesker ikke er fornøyd med ting jeg gjør, at det ikke er bra nok, uten at noen har sagt noe. Derfor har jeg bestemt meg for å være flinkere til å enten bare tenke at de nok sier i fra om noe er helt krise, eller rett og slett spørre. Forløpig har det virka ganske bra!

    Tror det henger litt sammen med at jeg er ganske ops på hvordan folk rundt meg har det, så jeg er nok god på å passe på at de rundt meg har det bra/ ta hensyn hvis det er noen som har det litt kjipt :)

    • Mente slenger meg på med en kommentar, trekningen antagelig jeg er over :)