Kroppen skrek etter fri og frisk luft hele forrige uke. Da lørdag endelig kom, var det bare én ting å gjøre: snøre joggeskoene, pakke sekken og komme seg ut. Jeg satte meg på t-banen opp til Sognsvann, og plutselig lå den der. Nordmarka, uutforska og fremmed.
Petter var heldigvis med som kjentmann igjen da. Det er så kjekt å ha venner her som kan ta meg til steder jeg sikkert ikke hadde oppdaga om jeg hadde skulle klart meg på egenhånd. Vi gikk opp til Vettakollen, som må være Oslos svar på Våttakammen, med den samme formidable utsikten, selv om det er en helt annen by.
Også fant vi blåbær på veien – og jeg var tvers igjennom lykkelig.
3 kommentarer til “Vettakollen, 419 moh.”
Elsker fargene.
Å, så fine bilder, og for et deilig avbrekk! Det blir jo ikke så mye bedre enn frisk luft, grønne omgivelser, godt selskap og solvarme blåbær!
Åh, for noen nydelige bilder av et fint turområde!