• Hvem skulle tro at grønnsaker var så vanskelig å få til? Jeg sådde jo i starten av april: squash og knutekål og grønnkål og tomater. Men mens tomatene hele tiden har stått trygt i vinduskarmen inne (og nå blomstrer de!), møtte resten av plantene en brå slutt da jeg satte dem ut for å herdes for noen uker siden. I fjor prøvde jeg å plante dem direkte ut – det gikk jo heller ikke så bra – så i år tenkte jeg at jeg skulle være flink og sørge for at de fikk vende seg til livet ute en stund før de skulle ned i jorda. En morgen satte jeg dem ut før jeg dro på jobb, og jeg kom tilbake til triste, slappe planter som hadde fått en skikkelig knekk i trøndervinden og slett ikke var til å redde.

    Kjøkkenhagen

    Så da mamma, min reddende hageengel, kom på besøk forrige uke var det kjærkomment, både for meg og grønnsakshagen. Vi har jo tre hjemmesnekra kasser som sto ferdig fylte med jord. La oss ta en titt på hva som er i dem.

    Mamma i kjøkkenhagen

    I den øverste hadde jeg allerede sådd litt før mamma kom: reddik, grønnkål og fennikel som så vidt hadde tittet opp forrige uke. I tillegg hadde mamma med en squashplante som var en god del sprekere enn den som hadde klart seg best av mine (den stakkarslige saken dere ser nederst i bildet).

    Squashfrø

    Også sådde vi noen squashfrø til. Jeg er så spent på om disse spirer etter hvert!

    Purre

    I den midterste kassen har vi knutekål, purre som vi har fått av naboen, og spinat. Mamma kom dessuten med ruccolafrø. Det beste med hele kvelden var da mamma rota i jorda for å gjøre klart til såing og fant et spaghettigresskarfrø jeg hadde satt ned uten egentlig noe håp om at de skulle bli noe av. Fra det lille frøet stakk det ut en liten spire! Kanskje blir det gresskar i hagen i år likevel.

    Lavendel

    I den nederste kassen er det meste planter vi har kjøpt på hagesenteret. På den ene siden er det sitronmelisse og lavendel. Jeg lurte også på om jeg skulle sette grønnkålen her, men den fikk bo et annet sted.

    Koriander

    I stedet satte vi korianderen som har vokst i kjøkkenvinduet ut her. En ganske puslete sak, men vi får se om den kommer seg i løpet av sommeren.

    Jordbær

    På den andre siden er det jordbær. Det går jo ikke an å ha en kjøkkenhage uten jordbær! Vi kjøpte ti planter korona og kaller det et forsøk, en forsiktig start, for jordbær kan det jo ikke bli nok av.

    Det var altså det som finnes i kassene våre til nå. Det er fint å se at det går an å få til noe, selv om det ikke alltid går helt som tenkt. I helga kom dessuten regnet – også kjærkomment – og frøene spirer i vei. Jeg tenker vi får ta en ny oppdatering neste uke, om dere er interesserte, for snart begynner de små spirene å se ut som faktiske planter.

    Hagen

    LagreLagreLagreLagreLagreLagre


  • Inneholder reklame for eget foretak

    Det er så herlig å våkne til solflekker i ansiktet og fuglekvitter som strømmer inn gjennom et åpent soveromsvindu. I dag er det en fugl som er særlig høylydt. Det høres ut som om de snakker med hverandre. Kanskje er det svalene som har bygd reir i siloen. Eller en enslig spurv ute i solbærbuskene som prøver å finne seg en venn. Koselig er det i hvert fall.

    Hagen

    Forrige søndag hadde vi besøk av Aksel, lillebror. Som de fleste andre som er på besøk om dagen, ble han dratt med ut i hagen for å arbeide. Pallekarmene har blitt et skikkelig samarbeidsprosjekt: Ida og jeg snekra, broren til Petter hjalp meg med å vende jorda og få dem på plass. Denne dagen fylte Petter på med jord og talle – blanding av gammel skit og halm fra fjøset som gir jorda ekstra næring – og vi luka ut ugresset som lurte seg med og gjorde jorda klar for såing.

    Når det blir noe å høste, må jeg invitere alle på en skikkelig takk for hjelpa-fest.

    Hagen

    Hagen

    Gråpus hjalp selvsagt også til.

    Aksel og Gråpus

    Men aller mest distraherte han arbeidshjelpa mi.

    Aksel og Svartkatta

    Vi har jo to katter her på gården: ei grå og ei svart. Svartkatta er ikke like mye å se her, aller mest fordi han – i motsetningen til Gråpus – aldri ligger noe særlig i ro. Men på søndag var han også innom for å se hva som foregikk.

    Gråpus

    Og her er Gråpus i sin aller beste positur.

    I disse dager er det forresten ett år siden jeg oppretta mitt eget lille foretak. Da la jeg ut et innlegg på facebook og spurte om noen hadde behov for en fotograf. Siden da har jeg vært så heldig å få ta mange bilder av fine folk (og dyr). Så, for å feire 1-årsdagen for Kristine Graneng EF litt – for feires det som feires kan – og som en takk til dere som følger med, trekker jeg en som får et print av ett av favorittbildene mine. For å være med i trekninga, skriver dere en kommentar med hvilket bilde dere ønsker dere på dette innlegget på facebook. Der finner dere også de fire bildene dere kan velge mellom.

    Ønsker dere alle en flott maisøndag!

    LagreLagre


  • Plommetre

    Plommetre

    Det tok bare noen dager fra den første antydning til knopper på bjørketrærne til de sto og skimra grønt langs alle åkerkantene. Plutselig var blomstene på plommetrærne sprunget ut og gresset langt nok til å kjøre ut gressklipperen for første gang i år. Jeg kan liksom ikke slutte å prate om hvor fint det er med våren. Når jeg tenker at nå! nå må da våren ha nådd høydepunktet, dukker det plutselig opp en tusenfryd i plena ute ved tørkestativet. Sånn kiling i magen av alt dette grønne!

    Hagen

    Fridagene har jo også kommet på løpende snor nå i mai, de fleste med tjue pluss og sol. Mai er god når man jobber og kan ta fri med god samvittighet. De siste ukene har det betydd masse tid til å pusle ute i hagen. Det er en fin flekk bak huset fra før av – der står plommetreet, bringebær og solbærbusker. Her drømmer jeg dessuten om en benk å drikke en kaffekopp i morgensola på, med blomstrende busker og humlesurr og fuglekvitter. Rhododendron og roser og snøballtre.

    Men vi starter i det små, én ting om gangen. Petter slo ned ei rad med bringebær en kveld for å gjøre plass til pallekarmene mine. Jeg og Ida snekra dem sammen av gammel bordkledning fra kårstua på gården. Nå har jeg fylt dem med jord, frø og noen planter. Skal vise senere!

    Hangersletta

    Det er ikke bare nede i hagen det skjer mye om dagen. Jeg går oppover bakkene, mot skogen, så ofte jeg kan. Utsikten fra toppen av bakken blir jeg aldri lei av, særlig ikke på milde vårkvelder når lyset ligger så mykt innover fjorden, som slør over fjellene innover, og småfuglene synger i skogen

    Hvitveis

    når hvitveisen lyser opp i skogskanten,

    Våronn

    og naboene er i full gang med å få kornet i jorda.

    Nå skal jeg ut og gå i skogen igjen. Kanskje finner jeg enda noe nytt som har våknet fra vinterdvalen. Ønsker dere alle en flott vårkveld!

    LagreLagre


  • Nå lukter det våronn overalt. Et hint av tørr jord og frau i den milde vårlufta.

    Den første sommerdagen kom i går. Klokka ni satt vi ute ved trappa og spiste kroneis i bare bein mens sola var i ferd med å forsvinne ned bak fjøstaket. Jeg hadde nettopp satt fra meg riva etter å ha raka sammen det tørre, knitrende løvet fra i høst i små hauger bak i hagen. Petter og Einar var varme etter en lang dag i traktoren. De jobber nesten døgnet rundt nå. Pløyer, gjødsler, harver, plukker stein. Skrur på utstyr. Så mye som må gjøres for å få de frøene i jorda som skal bli til gyldne kornaks i høst.

    Hvitveis

    I dag skal jeg ha min egen lille våronn i hagen. Det er snart tid for å få grønnsakene ut i ordentlig jord. Squashen har snart vokst seg ut av pottene sine igjen, og knutekålen skyter også fart. Dessuten ivrer jeg etter å så alle frøene som skal direkte ut. Reddiker og spinat og fennikel. Holder værmeldinga seg, ser det lovende ut for alt som skal spire og gro ute. Planen er å snekre noen pallekarmer selv av gamle planker vi har liggende. Det er et spennende prosjekt – sist gang jeg snekret noe var nok på barneskolen. Drømmen er å få noen som er like fine som Krickelin sine. Vi får se!

    LagreLagre


  • Våren kom til slutt. Bakken tiner og tørker opp, linerla danser rundt på gårdsplassen og vårblomstene spretter opp i bedene og grøftekantene. Hestehov, påskeliljer, snødråper og krokus – alt på én gang. I går så jeg til og med et teppe av hvitveis i veikanten da vi kjørte innover bygda.

    Squash

    I vinduskarmene spirer det også. 2. april sådde vi inne: squash, spaghettigresskar, knutekål, grønnkål og cherrytomater. Bare noen dager etter så squashen slik ut. Den skjøt opp av jorda! Hadde vel ligget klar og ventet på våren den også, som oss andre.

    Grønnsaker

    Squash

    Ti dager etter så det slik ut. Det er så spennende å følge med på hvordan det utvikler seg fra dag til dag, å se hvor ulikt tempo de vokser i. Tomatene så forsiktig, så forsiktig, mens squashen bare fortsatte å vokse seg ut av den lille jordflekken sin. Spaghettigresskarene, derimot, har vi ikke sett noe til. Jeg har så lyst til å få dem til, å gjenoppleve de kokte, trådete gresskarbitene vi spiste på kjøkkenet hjemme og hos besta med smør og salt på. Nå har jeg sådd en ny runde og krysser fingrene for at det går bedre.

    Squash

    I dag skal knutekålen, tomatene og grønnkålen få mer jord å boltre seg i. Squashen har flytta ut for lengst og fortsetter bare å vokse. Må da tro det går an å få til noen grønnsaker i år?

    LagreLagre