Kristine Graneng

  • Early may bank holiday

    Sefton Park, Liverpool

    Det er søndagsstemning i dag, selv om det er mandag. Early may bank holiday. Selv om ikke fridagene er de samme som røddagene i mai hjemme, finnes de her også. På jobb var jeg helt alene i dag. Det var småskummelt. Ute i hallen er det nifse hundehoder med djeveløyne gjemt i blomsterbordene. En kuriositet på en travel arbeidsdag – uhyggelig når det er mørkt og tomt i gangene.

    Det har vært litt tøft å komme tilbake til Liverpool. Jeg savner å være hjemme, selv når jeg får bilder fra Trøndelag av hvite plener og brøytekanter. Dagene etter at jeg kom hit var jeg dessuten så sliten, kjente hvordan stresset satt i kroppen. Det er ikke så enkelt å komme seg ut av det bestandig – i hvert fall ikke når man bor midt i en by, langt unna skogsstier og gode klemmer, sånt som vanligvis hjelper. Noen ganger må man bare la det ta litt tid. Men etter ei helg med oppdagelsesferd i parker og yatzy på kafé, så føles det mye bedre.

    Nå begynner eventyrlysten å vende tilbake. Lørdag kveld bestilte jeg togbilletter til Oxford. Rett etterpå gikk jeg og så Tolkien på kino. Filmen var aller mest krig og store følelser, men innimellom var det universitetsliv og språknerding. Jeg ble ikke noe mindre gira på å reise av det. Jeg skal dit mot slutten av måneden for en jobbavtale, men har passet på så det blir tid til annet også. Nå googler jeg kafeer i Oxford og innspillingssteder fra Harry Potter og drømmer meg bort.

    Og vet dere hva annet som har vært fint den siste uka? Grønne trær mot uværsblå himmel. Unger som lærer seg å sykle. Å legge opp til et nytt strikkeprosjekt på pinnene, et sånt som omtrent går av seg selv. Og et kort i postkassen med bilde av et spansk slott. Håper dere får ei fin uke, samme om det snør eller er like grønt som her!

  • Sommerdager i april

    I kveld skulle jeg egentlig vært på plass på hybelen min i mursteinsbygget i Liverpool. I stedet har jeg nettopp gått kveldstur i skogen og sett solnedgangen over Trondheimsfjorden. Flyet mitt i dag ble kansellert på grunn av streiken, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med at jeg får være hjemme noen dager til for å stelle litt mer med hagen og meg selv. Disse tre ukene har gått så fort at jeg ikke helt har rukket å lande, men nå, nå er jeg her. Da er det godt å ha en dag eller to til.

    Denne uka har vært en sånn fin blanding av spennende jobb og å treffe igjen venner. Jeg har mysa mot morgensola mens jeg har venta på at tevannet skulle koke og hatt på meg hvite tøysko før jeg har hasta til bussen og ikke kommet hjem før sent på kveld. Jeg var helt utkjørt da jeg landa på sofaen på fredag, men samtidig så lykkelig.

    Trondheim

    Det har vært fint med en påminnelse om hvor koselig Trondheim kan være. Trondheim er en sånn by der man helt tilfeldig kan møte på en bestevenn som er ute og spiser is klokka halv ni om kvelden i ullgenser. Eller som man kan gå rundt på en liten time sammen med en kollega mens man peker ut alle favorittsteder og samtidig oppdager noen nye som har kommet til.

    Frimurerlosjen, Trondheim

    En ettermiddag var jeg på debatt på Litteraturhuset om demokrati i Europa, en annen var jeg for første gang på brygga utenfor Den gode nabo og duppa på Nidelva mens jeg drakk en øl i bare t-skjorte. Herlig!

    Svartkatta i grønnsakskassene

    Men i helga var det veldig godt å være tilbake til bygdelivet. Jeg gjorde grønnsakskassene klare for sesongen (den første oppdateringen fra årets grønnsaksprosjekt kommer snart) med hjelp fra Svartkatta. Han er aller best på å være et forbilledlig eksempel på hvordan man skal være en ordentlig livsnyter.

    Skogen

    Og slik har jeg altså avslutta den siste fulle uka i april. Med solnedgangen i varme pasteller og bjørka som er på sitt mest neongrønne nå. I morgen skal jeg sitte ved kjøkkenbordet og jobbe, så noen flere frø i hagen og se om jeg finner et fly som vil ta meg med tilbake til England i løpet av de neste dagene.

  • Våronn og bjørkesprett

    Hangersletta

    Tenk å være så heldig å få oppleve våren to ganger i løpet av et år! Våren i England kom som ved et fingerknips. Fra den ene dagen til den andre blomstra magnoliaen og kirsebærtrærne. Våren på Byneset er litt langsommere, men likevel forandrer den omgivelsene så fort at jeg er sikker på at man kan se det om man setter seg ned og følger med. Grønt gress som vokser opp opp blant de visne stråene fra i fjor. Løvet som folder seg ut.

    Da jeg kom tilbake fra Liverpool, var det minusgrader og grått. Da jeg kom tilbake fra påskeferien var alt i ferd med å bli grønt og hvitveisen lyste i veikanten. Petter er i gang med våronna. Nå står de lodne seljene og lyser mot nypløyd jord. Og i løpet av denne siste uka, som har vært mer som en midtnorsk sommer, har bjørka sprettet og solbærbuskene har fått blader og de siste påskeliljene er i ferd med å folde seg ut.

    Rådyr

    Mandag våkna jeg tidlig av sola inn på soverommet. Oppe i bakken sto det to rådyr og beita. Etter det har jeg ikke sett dem – det begynner vel å bli nok av mat i skogen nå som snøen og isen er borte. Så fort det er nok gress å ta av, skal kyrne løpe rundt her ute. Det er noe av det beste som skjer i løpet av våren – våryre kyr som endelig slipper ut etter en lang vinter. Jeg har sagt til Petter at han må sende meg en filmsnutt når det skjer. Slik så det ut i fjor.

    Byneset

    Når jeg kommer tilbake i juli, vil alt dette være grønt. Grønne, bølgende byggåkrer og grønne løvtrær. Og kanskje finnes det noen markjordbær og blåbær innimellom. Slik en luksus det er å bo så tett på naturen!

    Byneset

  • En norsk påskeklisjé

    Påske

    God påske!

    Nå har jeg vært hjemme i Norge i nesten to uker. Det føles som om jeg har vært her bestandig (bortsett fra at jeg fremdeles ser i feil retning når jeg skal gå over veien og at alle avtalene mine den kommende uka ligger en time for seint i kalenderen fordi jeg la dem inn med engelsk tid). Det er så godt å være hjemme – klemme på folk i stedet for å høre dem som skurrete stemmer i telefonen og å pusle med ting i huset og hagen. Dessuten trengte jeg å puste inn ren vårluft, gå i skogen og kjenne gress og mose under føttene nå. Det finnes litt for lite av det i Liverpool.

    I går kom jeg hjem fra en skikkelig påskeferie. Bakglatte ski i fjellet, pølser i lompe, eggjakt, og timer i bilkø. Vi har stort sett alltid feira påske hjemme ved kysten, med bål i fjæra og helt uten snø. Oppskriften på påske hos oss har stort sett vært bål- og sjølukt, rebusløp og smågodt, men den norske påskeklisjéen er heller ikke så verst. Mangla bare Nesbø og et lammelår, så hadde den vært komplett i år.

    Karse og eggerøre

    Akkurat nå sitter jeg ved kjøkkenbordet, har fylt tekanna og skal forberede en presentasjon til i morgen. Ute skinner sola og i ettermiddag skal jeg gjøre hagen vårklar, selv om den allerede er godt i gang med det selv. Det er meldt strålende vær den neste tida, så da lover det godt for frøene som skal i jorda. Nå runder jeg av her med ei lista over fine ting fra de to siste ukene.

    – Utsikten jeg har hver morgen når jeg slår opp øynene her hjemme. Fjorden, som har vært blikkstille den siste uka, og fjellene som blir mindre og mindre hvite for hver dag som går.

    – Hvor modig jeg følte meg da jeg gikk hjem til hybelen i Liverpool mandagen før jeg dro hjem, etter å ha sett mitt livs andre skrekkfilm på kino.

    – Å kjøpe tulipaner på Drivstua på vei hjem fra jobb fredagen før palmehelga.

    – Karse på eggerøra.

    – Den årlige viltmiddagen hos svigerfamilien, med høstens fuglefangst og jeg som sliter med å skjønne hvilken fugl jeg egentlig spiser.

    – Terry’s Chocolate Orange.

    – Svartkatta som legger seg i fotenden når jeg tar en pustepause på sofaen etter jobb.

     

    Ønsker dere alle en flott andre påskedag!

  • Earl Grey og gulltorn

    Victoria Gallery & Museum, Liverpool

    – Søndag i byen en tidlig formiddag. Drikke ei stor kanne Earl Grey i en nesten tom kafé, skrive ferdig et avsnitt eller to, før jeg kjøper lunsj på butikken ved siden av og går ned til hagen nedenfor katedralen, den lille delen med store trær og trimmede hekker som ligger bortgjemt. Der er det to benker: én til ei som sitter og skriver under et buskete grønt tre – og én til meg.

    Edinburgh Castle

    – Togturen nordover. Stemmen over høgtaleren som annonserte holdestedene med liksom-fransk aksent («Welcome to sunny Prestååån»). Snødekte fjell og grønne enger side om side. Saueflokker med bittesmå lam. Og de skinnende gulltornbuskene langs togskinner og bekkefar på vei inn til Edinburgh.

    – Kaffepauser som blir lengre enn man egentlig hadde tenkt.

    Liverpool

    – Å bo med folk som kan forklare en forskremt nordmann som bare skulle kjøpe et glass pesto hvorfor det er så mange fulle folk mellom hyllene på Salisbury en tidlig lørdag kveld. I går var det Grand National, et hesteløp som arrangeres her i Liverpool hvert år. Det er visst en institusjon – om man bare skal vedde én gang i livet, så er det i Grand National. (Og om man skal kle seg i finstasen og drikke litt ekstra gin, så går visst også det an når det er Grand National.)