Kristine Graneng

  • 17. mai-toget på Haugan Nordre

    På torsdag vaia de norske flaggene bortover sletta i lett bris, og vi bestemte oss for å slippe kyrne ut på beitet. Etter å ha fiksa gjerdet – lappa strengen der elgen har deisa gjennom i løpet av vinteren og slått staur på plass – dro Petter fra slåen. Ut kom de – byksende bortover beitet med hopp og sprett og voldsomme kast etter noen lange måneder inne. Ut til gress som allerede hadde rukket å bli både ordentlig grønt og høyt, til frisk luft og masse tumleplass. Å slippe kyrne ut på beitet er noe av det fineste som skjer på gården i løpet av året.

    Om dere vil se dem i aksjon, filmet jeg et klipp fra da toget gikk ut fjøsdøra som ligger på facebook-siden min. De tok ikke lang tid før de slo seg til ro der ute. Nå ser jeg kyrne ligge og sløve oppi bakken hver morgen når jeg står på badet.

    LagreLagre

    LagreLagre

  • April

    April. Denne måneden fløy forbi óg. En dag var det snøstorm, en annen solbrillevær, og innimellom jobb og alle prosjekter hjemme var det plass til mye fint. Som å ta bilder en ettermiddag på festningen, med skikkelig hålke, men akkurat passe med sol som sivet ned mellom snøbyger og gråvær. Som å spise middag på Tulla Fischer alene før teateret. Bare jeg og folk jeg ikke kjenner som drakk årets første utepils eller bare satt der med tepper i fanget og solbriller, mysende mot vårlyset. Eller som å ringe Ida og si «Hallo! Blir du med på is?» og like etter sitte ved Nidelva på ei brygge der ettermiddagssola akkurat nådde fram.

    En kveld i slutten av måneden da sola var i ferd med å gå ned, sto jeg og vanna plantene i stuevinduet, så opp og fikk øye på en stor elg oppe i åkerkanten. Det har vært så mange dyr der oppe den siste måneden. Særlig er det rådyrene som har trukket ned fra skogen for å finne mat. De er så mange i år. En gang telte vi hele elleve dyr som sto spredt mellom snøflekkene og beita.

    Elg

    Elg

    Elg

    Jeg hoppa i støvlene og sprang ut med kamera for å hilse på. Så sto vi og så på hverandre en god stund på trygg avstand, før den langa ut bortover åkeren.

    Haugan

    Byneset

    Nå er de tilbake til å gjemme seg i skogen, men så snart gresset har vokst seg langt nok, kommer det nye, beitende dyr oppover bakkene. For nå er det mai – og vår på alvor!

    LagreLagre

    LagreLagre

    LagreLagre

    LagreLagre

    LagreLagre

  • Første mai på Saga

    Skog

    God første mai på etterskudd! Selv om det er en masse paroler jeg gjerne skulle gått under, ble det nærmeste vi kom å gå i tog i går det elgtråkket vi fulgte gjennom skogen. Vi hoppa over bekker og over knudrete beitemarker, bort til den gamle saga. Der hadde idrettslaget samla nabolaget til kaffe og vafler og loddtrekning. Loddene måtte vi putte i bukselommene så de ikke skulle flagre bort i den sure vårvinden – men det begynte i hvert fall ikke å regne. Og da sola brøt gjennom skyene noen små sekunder var det noen som sa «det er dette vi kommer til å huske neste år».

    Det var til og med to kopplam som spratt rundt. Det kan man ikke bli annet enn glad av!

    Elg i skogen

    Beitet

    Beitet

    Beitet

    Beitet

    Beitet

    Beitet

    Beitet

    LagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagre

    LagreLagre

  • Påska som kom og gikk og tok med seg våren

    Jeg kom hjem like før åtte i kveld – det føltes som om klokka så vidt hadde passert fem. Himmelen var lysegrå bak snøen som lavet ned, tung og bløt, og la seg som vanndråper på brillene mine. Vinden kom i kalde drag. Det er en trøst at kveldene er så mye lysere nå, men bortsett fra det og tulipanene som henger med hodet på kjøkkenbordet er det lite som tyder på at påska nettopp var over.

    Det er april, men våren lar vente på seg.

    Frokost

    Men påska kom og gikk med et hint av bare veier og grønne knopper, og med et løfte om at våren er her snart. Sola varma hele uka. Jeg kunne lese bok til frokost i lyset fra kjøkkenvinduet, vi spilte Settlers og spiste kanelsnurrer hele palmesøndagen. Den første halvdelen av påskeuka jobba jeg ved kjøkkenbordet, men i timene midt på dagen var det ikke annet jeg kunne gjøre enn å dra ned til sjøen med Petter for å sitte i solveggen, drikke kakao og svare på den lange påskequizen i Morgenbladet.

    Lysøysundet

    Lysøysundet

    Onsdag ettermiddag tok jeg båten utover fjorden. Til heimbygda mi. Bestefar henta meg på kaia, oppdaterte meg på siste nytt om tjelden i fjæra og ærfuglhusene han har snekra mens vi kjørte utover. Og i dagene som fulgte gikk jeg turer med en appelsin bulende i bukselomma, fant meg en topp å titte ut fra mens jeg skrelte den og ble gul på fingertuppene. Så på søskenbarna mine som skøyta på isdammen på åkeren. Lånte bil om kveldene for å besøke venner som har kjøpt seg nytt hus og venner som bare var på besøk. Lå på sofaen og så på Collateral, én episode om dagen, og spiste marsipan.

    Lysøysundet

    Skøyter

    Men så var det tilbake til hverdagen og vinteren: Hallo, våren? Hvor blir du av?

    LagreLagre

    LagreLagre

  • Vårglade tulipaner

    Tulipaner

    I skrivende stund ligger Gråpus som en ball i fanget mitt, klokka er halv ni og himmelen er fremdeles lyserosa. Det er vår ute og påskestemning inne. Tulipanbuketten jeg kjøpte på fredag for å feire at jeg har tatt den siste dosen av HPV-vaksina, at jeg har jobb de neste fire årene og at det snart er påskeferie står på kjøkkenbordet og ser omtrent like vårglad ut som jeg føler meg.

    Jeg skal jobbe noen dager enda, men kontoret mitt er her hjemme. Det er ikke så verst når jeg har nykverna kaffe i kjøkkenskapet, kanelsnurrer i brødboksen og sola titter inn gjennom vinduet utpå ettermiddagen. Og så blir det ferie: dager til ende med terningspill, gamle venner, lesing i solveggen og påskekrim! Dette skal bli ei fin siste uke i mars.

    Gråpus

     

    LagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagre