Kristine Graneng

Kari som inviterte på fiskesuppe før vi dro bort på Sellanraa for å høre på vennene våre fra videregående som heldigvis aldri slutta å synge.

Bjørn Tore og Send in the clowns.

Finværshelga da jeg var hjemme i Lysøysundet. Jeg og Dagfinn gikk tur med tante og onkel langs veien som slynger seg mellom åkrene og svabergene, og plutselig begynte det å regne fra klar himmel. Ikke ei sky i sikte – bare regnbuen som strakk seg over et helblått lerret.

Ponniene hos naboene i Lysøysundet.

Å høre Tyskland-Mexico i bilen med lillebror mens vi tok ferga over Trondheimsfjorden.

Å lade opp til fotball-VM med morgenkaffen på trappa.

Å endelig få til en helgetur med lillesøster før ho ble ferdig på videregående og flytta fra internatet

Den første reddiken, perfekt rund og rød

Kveldssola som skinner inn soveromsvinduet før den siger ned bak fjøstaket

Å våkne dagen etter et fantastisk fint bryllup, med gnagsår på alle tærne etter nye pensko, men gi litt blaffen og springe opp haugen til sauene likevel

Så ble det juni, selv om det allerede har føltes som juli i flere uker nå. Det er så tørt oppe i bakkene at kyrne virvler opp støvskyer hver gang de beveger seg. Sommerblomstene spretter opp én etter én: skogstorkenebb, sankthansblomst og enghumleblom. I år er det som om vi bare hopper fra vinter til sommer, ingen overganger.

Men det har jo også betydd en fantastisk mai, selv om den har fått meg til å lengte etter sommerferie og dager der jeg kan ligge våken ei stund i senga og tenke hm, hva skal jeg ta meg til i dag? Det blir snart – hvis juni blir like fin som den måneden som var, kommer sommerferien til å være her på et øyeblikk.

Og apropos øyeblikk: Her kommer et knippe fra mai, foreviget gjennom mobillinsa.

Morgener på busstoppen i Ilaparken. Jeg skifter buss der på vei til jobb, og noen dager får jeg noen minutter til å høre vannet klukke i fontenen før arbeidsdagen starter.

Å stikke innom biblioteket på vei hjem når bjørka nettopp har sprettet og gatene er vasket rene av det første varme regnet. Nå tenker jeg ah, er det slik regn ser ut, for jeg tror nesten ikke vi har sett regn siden.

Ettermiddagstur i Estenstadmarka med jobben. Jeg var turleder uten helt å vite hvor vi skulle gå, men vi fant frem til Burmaklippen og utsikten over Dragvoll og alle åkrene. Burmaklippen er Estenstadmarkas svar på Prekestolen. Kanskje ikke like høyt oppe, men høyt nok.

Og ettermiddagsturer i skogen hjemme.

Mitt nye favorittsted for lørdagsutflukter: Ekra hagesenter. Man tar en avstikker fra alt veiarbeidet og rundkjøringene på Klett, utenfor byen, og så står man plutselig midt oppe i et blomsterhav. Ble ekstra glad da jeg fant løvemunn – hadde nesten glemt den blomsten! Da jeg var lita, hadde mamma blomsterutsalg i veksthuset på gården, og jeg hadde ordnet med løvemunnene (innbiller jeg meg i hvert fall, men sånn i retrospekt er det vel mamma som sørget for at de faktisk ble noe av). Må vel få plass til noen løvemunner i hagen etter hvert, men hittil er det mye annet spennende som har fått bli med hjem fra Ekra.

Blomster blir det aldri helt nok av. I begynnelsen av måneden sto det hvitveis i den lille glassmugga på kjøkkenbordet. Så ble de byttet ut bekkeblom. Nå er det valmuer som står og blomster i gult og oransje. Det er fullt av dem ute i hagen, men jammen er det fint å få ha noen inne også!

LagreLagre