• Mandag!
    Det feirer vi med sånt som var fint i uke 37.

    Tåke

    ▻ Bjørka som gulner innimellom alle trærne som enda tviholder på grønnfargen.

    ▻ Å springe så fort jeg klarer mens Lady Gaga synger Born this way. Søleflekker oppover leggene og håret som løsner fra hestehalen, men hvem bryr seg.

    Operasjon Sjølvdisiplin

    ▻ Å lese ei hel bok i ett strekk en ettermiddag.

    ▻ En ny tekopp som er rødoransje og akkurat stor nok.

    ▻ Språkteigen på radioen mens jeg gjør meg klar for dagen, sipper kaffe og hører om historiene bak fisefin og gulrøtter.

    Plommer

    ▻ Døyve skuffelsen med plommeslang før jobb en blåblå-tirsdag. Å klatre opp i treet i kjole og kåpe, strekke meg etter de store og modne som henger øverst, lengst borte, mens disen ligger over fjorden og skinner som gull i morgensola.

    ▻ Gråpus som klatrer opp i treet sammen med meg, får greinene til å riste så plommene ramler ned.

    Bjørn Tore. <3 

    LagreLagreLagreLagreLagreLagre


  • Saueleiting

    Jeg fikk gjøre noe av det fineste jeg kan tenke meg en lørdag for ikke lenge sida. Jeg elsker jo å gå i skogen, høre på lydene av bekker som sildrer og vinden som bruser i trærne, kjenne mosen som demper skrittene, leite etter spor på bakken og krype over greiner. Og jeg elsker sauer, med den myke ulla og de pussige, mysende ansiktene.

    Så da jeg fikk være med på saueleiting, da var jeg lykkelig.

    Saueleiting

    Petter gikk tidlig i fjøset mens jeg pusla trøtt rundt på kjøkkenet. Fylte te på termosen, skar brødskiver. Så kjørte vi nordover da kyrne var melka og kalvene fôra, opp til der ekstrafamilien til Petter har sauer på beite i sommerhalvåret. Når høsten kommer er det på tide å samle dem igjen. Vi fikk bålkaffe da vi kom fram til vollen, så på kart og planla hvor vi skulle legge ruta. Noen av sauene har radiobjeller, vises som små merker på kartet. I en av dalene som fortsatte innover fra utgangspunktet vårt, skulle det være noen sauer i følge kartet. Dit gikk vi. Petter bar meg på ryggen over bekken, mens jeg kløp tak i turskoene hans så godt jeg kunne. Vi smøg oss gjennom tett skog, over tyttebærlyng og mose. Forbi gamle, skjeggete trær. Langs dalsida, opp og ned skråninger fulle av store, søte blåbær. Det fine med saueleiting, sånn utenom det å lete etter sau, er at det er helt ok å ta pauser – stoppe opp for å lytte etter den lyse klangen av bjellene som klinger når sauene beveger seg.

    Saueleiting

    Og til slutt fikk vi øye på dem gjennom ei glippe mellom trærne: ei søye og to lam som beita på den andre sida av dalen. Så fint å klatre nedover til klingelingeling, akkurat som i sangen bestemor brukte å synge for oss da vi var små. Sauene sprang først, Petter etter, og så jeg til slutt, tilbake til vollen der det venta blåbærpai og middag, trivelige folk og masse, masse sau, før vi tok enda en liten tur og fant en liten gjeng til vi skulle ta med oss hjem.

    Saueleiting

    Saueleiting

    Saueleiting

    Saueleiting

    Saueleiting

    Saueleiting

    Saueleiting

    Saueleiting

    Saueleiting

    Saueleiting

    Saueleiting

    Saueleiting

    LagreLagreLagreLagre

    LagreLagre


  • Uke 36

     

    Forrige uke gjorde livet noen små rundkast igjen. Jeg skreiv jo at jeg skulle jobbe i ei halvstilling i høst, men så fikk jeg tilbud om å jobbe heltid på NTNU de neste månedene. Onsdag begynte jeg for fullt, og jeg føler meg så heldig som kan gå på arbeid, bidra med noe og lære noe nytt hver dag. Så godt når ting ordner seg, selv om overgangen er stor fra å være helt fri til å bare ha noen timer ledig om kveldene. Høsten er dessuten så fin nå, med milde pastellmorgener og varme ettermiddager. Håper den blir sånn ei stund til, før man må bøte på kalde og mørke morgener og ettermiddager med stearinlys og fyr i ovnen.

    Også gjør jeg en liten avstikker: Det er jo valgdagen i dag! Jeg tenker ikke å skrive om partipolitikk, selv om det gjerne kunne ha vært mer snakk om dét og mindre snakk om meningsmålinger og samarbeid og personer i denne valgkampen. Men jeg har så lyst til å si noe om hvorfor man skal stemme. Hva det betyr å putte den stemmeseddelen i urna. Valget hvert fjerde år er den beste muligheten de fleste av oss har til å ha en direkte makt over hvordan samfunnet vårt skal være – du kan være med og bestemme! De få minuttene du bruker på å gå inn i avlukket, velge deg en stemmeseddel og få den stempla kan få betydning for mange, mange år framover. Jeg forhåndsstemte forrige mandag for mindre forskjeller i hele landet, for mer tillit og varme i samfunnet, for en skole som rommer alle elever og for grønnere politikk. Om du enda er usikker på hvem du skal stemme på, tenk på hvem som er enig med deg i det du bryr deg aller mest om og putt stemmeseddelen i urna. Det betyr noe!

     

    Uke 36

     

    Også noen fine øyeblikk fra uke 36:

    ▻ Gleden over å finne den første modne plomma på treet i hagen.

    ▻ Ferske gulrøtter i sekken hver dag.

    ▻ Når det knekker en kvist inne i skogen og jeg holder pusten for å høre om det er noe der.

    ▻ Morgenen da månen hang stor, hvit og rund over Orkanger .

    ▻ Sushi en fredags ettermiddag på vei til konfirmasjon.

    ▻ Gamle familiefilmer.

    ▻ Pasta med kantareller, hvitløk og god olivenolje.

    LagreLagreLagreLagre

    LagreLagreLagreLagre

    LagreLagre

    LagreLagre


  • God mandag!

    Hvordan har dere det? Uka mi kunne ikke ha starta bedre! Jeg har allerede drukket en kopp skikkelig god kaffe og lest to artikler, flytta kvigene på nytt beite og – *trommevirvel* – fiksa internett! Jeg har levd de siste ti åra i trua på at alle har tilgang på bredbånd nå til dags, med mindre du bor på ei hytte uten strøm langt ute i skogen, men slik er det visst ikke. Nå har vi i hvert fall skaffa mobilt bredbånd med god nok kapasitet til å gjøre det meste. Gleder meg sånn til å kunne jobbe hjemmefra og til å blogge mer regelmessig igjen. Og ikke minst gleder jeg meg til å se den siste episoden av Game of Thrones. Har vært kjempegira og kjemperedd for spoilere ei uke nå, men i kveld skjer det!

    Den siste uka har også vært så fin, med dager inne på biblioteket og dager ute i høstsola. Har en hel drøss bilder jeg har tatt med kameraet, men enn så lenge kommer noen glimt fra mobilen av noen av de fine små øyeblikkene jeg har satt ekstra pris på. Kan ikke dere dele noe av det fineste fra deres uke? Er så koselig å lese!

    Katt

    ▻ Dragvoll, som føles så rart når jeg egentlig er ferdig, med tusener av nye ansikter – for så å komme over noen kjente, først i kafeen, så på biblioteket.

    ▻ Gråpus som legger seg på brystet mitt og myser opp mot meg når jeg skal hvile middagshvil etter en lang dag på universitetet.

    ▻ Eplekaka til svigerbestemor, med vaniljekrem og epler som smelter til eplemos.

    Trondheim

    ▻ Billetter til Juleevangeliet på teateret. I fjor dro jeg alene, og det var så verdt det, selv om jeg sto mutters alene i pausen og sippet på en julebrus. Men i år blir vi to!

    ▻ Å gå gjennom mørke trondheimsgater med varme lys i vinduene etter en ettermiddag og kveld på Bakklandet.

    ▻ Anna som roper «Kristine!» og stopper meg når jeg er på vei over torget.

    ▻ Damer i lange, gule kåper.

    Bloody Foreigners

    ▻ De store stolene på biblioteket der man kan sitte med beina høyt og ei bok i fanget og titte opp fra sidene bare for å se fjorden ut gjennom vinduet.

    ▻ Når alle bussovergangene klaffer om morgenen.

    ▻ Å pusle sammen fotoalbum i 30-årsgave, tenke på årene som har gått og de som kommer. Og å møte en liten blid gutt for første gang, som også skal være del av minnene framover.

    Kattepus

    ▻ Tvillingpusene til svigerfar som er så utrolig snille.

    ▻ Tomatplanten jeg lurte på vi skulle kaste som plutselig har fått bittesmå tomater, små som grønne erter, men som blir større og større for hver dag, og kanskje rekker de akkurat å bli røde før det blir for kaldt.

    ▻ Jørgen som disputerte i bunad og tegna eviglange formler på tavla, akkurat som på film.

    ▻ Kurskveld hos «Katteetaten» om enkeltpersonsforetak. Og hvor fint det er å kunne være litt barnslig selv når man gjør sånne voksne ting som å finne ut av når man skal betale skatt.

    Sau i Trolla

    ▻ Sauene som går langs veien når jeg er på vei hjem fra jobb.

    LagreLagreLagreLagre


  • De første kalvene skulle komme midt i juli. Jeg lå halvvåken med spissede ører om natta, slik man sover når man skal stå opp tidlig og er redd for å forsove seg. Lytta etter rauting fra fjøset, venta på at de skulle si ifra om at nå skjer det. Men så kom de i grunn aldri midt på natta, helst sent på kvelden i det siste fjøsstellet eller om morgenen midt i melkinga. Små kalver med skrukkete neser, som napper i klærne og sutter på hendene dine når du prøver å klø dem bak øret.

    Det er noe av det fineste som skjer på gården – kalvinga. Men så mye spenning også, så mye som kan gå galt, særlig når kvigene, de som aldri har kalva før, skal ha kalv.

    En dag i sommer like etter middag satt vi inne mens det var lett regn i lufta ute, titta ut vinduet og fikk øye på ei kvige oppe på beitet som så ut som om ho var i ferd med å kalve. Men da vi kom ut, var ho ferdig, uten at det var spor av noen kalv noe sted. Vi saumfor beitet, leita i fjøset, men kalven var ingen steder. Så fikk vi øye på et spor i skråning ned fra beitet, Petter forsvant rundt hjørnet på garasjen nedenfor, gjennom det høye gresset med brennesler og tistler, og like etter ropte han: «Her er den!»

    Og der var den, en liten sprek kukalv som hadde dratt på utflukt alene, bare minutter etter at den hadde kommet til verden.

    Kalving

    Kalving

    Kalving

    Kalving

    Kalving

    Kalving

    Kalving

    Kalving