Kristine Graneng

Hei!

Det har regna to dager i strekk. På loftet der vi bor høres det ekstra godt, regndråpene som plasker i takrenna og sildrer nedover vindusflatene. I går kjørte vi gjennom regnet, pappa og kjæresten kom og plukka meg opp på Byneset, og det sto elg og rådyr og hjort på nesten hver eneste åkerlapp. I dag er jeg hjemme i Lysøysundet, havet ligger nesten helt stille og kornet står som gull utenfor vinduene. Skal snart rusle meg en tur ut og hilse på kvigene, før jeg skal drikke te og lese sakspapirer til kommunestyremøte i morra. En sånn fin og rolig mandag.

Uka som gikk var rimelig hektisk på gården. Det var silolegging fra morgen til sen kveld, selv om kveldene stadig blir mørkere. I tillegg kom det en og annen kalv innimellom. Lørdag var det plutselig en liten en som gikk ute på beitet, stabla seg opp på ustø føtter og leita etter melk. Og ei lita stund etter, var det enda en kalv som gikk rundt føttene på mora. En liten ekstrakalv, en tvilling.

Her er annet fint fra uka som var.

Jeg sådde vilt rundt meg med gulrotfrø i vår, i hvert fall så det slik ut etter hvert som de kom opp. Så jeg har tynna og tynna, først små røtter som kunne vært hva som helst, så noe lite som i hvert fall smakte som de skulle, og nå er de som må bort så store som dette. I høst skal jeg ha gulrot i matpakka hver dag.

Mandag plukka vi solbær, jeg og svigerbestemor som bor i huset over tunet, mens vinden ruska lett i buskene og uværet passerte forbi oss. Det gjør ofte det. Noen dager er det som om vi bor på en flekk med solskinn. Solbæra skal bli saft til vinteren, det skal visst holde forkjølelsen borte. Jeg veit ikke hva annet man kan bruke solbær til, bortsett fra gelé, men det er jeg ikke så fan av. Tips?

Nybakte kanelsnurrer, sitte i gyngestolen, strikke, drikke te og høre på høstmusikken. Jeg lasta ned spillelista mi en dag, og det er så mye god musikk jeg hadde glemt siden forrige høst. Hører på pianomusikk, seig blues og melankolsk britpop når det regner og blåser. Det siste tilskuddet er den nye singelen til Jonas Alaska. Gleder meg sånn til nytt album i oktober.

Bøker på biblioteket som står og venter på meg i hentehylla. Sånn luksus å sitte hjemme og trykke på reserver, også er de klare til jeg kommer. Nå har jeg en fin bunke bøker jeg skal lese i høst.

God mandag og god uke!

Sånne små saker som gjorde meg glad uka som var:

Tomatene som endelig ble modne. Det er ingenting som smaker som tomater som har fått henge helt til de er røde som klovneneser. Den første delte vi høytidelig og spiste hver vår del av. To fikk være med meg som niste på biblioteket en dag, mens resten ble søndagsfrokost. Avlinga ble ikke så stor, men synes det er fantastisk nok at de bittesmå frøene vi sådde rundt påske og som har bare har stått på kjøkkenbordet siden da kunne bli en neve tomater. Om vi har flaks, rekker det å komme noen tomater til før sesongen er over. Det blomstrer enda.

Små arbeidsoppgavene man kan glemme seg bort i. Tynne bringebærbuskene, luke i gulrotåkeren, renske blåbær.

Venninnene i byen som kommer utover til landet med ferske reker en ettermiddag og bare kjører seg litt bort på veien. Å snakke om sommeren, om jobb og økonomi, og om Berlinerpoplene til det blir mørkt ute. Sistnevnte må jeg vel lese snart, bare for å se om Ragde sitt bynesliv er det samme som mitt.

Å gå tur i lett regn i kveldinga, hoppe over søledammer og se etter frosker, plukke villbringebær som vokser langs veikanten, og slå av en prat med han som jogger forbi.

Fredagskveld. Steke kantarellene vi plukket tidligere på dagen raskt i panna med smør, spise dem på varme brødskiver og kjøre inn til byen for å se Dunkirk på kino. Jeg var livredd hele filmen, ventet bare på at bombene skulle slippes eller at noen skulle skyte, panikkspiste smarties og tviholdt i Petter. Men den var bra, altså. Virkelighetsnær, men ikke for brutal. (Også så fint å være på kino med Petter som kan forklare alt det jeg ikke skjønner etterpå.)

Å våkne til regn mot vinduet og bli liggende ei lita stund og bare lytte.

Utsikta ut kjøkkenvinduet en lørdagskveld når jeg er inne og danser til Beyoncé på stuegulvet. Like etter gikk en elg bort gjennom åkeren man ser gjennom vinduet på den andre siden av rommet. Uteliv på landet.

God mandag!

Jeg har tatt bussen inn til byen, kobla meg opp på nettet på biblioteket (å, som jeg savner bredbånd hjemme!), og sitter på Sellanraa, drikker kaffe og ser ut på grå Trondheimsgater og folk som går forbi med paraplyer og åpne jakker. Jeg sjekker innboksen hvert kvarter for e-poster jeg håper har godt nytt, skriver litt. Det er så fint med ei lita stund for seg selv innimellom, og det er noe spesielt med å være alene blant folk. Noen ganger er det enklere å konsentrere seg når verden rundt ikke er stille.

Håper dere får ei strålende uke med mange fine øyeblikk! Her kommer noen av mine fra uka som var.

▻ Det er hundedager. Svanene som stuper i tunet klarer ikke lenger å holde tritt med fluene. De summer oppunder taket i alle rom. Men i blant hender det seg at en og annen sommerfugl smetter inn vinduet også, flyr gjennom loftet vi bor på og lander i en vinduskarm, brer ut vingene og titter lengtende ut.

▻ Å spille kort ved kjøkkenbordet. Olsen, idiot, fem-kamp og krig.

▻ Jeg og Raja var badevakt en formiddag. Raja la seg på ryggen i sanda og tangen, rullet rundt og snuste omkring i sjøgresset. Jeg trakk hetta over hodet da regnskyllet satte inn, var streng og sa ikke lenger ut enn at dere kan stå. Jentene plaska ute i vannet og påsto hardnakka at det var varmt helt til de kom opp med blå lepper og hutra i håndklærne.

▻ Å kjøre opp til marka med Ida og hvert vårt soddspann for å plukke blåbær selv om det enda er litt tidlig. Ida, som redder meg fra monsterinsekter og lager pannekakerøre når vi kommer hjem.

▻ Og å lage pannekaker til middag en annen dag, med melk fra fjøset som er tykk med fløte, store hvite egg fra bygda og et stort glass selvplukka, nyrørte blåbær.

Hei dere! Hei august!

Uka som var tok jeg turen hjem til kysten. Hjem begynner å bli mer og mer diffust, men det er noe med havgapet og svabergene, det gamle treet på tunet, kvigene på sommerbeite og rådyrene som springer over ekra som alltid føles så trygt og som gjør at gården lengst ute på Trøndelagskysten alltid vil være hjemme så lenge jeg har noen som venter på meg der, selv om andre steder også begynner å føles mer som hjemme.

Uka som kommer er jeg tilbake på gården ved fjorden og prøver å ta inn over meg alt det august har å by på. Det er blåbær i skogen og bringebær i hagen. Snart spretter kantarellene opp. Sola varmer enda havet i fjorden, det er enda ikke for sent å ta årets første svømmetak. Fremdeles har jeg bøker jeg skal lese før de skal tilbake i hyllene på biblioteket. August er en bra måned.

Håper dere får ei fin første augustuke! Her er noen glimt fra uke 30:

▻ Solnedgangen som var som et fargeskrin – den farga åkeren lilla, berget rødt og himmelen blå og rosa. Kanskje den villeste solnedgangen jeg har sett; kanskje hadde jeg bare glemt hvor fint det kunne bli når sola går ned mellom skydekket og havet.

▻ Revansje i Settlers når den første runden har gått så dårlig.

▻ Det øyeblikket når kviga sleiker den nyfødte kalven sin etter ei kalving som var vanskelig.

▻ Store, tunge regndråper etter mange stekende dager. Å ligge på sofaen og høre hvordan det fosser ned og kjenne hvordan lufta blir kjøligere.

▻ Turen over blomsterbrua for å møte Rebecca som jeg ikke har møtt på altfor lenge, og Kari som jeg også treffer altfor sjeldent, men som begge liksom alltid er som før, bare med litt mer livsvisdom på lur og nye historier å fortelle.

▻ Å snike meg til å se den siste GoT-episoden på biblioteket.

▻ Kveldstur med et søskenbarn på 6 år til den hemmelige markjordbærplassen.