• Kristine Graneng

    Det snør i Trondheim om dagen. Små lette fjon, store flak som fester seg på jakka, full snøstorm. Det er april, det snør, og jeg kjenner lengselen etter grønne skudd og tøysko bygge seg opp innvendig. Innimellom stikker sola frem i noen minutter, varmer når den faller inn gjennom soveromsvinduet mitt og ned på skrivebordet. På hender som flytter seg over på tastaturet, på meg som stadig må minne meg selv på å holde ryggen rak. Men så er den borte igjen like fort.

    Fra og med denne uka blir det ikke noen frihelger før masteren er levert, men heldigvis har liksom ikke lørdagen mistet helgeglansen. Den kommer ikke med forventninger og tidspress på samme måte som de andre dagene. Selv om jeg ikke gjorde stort mer i går enn det man burde gjøre en hvilken som helst annen arbeidsdag, følte jeg meg så utrolig produktiv. Jeg holdt foredrag om sosiale medier og valgkamp med Maria Isabelle, knipsa bilder foran domkirka i den ene lange luka med oppholdsvær, koda noen flere artikler, var en snartur i bursdag. Og søndagen får fortsette å være litt søndag den òg – jeg setter av tid til å nullstille, til å sette punktum for uka og legge planer for den som kommer. Det er ekstra bruk for det når dagene ellers blir så like i det lange strekket frem mot 15. mai.

    I kveld skal jeg prøve å få til noen siste timer med masterskriving denne uka, drikke et glass vin og spise noen biter lakris. Men først ukas lille liste over sånt verdt å dvele over:

    ❀ å prate en times tid i telefonen med mamma om hvilke fugler som har vært på fuglebrettet i det siste, om sommerferie og om framtida

    ❀ den første ettermiddagen med lesing ute på verandaen (med sitteunderlag og ullteppe og skjerf og lue som nesen så vidt stikker ut under)

    ❀ bananer i fryseren som blir til blåbæris

    ❀ å komme inn på kafé mens det enda er plass, like før snøstormen tar til igjen

    ❀ bilder av tomatspirene våre i messenger når jeg ikke har tid til å se om dem selv

    ❀ å strekke på kroppen mens eggene koker til lunsj, legge seg ned på gulvet og bare kjenne hvordan musklene slapper av og både de og jeg glemmer alt om kontorstoler, word-dokumenter og fargekoder ei stund


  •  

    Kristine Graneng

    ❋ Å spise burger på Sot en tirsdagskveld etter en lang dag på lesesalen og unne seg en øl til, for det er jo lov når nesten alle andre har fri. Og å gå sammen med Ida gjennom Bakklandet og lengte til en sommer der masteroppgavene er levert og ideene kan få flyte fritt.

    Kristine Graneng

    ❋ De stille, langsomme dagene med ekstra rom til å tenke.

    ❋ Å være påskehare på Dragvoll, gjemme rebusoppgaver i biblioteksbøker og i den tomme kaféen. Og den lille stunden jeg nesten trodde jeg hadde mistet klassen min fordi de aldri kom tilbake fra jakten, men så var det bare jeg som hadde laga håpløst vanskelige oppgaver. Vel.

    Kristine Graneng

    ❋ Å sitte på bussen med baggen under føttene på vei ned til båten, for så å få øye på en uventa krølltopp som kommer på med paraglider på ryggen og sekk på magen. Min bror, Espen Askeladd.

    ❋ Å komme meg til topps på fjellet og å bruke lang tid på veien ned, snakke sammen med lillesøster om sånt vi ikke får tid til å snakke om ellers, kjenne på at akkurat nå er det ingenting annet som skjer enn 

    Kristine Graneng

    ❋ Pølsegrilling på påskeaften, med ullundertøy og ullvanggenser for å holde vinden ute, men sola som fikk slippe til over nesa. Støvlekasting og eggeløp og den følelsen når jeg slenger et sykkeldekk mot en pinne og den treffer. (Og å ha en svigerfamilie som er like glad i konkurranser som min egen – flaks!)


  • Det er mandag selv om gangene på Dragvoll var så stille i dag. Bare regnet som danset på glasstakene, tomme båser på kaféen, en og annen som satt og pinte seg foran datamaskinene på biblioteket. Like fullt er det altså mandag og tid for å oppsummere enda ei uke.

    Jeg tenker litt på om jeg skal endre på konseptet mitt, forresten. Kanskje tilbake til slik det var i fjor, med små drypp av alt jeg fyller uka med – musikk og tanker, klapp på skuldra og sånt som er kjedelig. Eller kanskje pushe meg selv til å bli enda flinkere til å notere ned noe som er fint hver dag, fange noe med kameraet, ikke bare gjennom ei ruskete mobillinse. Dere får si ifra om dere har noen innspill mens jeg tenker over saken.

    Enn så lenge kommer noen flere øyeblikk i form av mobilbilder og ord! Uke 14 hadde mange fine!

    Kristine Graneng

    ❋ Arne Scheie Jr. som sto på bussholdeplassen i lysende gul refleksvest og kommenterte trafikken: Æ ser kostebil! En liten kostebil! Motorsykkel!

    ❋ Menn som svinser rundt i dress, lyseblått slips og skinnsko med glinsende spenner og snakker om de glassene med rødvin de drakk i går, mens jeg sitter med mine gjørmete gummistøvler og regnflekkede briller, taster inn «Brexit» og «immigration» og skumleser artiklene som dukker opp på skjermen foran meg. Det var den dagen jeg dro på studietur til BI.

    Kristine Graneng

    ❋ Hvor godt det er å sove bort en hel ettermiddag når det trengs. Og å le bort en annen kveld når det trengs.

    ❋ «Kan æ spør dæ om nåkka?» spør bussjåføren når jeg kommer inn, og jeg stopper opp, smiler og sier ja, lurer på hva jeg har gjort galt nå, før hun fortsetter: «Du veit en sånn ball, en sånn man trene med–» og demonstrerer, armene frem og tilbake foran rattet, «–ka heite den?» Og jeg må tenke etter, for det har jeg aldri blitt spurt om før: «Kan det være medisinball, tro?»

    Kristine Graneng

    ❋ Å flytte arbeidsplassen til et sted uten internett og med kaffe, med folk som beveger seg utenfor vinduene og busser som kjører forbi uten at jeg må springe etter.

    ❋ Påskeegg når jeg minst ventet det.


  • Kristine Graneng

    God palmesøndag! Jeg har tjuvstarta på påskeegget mitt, selv om påskeegg, tradisjonen tro, er no-go før tidligst påskeaften. Noen fordeler må man jo likevel kunne ha når ferien er sløyfa til fordel for enda flere dager på lesesalen (om enn med et lite håp om at påskehelga kan bli fri!). I dag jobber jeg riktignok ved skrivebordet mitt på hybelen, for her har jeg kaffe og kjøleskap og litt mer rom til å puste og fugler som kvitrer utenfor vinduet.

    Snart må jeg begynne å telle uker i stedet for måneder frem mot fristen for levering av oppgaven. Det er en slags skrekkblanda fryd. Noen dager er det bare gøy. Andre dager kommer tvilen snikende. Men det er liksom for sent å skifte kurs nå: Nu kör vi, jeg og masteroppgaven. De innledende kapitlene er så godt som ferdige. Bare noen merknader her og der: setninger som trenger punktum, kilder som må sjekkes. Men de neste dagene skal jeg bruke til å få rydda opp i kaoset av datamateriale. Jeg har kjørt Nigel Farage og Boris Johnson i sakte film på youtube for å kunne plukke opp hvert eneste ord (og vært evig takknemlig for at jeg tross alt ikke har måttet transkribere timeslange intervjuer), sendt e-poster frem og tilbake, slitt meg gjennom nyhetsarkiver og kjempa med kranglete søkemotorer. Nå skal alt få ligge pent og ryddig i mapper, klart til at jeg kan begynne å gå over med fargekoder. Jeg gleder meg. Det kjennes så godt å vite nøyaktig hva jeg skal, selv om tiden å gjøre det på bare blir kortere og kortere.

    Men når jeg ikke jobber med masteroppgaven skal jeg jobbe med påskestemninga. Lage rebus i de tomme gangene på Dragvoll, pakke appelsin og kvikklunsj i sekken og dra ut i marka, strikke noen omganger mens jeg ser en krim. Håper dere får ei fin påskeuke også!


  • Kristine Graneng

    ❋ Våren har kommet! Hestehovene og krokusene er her, dagene er så mye lengre, og på søndag hadde jeg den første lille turen ute i bare ullgenser og joggesko. Yr på brillene og yr i håret ingen hindring. Snart, snart er nok isen borte fra stiene i marka òg!

    ❋ Ekornet som spratt forbi på stien en av dagene jeg måtte ta meg i nakken og dra meg opp på Dragvoll.

    Kristine Graneng

    ❋ Lørdag når alt som står på lista over dagens gjøremål er å så frø. Nå står tomatfrøene og korianderfrøene og spirer (krysser fingrene!) i vinduskarmen på kjøkkenet. «Pass på å lukke døra så tomatene ikke fryser,» sa Petter da vi var på vei ut en av dagene i helga. Håper de vokser seg fine og store <3

    Kristine Graneng

    ❋ Rolige morgener med avisene mine og en stor kopp med noe varmt når det trengs.

    Kristine Graneng

    ❋ Å ligge lenge i senga om morgenen, krølle dyna under meg og lese noen sider, helt til det føles ok å røre på seg.

    ❋ Å kjøre bil mellom åkrer og forbi gårder mens Traktor med korn går på radioen. Noen ganger må man bare bytte ut NRK Jazz med P5 Fosen og radiobingo.