Kristine Graneng

  • Helg (eller noe som ligner) og et innfall av nysgjerrighet

    Åh, så herlig det skal bli med helg, tenkte jeg, men da fredag ettermiddag omsider kom, så pakka jeg sekken full av bøker og bunkra meg opp i sofaen med dataen i fanget så fort jeg kom inn døra hjemme. Jeg skal levere utkast på de neste kapitlene av masteren på mandag, og jeg har ikke peiling på hva jeg holder på med. Føles det som i det minste. Nu vel, helg betyr tross alt to dager å gruble på, og denne helga betyr attpåtil lørdagsgrøt hos bestemor. Det ordner seg.

    Kristine Graneng

    Over til noe helt annet: For omtrent ett år sida spurte jeg hvem dere er, og det var så koselig å lese! Jeg er jo stort sett den samme (om enn gråere i håret og noen livserfaringer rikere), men siden da har dere blitt over dobbelt så mange. Kan ikke dere skrive litt om dere selv? For eksempel

    ⭐︎ hvem er du?
    ⭐︎ hva holder du på med om dagene?
    ⭐︎ hvorfor leser du bloggen min?
    ⭐︎ hva gleder du deg til/over?

    eller hva som helst annet som faller dere inn, så får jeg metta nysgjerrigheten min – også har jeg noe å glede meg til å lese jeg òg!

    ,

  • Uka som var: 8

    God mandag! Uke 8 var jevnt over ikke så verst – vi så Robin Hood og Rai, Rai i Sherwoodskogen på Trøndelag Teater (som var veldig morsomt, selv om det ikke var så superfantastisk hysterisk morsomt som jeg hadde håpet), masteroppgaven ble noen sider lengre og i helga vant jentelaget i Bezzerwizzer. Og denne uka da? Denne uka har jeg også mye fint plotta inn med rosa tusjpenn i kalenderen. Spennende foredrag om klimapolitikk og om Europa, middager og andre treff. Også en tur hjem når det blir helg.

    En liten fugl kviskra meg forresten i øret at det kan være vanskelig å legge igjen kommentarer på innleggene – er det flere som har problemer? Hvis ja, så legg igjen en kommentar og si ifra. Haha, neida. Men send meg gjerne en melding på e-post/instagram/facebook og forklar hva som skjer. Er så hyggelig å høre fra dere, veit dere, så det er fint hvis det fungerer!

    Og så noen koselige små hverdagsøyeblikk fra uka som var:

    Kristine Graneng

    ❋ Et titalls e-poster som starter med Dear Sir or Madam og jeg som går og nynner på Paperback Writer resten av uka mens jeg venter på svar. Litt masterspenning i hverdagen.

    ❋ Bussjåførene som smiler litt ekstra når jeg går på fordi jeg ligner mest på en snømann og bare akkurat klarer å se det gjennom duggete, snøete brilleglass.

    Kristine Graneng

    ❋ Fastelavnsboller. Et lite lager liggende i frysen som bare venter på å bli lagt i ovnen. 100 grader over- og undervarme i ett kvarter, ti minutter i varmluft. Så perfekt sprø mot den myke kremen. Den fastetida får bare være, altså.

    ❋ Kaffe fra Kaffebrenneriet som smaker litt mer vår enn den jeg har drukket siden desember.

    ❋ Å finne frem mandelsjokoladen fra Hellas fra bakerst i skapet, ligge sammenkrølla i senga mens jeg dukker litt dypere ned i tysk kultur. Søndagsfølelse.

    Kristine Graneng

    ❋ Lett, lett nysnø i sporene over tunet en onsdagsmorgen.

    ❋ Hegrene som står alene og helt, helt stille i Bynesfjæra og bare speider utover fjorden.

     

  • 18 mm nedbør i byen min

    Jeg skal ikke klage noe mer over hvor håpløs og vrang Trondheim var forrige helg, for hele denne uka har den trivelige lille byen min vært så magisk. Søndag kveld begynte det å snø, og siden da har det føltes ut som om Trondheim har omfavnet fastelavnskonseptet med hele seg. Bilene har kjørt omkring med melisdryss på taket, jeg har hatt melisdryss i håret og på skjerfet mens jeg har ventet på bussen. Til og med på trærne har snøen fått henge hele uka ut.

    Nå ser det riktignok ut som om været snur igjen, men her er altså en påminnelse om hvor fin byen min kan være, selv på en 18 mm-dag – bare hetta er stor nok, støvlene tette og man kan søke ly med ei kanne kakao på Baklandet Skydsstasjon.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

  • Uka som var: 7

    God morgen! Klokka er bare sju, men jeg har allerede fylt på høre på bussen-spillelista mi i mørket og klemt besøket mitt ha det mens det enda var tidlig, tidlig. Nå er kaffen akkurat ferdig på plata, og jeg tenker dette blir ei fin uke, jeg, om enn med en litt trøtt start. Jeg skal fylle word-dokumentene mine med mange ord, gå i teateret og le høyt, spise noen fastelavensboller og røre på lesesalkroppen min så mye jeg kan.

    Og forrige uke var også fin, bare se her:

    Kristine Graneng

    ❋ Jeg hadde visst litt bursdag forrige uke også. Som om det ikke var fint nok at de dukket opp i seg selv, så dukket Sanna opp med denne fargerike buketten som gjorde Trondheim litt mindre grå i helga og som passet perfekt i den nye vasen min, og Maren dukket opp med en fin liten plante som jeg håper jeg kan bo sammen med lenge, lenge.

    Kristine Graneng

    ❋ Et par ganger i måneden er jeg hjemme. Mest sitter jeg bare inne på møter eller sover middagslur på sofaen hos bestemor og bestefar mens det enda er lyst, men forrige tirsdag, da var lagt inn et innslag av sjøluft og vind og sauer på formannskapsmøtet og jeg var rimelig tilfreds.

    Kristine Graneng

    ❋ Å gå fra lesesal til lesesal med store bokstabler, bytte bort den lille, mørke kroken min og lampa med snusetikettene med en vindusplass med to hyller og armslag. Plutselig har jeg plass til både biblioteksbøkene, teposene og meg selv, jeg kan følge med på været og alle som går opp mot hovedinngangen og slå av en prat om kildeføring eller serieutroskap eller spørre om noen vil være med ut på en pause når det trengs.

    Kristine Graneng

    ❋ Lat søndag med Noy og en formiddag som ikke inneholdt så mye mer enn en tv-serie og ostesmørbrød. Men i går kveld dro vi ut og så Jackie i salen med de beste setene og peppermyntedrops. Nå drømmer jeg om perleøredobber, perfekt vipp i håret og underkjoler i silke, mens jeg bruker fem minutter ekstra på badet, legger maskara og henger luggen på snei.

  • Uka som var: 6

    Kristine Graneng

    ❋ Det er ikke så verst å fylle 25 år, altså. Jeg prøvde det på mandag: å starte dagen med bursdagsklem og bursdagstelefoner på bussen til skolen, kanelbolle i matpakka og gave til lunsj, innpakka i papir fargelagt med markeringstusj, fra guttene i klassen, sola som varma i ansiktet på vei hjem fra Dragvoll, å gjøre ingenting en hel ettermiddag, for så å fylle magen med så mange sushibiter jeg bare ville og snakke om alt og ingenting med fire favoritter.

    Også har bursdagen bare sneket seg med videre utover uka, med en klem her og en klem der og gratulasjoner som spretter opp i nettleseren. Det har vært skikkelig fint!

    ❋ Den eldre dama på venteværelset hos legen som la helt om dialekta da ho begynte å fortelle om stedet på Helgelandskysten der ho vokste opp.

    ❋ Søndagskaffe med Ida og en lang prat om alt som skjer fremover. Kanskje mest om strikkeprosjekter og livet etter masteren. Det er som om det står F R A M T I D A med skrikende, store bokstaver over et mørkt lerret, med den hviskende «se hva som skjer»-stemmen lagt over når jeg tenker på tida etter masteroppgaven. Tidsperspektivet mitt stopper liksom før sommeren – etter det er alt så uoverskuelig og diffust og skummelt. Men det hjelper å ha ei Ida å snakke med det om.

    ❋ Ho jenta som var ute med jentegjengen og stoppa meg da jeg var ute på tur for å fortelle, med et kjempesmil, at jeg hadde likens jakke som mora.