• Søndagen da jeg var hjemme skulle fotoklubben til pappa, Fosen Kameraklubb, på tur, og jeg sier jo stort sett aldri nei til en bra søndagstur, særlig når det er helt greit å ta bilder underveis. Målet var Stokkøya i Åfjord kommune, der jeg, til tross for at det bare er en liten båttur unna (men riktignok et godt stykke lenger med bil), aldri før hadde vært. Da var det på tide.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kameraklubben i aksjon, i hvert fall de som hadde tid til å være med. Første stopp var et sted der fjellet åpnet seg mot havet og veien snirklet seg langs bergveggen.

    Kristine Graneng

    Også stoppet vi på et utsiktspunkt. Havet, altså.

    Kristine Graneng

    Også et tredje stopp, ved Stokksund kirke. Dette er ikke kirka da, bare et uthus av noe slag, men det var fint det òg.

    I Stokksund (og sannsynligvis resten av landet òg) var det pinse- og konfirmasjonssøndag. Det er så fint når det liksom er fest i hele bygda.

    Så var vi plutselig kommet forbi Stokkøya og helt til Linesøya, som er øya utafor. Her hadde vi en overraskende udokumentert rast med matpakke og veldig god sjokoladekake.

    Før vi fortsatte helt til spissen av øya for å gå et stykke videre.

    Kristine Graneng

    Til Øyholmen.

    Jeg hørte lyden av sauebjeller og tenkte at de ville jeg hilse på (#kristine24år), så da klatret jeg opp på en topp mens resten gikk videre.

    Sauene var ikke like interesserte i å hilse på meg.

    Heldigvis var utsikten virkelig verdt det. Det er magisk når lyset treffer havet sånn.

    På Øyholmen var det en tysk radarstasjon under andre verdenskrig, og man finner rester overalt – bunkere, betongvegger, rustne miner. Men her var jeg så sliten etter å ha sprunget etter sauer at jeg la meg ned på et betongtak med sola i ansiktet i stedet for å ta bilder.

    Et siste bilde av havet måtte jeg ta da, før vi skulle dra tilbake til Stokkøya igjen. Så stort og så voldsomt, men samtidig så vakkert.

    Fortsettelse følger.

    Translation:
    As I was home, my dad’s camera club went on a day trip to Stokkøya, an island close to home. I came with them, of course. Our first proper stop, apart from all the «oh, that would make a great shot!»-stops, was at Linesøya, an island situated outside of Stokkøya. There we went hiking and I went to say hello to some sheep, but they weren’t really interested.


  • Det ble ikke så mange store eventyr i helga som jeg hadde tenkt, men små hverdagseventyr er også fine, og de har det vært en del av den siste tiden. La oss ta en titt på dem mobilen min har fanget opp den siste uka!

    Kristine Graneng

    Forrige helg drev jeg med selvmedisinering og prøvde å ta livet litt mer med ro. Puste med magen og sånt. Mitt beste tips: sjokolademousse med blåbær (amerikanske går helt fint, selv om sjølplukka definitivt er best!) og ei bra bok. Denne prøver jeg å lese så sakte som mulig, for den er så veldig fin. (Har skrevet om første boka i triologien her.)

    Kristine Graneng

    Lørdagskvelden dro jeg til Eugenio til tross for en lang dag med oppgaveskriving og en kropp som helst ville krølle seg sammen i senga – men man kan jo ikke ikke dra når en italiener inviterer på pasta og bursdagsfeiring. Og livet blir dessuten så mye bedre med godt selskap og pasta!

    Dagen etter skreiv jeg ferdig oppgaven min om Brexit, og på ettermiddagen gikk jeg en tur til Englischer Garten der en gjeng hadde piknik. Jeg klarer aldri å slutte å bli fascinert over hvor fint lyset der bestandig er.

    Kristine Graneng

    Et lite glimt av klasserommet der jeg har seminarer et par ganger i uka. Denne onsdagen om partier og hvordan de mister medlemmer og hva det betyr for demokratiet – synes det er skikkelig spennende! Etterpå satte jeg meg på en kafé jeg ikke hadde vært på før, men som jeg ble nokså forelska i, spiste brownie, drakk cappuccino og skriblet ned noen ord og så på folk som gikk forbi utenfor vinduet.

    Kristine Graneng

    Det har blitt ganske mange cappuccino-kopper denne uka, men noen uker er det ekstra lov. Dette var på uteserveringa til favorittkaféen min med ei helt nydelig bok jeg har lånt på biblioteket som jeg må vise dere senere.

    Torsdag var det fridag i Bayern (uten at jeg helt veit hvorfor – noe katolsk nattverd-relatert, tror jeg), jeg jobbet litt fra formiddagen av, også satte jeg meg på trikken til Nymphenburg for å oppdage de delene jeg ikke hadde sett enda og for å se på nyfødte gåsunger sammen med alle de gamle ekteparene der.

    Kristine Graneng

    Og i går kveld tok jeg på meg joggeskoene og bestemte meg for å gå og gå helt til jeg ikke orket mer. Jeg gikk forbi alle de stedene jeg har vært før, forbi restauranter der folk satt ute og drakk vin, forbi leiligheter som det strømmet musikk ut fra, over lyskryss som lyste rødt selv om det ikke var noen biler i nærheten. Og da kom jeg til slutt til en stor park jeg aldri hadde hørt om før, men som hadde en liten labyrint og en biergarten eller to og en liten topp med så fin utsikt. Det var en fin oppdagelse en lørdagskveld.

    I dag har jeg lest bok og spist frokost på verandaen med solbriller på nesen, pratet med bestemor og bestefar på telefonen som fortalte at det hadde vært traner på åkeren hjemme og leste høyt for meg fra en lang artikkel om kommunesammenslåing i Adressa som de hadde blitt intervjuet til. I morra skal det være folkeavstemning hjemme (for andre gang), og jeg er så, så spent på hvordan det går!

    Translation:
    My week through pictures from my phone: Several cups of cappuccino, an Italian birthday, magical, summery parks and slow Sunday breakfast on my porch. 


  • Kristine Graneng

    Det er så herlig når skydekket endelig letner og sola lager flekker på asfalten – både i bokstavelig og overført betydning. Denne uka starta regntung og grå, og jeg var så fryktelig sliten og lei, men én levert oppgave og mange timer søvn senere går det så mye bedre. Nå har jeg bare en liten oppgave igjen før det blir en roligere måned. Det skal bli så fint, særlig hvis München fortsetter å være like grønn og solfylt og blid som de siste dagene. Det skal for så vidt bli fint med helg òg! På plana: en tur til byen i kveld, en litt lengre tur i morra og masse lesing av fine bøker.

    Som dere ser, så har jeg dessuten oppdatert designet her. Håper dere synes det er oversiktlig og greit å finne frem! Jeg veit at det ikke er supert på mobil, men skal prøve å fikse det etter hvert. (Og et apropos: hvis dere vil følge meg på facebook og få oppdateringer der, så finner dere siden min her!)

    Til slutt synes jeg det er på tide med noen nye fredagstankevekkere. Den siste uka har det dukket opp så mye bra, så her kommer noen tips. Håper dere får ei fin helg!

    Åpenhet i klesindustrien

    Jo mer man vet, desto verre blir det å forholde seg til hva man egentlig kjøper, men det paradoksale er jo at det bare er enda mer informasjon som kan gjøre det bedre. Aftenposten skrev denne uka om åpenhet i klesindustrien og hvilke kjeder som er best på det. Det er lang vei derifra og til at de som produserer klærne våre får de rettighetene de har krav på, men det er i det minste et steg i riktig retning.

    Mensen-boka

    Det er så bra at det blir snakket om ting som er tabu, og denne boka er et godt eksempel på det. Mensen er jo det naturligste i verden (selv om det ofte er noe skikkelig herk), så hvorfor skal det liksom bli gjemt bort og aldri pratet om annet enn med ord som egentlig ikke har noe med saken å gjøre? Det bør i hvert fall ikke være noe man skjemmes over. NRK har også skrevet en artikkel om boka som er verdt å lese.

    Den lille prinsen

    Også det koseligste til slutt. Den lille prinsen kommer som film, og jeg har så lyst til å se den! Håper den vises på en av utendørskinoene her (denne tror jeg at jeg kan takle med tysk dubbing) – og hvis ikke, så tror jeg det er en perfekt film for en regnværssøndag.


  • Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    17. mai er en av de fineste dagene i året. Selv når det er den kaldeste 17. mai på 52 år, er det noe spesielt med å kunne ta på seg finstasen, feste sløyfa i håret og vifte med flagget for å feire Grunnloven og at Norge er et så flott land å bo i.

    Denne 17. maidagen starta på Byneset – nokså dramatisk med et flagg som ikke hadde kommet helt til topps og naboer som ringte for å si ifra. Men da vi satte oss på bussen inn til byen, så hang det akkurat der det skulle og blafra i vinden.

    May 17, our national day, is one of my favourite days of the year. Even when it’s the coldest May 17 in 52 years, there’s something special about wearing your best clothes, tie the red, white and blue coloured ribbon in your hair and wave the flag to celebrate the Norwegian Constitution and how good it is living in a free and democratic country.

    This year I started the day at my boyfriend’s before we went with the bus to Trondheim.

    Kristine Graneng

    Det viktigste først: Vi gikk til Bakklandet for å kjøpe is. Man skulle jo tro at Bakklandet ikke kunne bli så mye finere enn det vanligvis er, men jo da!

    Vi prøvde lakris-isen til Diplomis og den var mm, så god. Det ble bare én pinneis i år, og jeg begynner å innse at jeg aldri kanskje kommer til å slå isrekorden min (som jeg har glemt hva er). Men når man bare skal spise én is, så er lakris-is jammen et godt valg!

    First things first: We went to Bakklandet, a street with old buildings in Trondheim, to buy ice cream. Except from all the celebration of the Constitution-business, May 17 is all about eating ice cream. (Doesn’t matter if it’s only 5 degrees C.) 

    We ate liquorice ice cream, and concluded, that it had been a very good choice indeed.

    Kristine Graneng

    Neste stopp var borgertoget. Petter fant den mest staselige plassen overhodet mulig å stå på: foran Stiftsgården, kongeboligen i Trondheim.

    Oppdaget riktignok til vår store forferdelse at det hang et dansk flagg høyt over toget – ikke fullt så passende (viste seg riktignok at det er et dansk konsulat i bygningen og ikke Bunnpris som gjorde opprør).

    Next stop was the citizens’ parade. We lined up in front of the royal residence in Trondheim. 

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Jeg tror dette var den fjerde gangen jeg så borgertoget i Trondheim, men jeg blir like forundra hver gang. Mens toget hjemme består av skolekorpset, barnehagen, skolen og alle andre som har lyst til å gå i tog som en gjeng på slutten, består toget i Trondheim av alle slags mulige foreninger og grupper: danseklubber, Star Wars-klubben, skigåere, krigsveteraner, linjeforeninger. Til gjengjeld er det ingen som synger, bortsett fra korene, og det er litt trist. Blir ikke ordentlig 17. mai uten Norge i rødt, hvitt og blått.

    Det skal nevnes at det var ganske kaldt å stå og se på toget i år i fem grader og kald vind. Neste år: gå i tog og bunad!

    In my home village our parade consists of the marching band, the kindergarden, the school and all the rest of the citizens who wants to join in. The parade in Trondheim is quite something else: dancers, the Star Wars club, skiers, veterans, student organisations and so many more are represented.

    I did however almost freeze my fingers and toes off while watching it. Next year I’ll be part of the parade myself and wear my bunad.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Etter toget dro vi til Maren for å spise sodd, drikke ingefærøl (<3<3) og sprudlevin. Jeg har ikke ord for hvor mye det varma ei stivfrossen Kristine. Maren hadde til og med laga blåbærpai og fruktsalat til dessert, og Andreas hadde ansvar for underholdninga og stilte opp med quiz (som jentelaget selvsagt vant).

    Nå gleder jeg meg allerede til neste år!

     

    After watching the parade, we went to eat dinner at Maren’s, who had made sodd, a typical mid-Norwegian soup with mutton and meatballs, with which one always has to drink ginger ale. Maren had even made dessert (blueberry pie and fruit salad), and Andreas was responsible for the entertainment as quiz master (the girl team won, of course!).

    I’m already looking forward to the celebration next year!

    17. mai andre år:
    2015
    2014
    2011
    2009

    Veit forresten at det er en del av dere som irriterer dere over oversettelser, men etter etterspørsel fra en del venner her nede, så kommer jeg til å oversette noen innlegg fremover. Mesteparten blir nok likevel som før! Idé til oppsett kommer fra Hjartesmil.


  • Kristine Graneng

    08.00
    Forrige lørdag sto jeg opp og labba inn på kjøkkenet for å lage meg en kopp te. Denne altså, BB Detox fra Kusmi. Perfekt for en lørdagsmorgen om våren.

    Kristine Graneng

    09.00
    Tid for frokost. Trenger ikke smoothie bowl og chiafrø når man har eplemos og rista brød. Jeg spiste sikkert fem brødskiver mens pappa lo av en kattevideo tvers over bordet.

    Kristine Graneng

    12.00
    Etter å ha sett en episode av Skam og tatt livet med ro ei stund, tok jeg på meg åttitallsstrikkagenseren og støvlene og gikk ut i blomsterbedet. Er det noe jeg ikke har, så er det grønne fingre, så det ble litt svinn. Heldigvis forsvant også mesteparten av skvallerkålen og løvetannen.

    Kristine Graneng

    Det ble fint likevel! Glemte å ta før-bilde, men slik så det i hvert fall ut etterpå: lysende tulipaner langs husveggen!

    Kristine Graneng

    13.00
    Sola dukka opp ei lita stund, og jeg las noen kapitler i ei bok som matcha. Saabye Christensen, altså! Gleder meg til å hjem og lese videre i denne når det blir høst.

    Kristine Graneng

    14.00
    Stor lillesøster og lita storesøster i speilet i gangen. Så godt å se igjen Oda Margrete, som liksom bare blir smartere og tøffere for hver gang vi treffes. Her er forresten åttitallsgenseren min. I svart-hvitt, for ikke å være skyld i noe epilepsianfall.

    Kristine Graneng

    Vi dro over tunet på lørdagsgrøt hos bestemor og bestefar sammen med tante og familien. Den ble servert i en sikkert hundre år gammel bolle med spekemat til. En av de fineste tradisjonene som finnes, spør du meg!

    Kristine Graneng

    16.00
    Fant fotobøkene mine da jeg rydda på rommet. Denne er fra 2014, da lillesøster ble konfirmert og jeg hadde på bunad for første (og foreløpig siste) gang. Må finne meg en anledning til å trosse angsten for flekker på skjorteermene og bruke den igjen snart.

    Kristine Graneng

    18.00
    Jeg satt og dingla med føttene på brygga mens jeg venta på å bli plukka opp av Anders og Emil som hadde invitert på båttur. Føltes som sommerferie, bortsett fra at det sikkert bare var 8 grader.

    (Resten av turen skal dere få i et annet innlegg, for det var så fantastisk fint.)

    Kristine Graneng

    20.00
    Så kom jeg hjem, la fra meg redningsvesten og våte sokker og dro til naboene for å se Eurovision og spise taco. Det var den lørdagen.

    Translation:
    Last Saturday from 08.00 to 20.00. Breakfast with my dad, digging out the tulips in the bed, reading the most yellow book I own out in the sun, hanging with my (tall) little sister, porridge at my grandparent’s and a boat trip.