Kristine Graneng

God jul alle sammen!

Jeg kom meg endelig hjem i tide til Grevinnen og Hovmesteren etter ei hektisk førjulstid, og i går lå jeg stort sett på sofaen og så på julefilmer, hørte på Vårres jul mens jeg gjorde klar de siste gavene som skulle under treet, kokte risengrynsgrøt og skålda mandel. Og så ble det en veldig fin julaften, til tross for at den var ganske annerledes enn alle før.

For første gang feirer jeg jul uten mamma, som er på østlandet. (Og i tillegg har Dagfinn bytta ut kålrotstappa med vegetarburger i Hellas.) Det føles veldig rart. Men når livet endrer seg må liksom juletradisjonene endre seg også, selv om det føles ekstra sårt når jula kommer med alle forventningene og minnene som hører til. Heldigvis er ingen så veldig langt unna nå, når det bare er å slå på tråden og sende ei melding når savnet blir for stort. Også er jo julaften bare enda en dag blant alle de andre. Det er 364 andre dager i året som man kan gjøre noe ekstra ut av. Det er fint.

Så første helga i desember tjuvstarta vi jula på ei hytte på Sjusjøen. Jeg tenkte at i dag var en passende dag å se tilbake på det!

Jeg våkna før alle andre, til soloppgang over Sjusjøen, satte på tevann, skrelte en klementin og fant frem denne fine lille boka. Roald Dahl skriver om barndommen sin. De aller morsomste historiene er den om den norske skåletradisjonen (fordi den overhodet ikke stemmer? hvem er det som ser hverandre dypt inn i øynene når de sier skål i Norge? trodde det bare var i Tyskland de gjorde det) og om hvordan guttegjengen tok hevn på den sure dama i godtebutikken.

Så ble det liv i de andre også, og vi spiste lang frokost mens det lysnet mer og mer utenfor.

Da det var så lyst som det ble, så tok jeg og Oda Margrete på oss votter og luer og vintersko og gikk ut i vinterland

mens Aksel var igjen inne, holdt liv i peisen og leste til matteeksamen.

Det er så fint at det enda finnes steder der det er masse, masse snø, for det er jo så lenge imellom hver gang det er det i Trøndelag. Oda Margrete fant Knerten som hadde blitt overkjørt.

Også kom vi inn igjen, til fotmassasje og en liten søskenflokk (minus han der i Hellas da) sammenklemt i sofaen for å se Snøfall <3

Mamma kjevla ut pepperkakedeig, og jeg stakk ut en hel liten haug med elger som fikk veldig rare proporsjoner da de ble lagt på brettet, men som smakte skikkelig godt da de kom ut av ovnen.

Så var det julemiddag! Hjemme har vi alltid brukt å bytte på å spise pinnekjøtt og ribbe, men i år ble det pinnekjøtt på den første julemiddagen og ribbe i går. Mamma lager jo dessuten det aller beste pinnekjøttet.

Og etter middagen trillet vi bort i sofaen og åpnet gaver. Der lå det en helt ny sekk til meg som jeg har byttet ut skolesekken som var i ferd med å revne i bunnen med, og et sjal og et armbånd fra Hellas. Tusen takk, mamma og Ole Henrik, for en skikkelig fin 3. desember-julaften!