Løkk med jula fra vinteridyllen i den norske fjellheimen! Jeg landa på Gardermoen like før julehelga til snøvær, og nå tilbringer jeg juledagene på hytta med familien – en god blanding av god mat, støle lårmuskler og intense diskusjoner om brettspillregler.
Men de fleste desemberdagene har jeg vært i Berlin. Startet morgenene før jobb med kaffe, Julestemning med Live og Ronny og ei luke i marsipankalenderen jeg fikk av mamma da ho og lillesøster var på besøk i slutten av november. Kanelstjernene er favoritten min.
Berlin har så mange trivelige julemarkeder. En kveld inviterte kollegaene mine til felles utflukt. Det ved Schloss Charlottenburg er magisk. Så vakker beliggenhet med fargespillet på slottet.
Jeg ble introdusert for tyske julemarkedstradisjoner. Først Glühwein (den originale er helt klart vinneren), deretter sto valget mellom pølse i grønnkål eller Handbrot. Jeg valgte sistnevnte. Brød med ost er alltid en vinner.
Det ble fulgt av mer Glühwein (og her kan jeg føye til at jeg anbefaler å holde seg til den røde trygge og for all del unngå den med kirsebærlikør) og Mutzenmandeln. En slags frittert deig med mandelessens og melisdryss.
Vi gjør et hopp til neste julemarked. Onsdager denne høsten har jeg sunget julesanger med en fin gjeng i den norske sjømannskirka, og på selveste luciadagen var vi spurt om å gå i tog på det svenske julemarkedet i Prenzlauer Berg. Jeg elsker lysmansjettene våre – currywurst møter skandinavisk jul. Vi kjempa oss gjennom ørten vers av Lucia-sangen og bytta på å gi hverandre fyr til lysene som slukna i berlintrekken mens mobilkameraer lyste langs ruta vår og eldre tyske ektepar sto på sidelinja og hviska wie schön.
Kanskje ble berlintrekken litt voldsom, for den siste uka måtte juleavslutning og julekonsert vike for en runde med influensa. Men etter ei lita uke hjemme på sofaen med Harry Potter og siste rest av safranboller kom jeg meg på flyet hjem med julegaver og Lebkuchen i bagasjen.
Håper dere også har en fin desember og gode juledager!
Jeg gikk inn i desember med julemusikk i alle kanaler, i år igjen. Hadde til og med laga ei helt egen spilleliste med all julemusikk jeg hadde plukka opp gjennom året og ville spare til advent. Men nå har jeg hørt gjennom den lista flere ganger enn jeg vil innrømme, i tillegg til de gamle favorittene. På tide å hente inn ekstra inspirasjon til musikken til det siste strekket inn mot jul. Jeg kalte inn en venn med julemusikkekspertise igjen – denne gangen ble det en prat med Marita.
Forrige uke sto Marita og vokalensemblet Konsonantkompaniet for den eneste julekonserten jeg har fått med meg i år. (Aldri før har det føltes mer som risikosport å gå i kirka, men det var det vel verdt!) Marita mener at julemusikken helst skal være flerstemt, og gjerne med kor. Et lite frempek til det som kommer der altså.
Jeg begynner å spørre slik jeg har starta disse julemusikkpratene før, Marita. Har du en slags strategi for julemusikken gjennom desember? Er det noe spesielt du starter med?
Spørsmålet ditt handler om desember, men jeg begynner egentlig i september. Jeg er veldig streng på julebrus –ingen julebrus før 1. desember! Og jeg sparer på julefilmer, julemarsipan og julegodt.
Men julesanger er unntaket. Ettersom jeg synger i kor, begynner vi å øve inn julesanger tidlig, og da sklir det fort ut. Hvis jeg oppdager en ny artist, for eksempel, så må jeg sjekke hva annet de har.
Hva nytt har du oppdaga i år?
Nå er det jul igjen av Adrian Jørgensen og Trine Rein. Merry Christmas av Ed Sheeran og Elton John. Den har jeg hørt mye på radio. White Highway av Emilie Nicolas og Bendik Brænne. Også Juletid av Atle Pettersen. Den tror jeg ikke er ny av året, men den har jeg nettopp oppdaga.
Dere hadde som sagt nettopp julekonsert med Konsonantkompaniet. Hva gledet du deg mest til å synge?
Jentene i vokalensemblet sang Fred på jord på konserten. Det er egentlig en sang som heter Frid på jord av Sofia Karlsson. Gunnhild Breirem, den musikalske lederen vår, har oversatt den til norsk.
Vi sang også en gammel sang, Wexford Carol. Gunnhild har arrangert den for vokalensemblet med gitar og fiolin. Jeg har hørt på en versjon av Alison Krauss. Men Odd Nordstoga har også en versjon på norsk. Den heter No høyr, de gode folk.
Hvordan ble det ellers med julekonserter i år?
Jeg er veldig glad vi fikk arrangert én. Vi skulle ha flere konserter som ble avlyst, både med Konsonantkompaniet og Fosenklang, som jeg også synger i. Jeg tenkte også egentlig å få med meg Bettan og Trio No Treble.
Jeg skulle også gjerne ha fått med meg flere konserter frem mot jul i år. Det er noe eget med stemninga da. Det er jo fint å dele konsertopplevelser i utgangspunktet, men ekstra spesielt rundt jul.
Over til noe litt annet: Hvilke tekstlinjer er det du synes er de aller fineste?
The World for Christmas av Anders Edenroth er virkelig fin. Den handler om å se jula og kloden fra et barns perspektiv. Den sier at man trenger ikke så mye gaver og pakker, så lenge vi bare tar vare på jordkloden. Det er en veldig relevant tekst, med tanke på klima og overforbruk:
I am new to this world, I arrived here this morn, to this beautiful planet though beat up and torn. I don’t need a gift, need no more than I’ve got. Hear the unspoken wish from a tiny, tiny tot.
Det er en sang som Bjørn Tore også nevnte i fjor. Jeg liker også at den lager gode bilder. Den låner blant annet noen linjer fra Twas the night before Christmas, et dikt fra starten av 1800-tallet, som beskriver den spente stemninga mens man venter på jula og på nissen veldig godt – men her er det ikke pakker man ønsker seg, men noe større. Det er fint.
For min del er det nok aller mest de mer tradisjonelle sangene som gir skikkelig julestemning. Hva er din favoritt blant klassikerne?
Stille natt av Sigvart Dagsland og Oslo Gospelkor. Mitt hjerte alltid vanker. Jeg synes det er veldig fint når Maria Haukaas Mittet gjør den. O Helga Natt av Kraja. Det er fire svenske damer som synger.
Også er Deilig er jorden obligatorisk.
Dette ble favoritter da! Det er vanskelig å velge bare én.
Det er lov. Vi skal være rause i jula. Men når klokka slår fem julaften, hva er det du hører på da?
For å få maks julestemning, må jeg være i Hegvikkirka og helst skal det være snø. Da er det gudstjeneste fra kvart over fire til fem. Og når klokkene slår på vei ut, da er det jul. Så samles vi utenfor og synger Deilig er jorden.
Men når det er korona, og det ikke er mulig, da blir det Sølvguttene på tv.
Aller sist, Marita, kan du gi oss fem tips til noen mer ukjente perler?
Nissens song av Odd Nordstoga Nella Fantasia av Kristian Kristensen Dagen är kommen av Kraja. Den er vel egentlig basert på O Come All Ye Faithful. Det er samme melodi, men man kjenner den nesten ikke igjen. Neslandskyrkja, arrangert av Knut Nystedt. Det er kanskje ikke en julesang egentlig, men den er det for meg. Jeg foretrekker versjonen med Kammerkoret Nova. Et barn er født i Betlehem, arrangert av Ørjan Matre.
➤ Årets julekort er skrevet og sendt. I år ble det en fin blanding av nisser. Jeg supplerte resten av fjorårets kort med nisser og elger med noen kort jeg fant i butikken på Sverresborg Folkemuseum. Min favoritt er det dere ser et glimt av her, med nissen og katta som står utpå trammen og ser mot månen. Kald vinternattshimmel og ei åpen dør inn til ei varm stue.
Jeg føler julekort er en sjanger som favner vidt – fra lange årsrapporter til korte ønsker om en god jul. Hva skriver dere egentlig i julekort? I mine skriver jeg om været og som oftest om lengsel etter snø. Også om minner fra året som har gått. Å sitte ved kjøkkenbordet med en kopp kaffe en desemberkveld er en fin anledning til å oppsummere og mimre.
➤ Jeg har fått adventskalender av en kollega – tjuefire pakker som ligger på skrivebordet mitt. Vel, nå er de ikke tjuefire lenger, men så mye godt jeg har funnet i dem hittil! Og i hver lille pakke ligger også den varme påminnelsen om hvor gode folk jeg kjenner.
➤ Vi var hjemme i helga, jeg og lillesøster. Jeg hadde glemt hvor klar stjernehimmelen kan være hjemme ved kysten. Vi kjørte tilbake til byen søndag kveld under en meteorsverm. Stjerneskudd etter stjerneskudd i svarte natta. Og da vi kom oss tilbake på denne sida av fjorden, lå nordlyset som et slør over Fosenalpene.
Jeg er i gang med å fylle spillelister med julemusikk igjen! Gammelt og nytt, klingende klokker og brusende strykere i skjønn forening.
For å få noen flere tips tok jeg prat med en av julemusikkekspertene jeg kjenner, denne gangen Bjørn Tore – som nok har ekstra behov for julemusikk i alle former en desember der julekonsertene i Oslo er avlyst.
Hei, Bjørn Tore!Nå er vi helt i starten av desember. Er det noe musikk som er spesielt advent for deg? Eller går du all in med julemusikken fra begynnelsen av?
– Jeg begynner før desember! Fordi jeg synger i kor og fordi det er så fint, så klarer jeg ikke spare det til bare én måned. Men siste uka i november blar jeg gjennom avisene for å få med meg det som er nytt av året. I desember hører jeg på julemusikk hele tida. Med en gang jeg kommer inn i en bil, så setter jeg på en julekanal på radioen.
Er det noen av årets nye låter som har festa seg allerede?
– Ulrikke Brandstorp sin Finnes du, jul? Magisk, liten sak. Jeg stoppa veldig opp og hørte på den. Det er virkelig noe magisk ved den.
– Blue Christmas av Oda Loves You.
– Også har jeg gjenoppdaga ei låt av Ingebjørg Bratland, som har – om ikke verdens – så i hvert fall skandinavias nydeligste stemme: Vintersong.
Den er fin! Men blir du lei av noe julemusikk?
– Hvis jeg kan velge å ikke høre All I want for Christmas, så velger jeg det. Have yourself a merry little Christmas med Kurt Nilsen kan det også bli vel mye av.
– Ellers er det få julesanger jeg ikke liker, men det er en del som ikke gir meg julestemning. CeeLo Green har et av favorittjulealbumene mine, men All I need is love med The Muppets gir meg ikke julestemning.
Har du noen guilty pleasures?
– Nei, det er ingen sanger jeg blir flau av å høre på! Men jeg hører kanskje vel mye på Let it go fra Frozen. Det er ganske lytt her jeg bor. Jeg tar meg selv i å tenke: «Oi, nå har naboene hørt at jeg har hørt Let it go på 10 forskjellige språk…»
Over til den andre enden av skalaen: Hva er dine favoritter av de gamle, klassiske sangene?
– Deilig er jorden er den absolutte favoritten. Det blir ikke jul uten at man har sunget den.
– Mitt hjerte alltid vanker er en annen favoritt. Jeg får klump i halsen når vi kommer til dette verset:
Jeg gjernepalmegrene / vil om din krybbe strø. / For deg, for deg alene / jeg leve vil og dø. / Kom, la min sjel dog finne / sin rette gledes stund, / at du er født her inne, / i hjertets dype grunn.
– Den siste favoritten er Det lyser i stille grender. Gjerne versjonen med Odd Nordstoga og Sissel.
Jeg tror det også er mine favoritter – kanskje sammen med Romjulsdrøm. De er alle veldig billedlige. Enkle å drømme seg bort i. Men slik er det vel gjerne med julesanger. Har du andre tekstlinjer du liker godt?
– Det er mange småting som dukker opp i sanger. I Real Group sin The World for Christmas synger de: «I only want the world for Christmas, the blue green for ever turning world for Christmas.» Det er et fint bilde, med den blå og grønne kloden.
– «Det snør, himmelsk korrekturlakk over feilstavet sommer» i Anne Grethe Preuss sin Når himmelen faller ned.
– «I’ll be home for Christmas, if only in my dreams.»
Når klokka slår fem julaften og freden senker seg over de tusen hjem. Hva hører du på da?
– Da er jeg på vei hjem fra kirka. Vi sitter i bilen og hører klokkene slår over hele landet. Sølvguttene synger jula inn.
Til slutt, kan du gi meg fem tips på noen mer ukjente perler få har hørt, men alle burde høre?
✶ The World for Christmas – Real Group ✶ White Winter Hymnal – Pentatonix ✶ Silent Night – Priscilla Ahn ✶ I den kalde vinter – Christel Alsos ✶ Run Rudolph Run – CeeLo Green.
– Hele albumet til CeeLO Green – CeeLo’s Magic Moment er fantastisk. Det ser så tacky ut, med den røde bilen og reinsdyret i gull, men han synger så sinnsykt bra.
God andre søndag i advent! Jeg er hjemom på besøk hos bestemor og bestefar, ute ved kysten. Til middag i dag leste jeg to vers med hjelp fra bestemors klipp-og-lim fra 1973, gulnet avispapir på fiolett papp. Bestefar tente to lys for håp og glede. Og med mørket kom snøen. I kveld var vi i kirka på førjulskonsert. Da vi kom dit, var noen i ferd med å koste trappa, lys sivet ut fra vinduene og snøfnuggene dansa i skinnet fra lyktene ved porten.
Jeg har stått opp litt tidligere hver dag denne uka, laga meg en kopp kaffe før jobb og lest noen sider. Det ble Snøsøsteren i år. Akkurat passe lange kapitler for en kort stund på morgenkvisten. Illustrasjonene er helt magiske også. Jeg drømmer meg sånn inn i bildene fra Villa Kvisten. Bildet over minner meg om vår eiga penstue, den vi nesten bare bruker til jul. Nå er det ikke så lenge igjen til det er tid for å pynte der også. Hente inn juletreet, sette svibler i vinduskarmene, fyre i ovnen.
Jeg har også lånt Advent av Gunnar Gunnarsson på biblioteket. Den leser jeg i når jeg har noen minutter ekstra til overs. Men hittil har det ikke skjedd så veldig ofte.
