Hvor er de politiske romanene?

Nå er det tid for bokprat! Jeg har jo satt meg noen mål for leseåret 2020, ett tema for hver måned. Og det er jo ekstra gøy å kunne dele litt av leseopplevelsene – og tankene rundt hva jeg leser.

I februar er temaet på leselista mi politikk. Hvor starter man? Politikk kan jo være så mye. Jeg laga meg ei mental liste før jeg begynte å tenke på hva jeg ville lese denne måneden. På den finnes politiske memoarer og biografier – kanskje det jeg hadde mest i tankene da jeg satte temaet opp på lista. Men også bøker som skildrer samfunnsfenomen som oppfattes som politisk styrte på et eller annet vis. Bøker som rommer nye tanker om hvilken retning vi skal i og bøker som stiller kritiske spørsmål og setter ting på spissen.

Sakprosa om politikk er det virkelig ikke noe problem å finne. Derimot har jeg vært skikkelig på leit for å finne noe skjønnlitterært som kan passe til temaet. De fleste av de bøkene jeg kommer på er bøker jeg allerede har lest: 1984 av Orwell; Går, gikk, har gått av Erpenbeck; 25. septemberplassen av Solstad; En folkefiende av Ibsen – bare for å nevne noen. Det aller meste kan leses inn i en politisk kontekst, men det er lite fiksjon som jeg oppfatter som veldig tydelig politisk. Særlig er det vanskelig å finne noe som handler om dem som styrer. Er det vanskelig å skrive spennende om maktkamper og politiske prosesser? Føles det kanskje ikke som nødvendig å konkurrere med virkeligheten? Eller er det bare jeg som enten ikke har leita godt nok eller har en for snever definisjon av hva man kan regne som en politisk roman? Har dere noen tanker – eller tips?

Foreløpig både koser jeg meg og blir utfordra av den fine bunken sakprosa jeg har lånt på biblioteket. Der er blant annet Mímir Kristjánsson sin Mamma er trygda og Vi som elsker Europa av Sten Inge Jørgensen. Førstnevnte leste jeg ferdig i går, ute i sola nede ved sjøen, med sjokoladebolle og te på termokoppen.

0

Del innlegget:

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest

Lignende innlegg

4 kommentarer

  1. Berge av Jan Kjærstad kan vel fint leses politisk, og det samme kan Tung tids tale av Olaug Nilssen (fantastisk bok), Tjenerinnens Beretning/Gileads døtre er jo fantastisk, og romanene av Jesmyn Ward. Mye politikk og maktkamp i krim da, men er kanskje ikke helt det du er på utkikk etter? Men bøker som er sånn «direkte fra maktens korridor» greier jeg ikke komme på mange av i farta.

    1. Takk for tips, Stine! Berge har jeg jo allerede lest (/hørt), men den kom jeg ikke på i farten. Absolutt verdt å nevne.

  2. Leve posthornet! Og Et norsk hus av Vigdis Hjorth anbefales varmt, men du har kanskje lest de? Førstnevnte er så fengende at det ikke er til å tro, om EUs postdirektiv! Og Sveas sønn av Lena Andersson er også veldig god.

    1. Leve posthornet har jeg lest, men ikke Et norsk hus – har notert meg både den og Sveas sønn. Takk for tips!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.