Kristine Graneng

I går feira jeg vel gjennomført, pakka mariusgenseren, en croissant og kamera i sekken da det ble kveld og gikk til Olympiaparken. Der hadde gjessene  lagt seg for natta, joggerne løp rundt i alle retninger, og jeg skulle se film ute på Kino am Olympiasee. Er ist wieder da, som var sånn passe morsom og ganske skremmende, men det fineste var at himmelen var helt klar, bortsett fra fjernt, fjernt i horisonten bak lerretet, der lynglimt lyste opp skyene som fyrverkeri. Å se film ute i det stjernene begynner å spre seg utover nattehimmelen er noe alle burde prøve.

I natt våkna jeg av at tordenværet hadde nådd helt hit også. Det var noe av det villeste tordenværet jeg har hørt – så vilt at fremdeles hørtes ut som om det regnet og buldret inne på rommet etter at jeg hadde stått opp for å stenge vinduet. Nå har jeg litt søvn å ta igjen.