• 8. mars! Gratulerer med kvinnedagen! I fjor feira jeg med å bruke retten min til utdanning. Det skal jeg gjøre i år òg, men i tillegg skal jeg holde appell på kvinnedagsmarkering her hjemme. Det siste året har alle tankene og ideene om at kvinner ikke har en like selvsagt plass i det offentlige rommet virkelig fått komme frem i lyset. Men det er liksom bare toppen av isfjellet i en verden der så mye urett skjer basert på hvilket kjønn man har. Da er det ekstra fint at det blir sagt fra i hele verden om at dette ikke er greit, også helt ute på Trøndelagskysten.

    I anledning dagen har jeg samla noen linker verdt å ta en titt på! Nyt, bli litt provosert, mén noe om det! Håper alle er litt ekstra nasty woman i dag!

    Kristine Graneng

    Om feminismen

    For meg handler feminisme rett og slett om likestilling og kampen mot diskriminering. Det er ingen gitt fasit på hva løsningene er – begrepet peker bare på et problem som rammer i hvert fall halvparten av jordas befolkning. Derfor kan det romme så mye. Alt fra kampen mot seksuell vold i konflikter til lønnsspørsmål i Norge. Jeg synes Marta Breen forklarer det så godt her.  Og hvis man i tillegg trenger noen flere grunner til å være feminist, gir hun oss 55 grunner i dette innlegget. Eller man kan ta en rask titt på statistikken til SSB.

    Kvinnen, en økonomisk byrde

    Agenda Magasin har publisert en hel rekke gode artikler om feminisme i det siste. Blant annet denne, som handler om hvordan man regner ut prislappen på kvinner versus menn i det norske samfunnet, og denne, som handler om hvordan kjønn blir sett på som problemet når vi diskuterer sykefravær, selv om det sannsynligvis er helt andre faktorer vi bør se på.

    Kristine Graneng

    Ulrikke Falch på Lindmo

    På lørdag var Ulrikke Falch på Lindmo og hadde en hel masse lurt å si om ungdomstida, om erfaringene sine med spiseforstyrrelser og om feminisme. Det er så bra det hun sier om å rette sinnet mot samfunnet i stedet for mot seg selv. Samtalen med Listhaug viser dessuten så godt hvor håpløst det er å være så livredd for feministbegrepet – det handler da vitterlig bare om å være for likestilling, enten det er snakk om solidaritet med kvinner utenfor landgrensene eller de du møter til daglig.

    (Elsker Lindmo sin kommentar når Listhaug mener det viktigste er å velge rett mann: «Så du har gifta deg med en feminist?»)

    Det er så mye annet bra å dele også. Som denne artikkelen om streiker gjennom historien – som da 90 % av islandske kvinner hadde en alt mulig-streik på 70-tallet. Eller dette innlegget om de muslimske tilslørte feministene«Feminister er både menn og kvinner, vi tror og ikke tror. Feminister går med turban, hijaber og caps. Feminister er så forskjellige, men samtidig like, som du og jeg.»


  • I dag sitter jeg hjemme og skriver, titter ut vinduet på hvite bølgetopper og båtene som kjemper seg over gapet mellom øyene, river meg i håret over konsepter jeg ikke helt forstår og drikker mer kaffe enn jeg egentlig burde. Men det er godt å komme hjem, å kjenne hvordan alt liksom roer seg, selv når vinden herjer ute og tida egentlig går like fort her som overalt ellers.

    Det var dessuten så koselig å lese kommentarene deres på det forrige innlegget! Dere er så fine! Denne uka gleder jeg meg til: å levere dette utkastet på masteroppgaven og forhåpentligvis få litt mer orden på tankene, holde appell på kvinnedagen hjemme og se film på Kosmorama. Håper dere også får ei bra uke!

    Og så ukas øyeblikk:

    Kristine Graneng

    ❋ å hevde at nei, jeg har ingen bokmerker, jeg i en diskusjon om bokmerker i nettleseren på lesesalen, for så å finne ut at det hadde jeg likevel. Akkurat det bokmerket jeg trengte: 55 bilder av Obama.

    ❋ åpent vindu på lesesalen, fugler som kvitrer, snø som smelter i sola og lyden av fottrinn på våt grus

    ❋ å høre album helt gjennom fra første til siste spor. Daniel Kvammen sitt nye, som jeg ikke helt har fått tak på enda, men som jeg har dansa litt til på stuegulvet. Også fineste Joni Mitchell da.

    Kristine Graneng

    ❋ kakao hjemme, kakao borte med venner på kvelder der Nidelva ligger helt stille og månen er en skalk på en isblå himmel

    ❋ han bibliotekaren som alltid spør om hva jeg trenger hjelp til før jeg rekker å spørre selv – håper han veit hvor mye det betyr for en masterstudent i nød å bli møtt med et smil etter å ha kjempa seg opp bibliotekstrappa

    ❋ å rydde på jenterommet og mimre tilbake til da alt ikke trengte å gi mening, da det ikke fantes rammer for drømmene, da den store gleda i livet var å sende inn dikt til Etter Skoletid hver tirsdag og lese bøker med lommelykt under dyna etter leggetid


  • Åh, så herlig det skal bli med helg, tenkte jeg, men da fredag ettermiddag omsider kom, så pakka jeg sekken full av bøker og bunkra meg opp i sofaen med dataen i fanget så fort jeg kom inn døra hjemme. Jeg skal levere utkast på de neste kapitlene av masteren på mandag, og jeg har ikke peiling på hva jeg holder på med. Føles det som i det minste. Nu vel, helg betyr tross alt to dager å gruble på, og denne helga betyr attpåtil lørdagsgrøt hos bestemor. Det ordner seg.

    Kristine Graneng

    Over til noe helt annet: For omtrent ett år sida spurte jeg hvem dere er, og det var så koselig å lese! Jeg er jo stort sett den samme (om enn gråere i håret og noen livserfaringer rikere), men siden da har dere blitt over dobbelt så mange. Kan ikke dere skrive litt om dere selv? For eksempel

    ⭐︎ hvem er du?
    ⭐︎ hva holder du på med om dagene?
    ⭐︎ hvorfor leser du bloggen min?
    ⭐︎ hva gleder du deg til/over?

    eller hva som helst annet som faller dere inn, så får jeg metta nysgjerrigheten min – også har jeg noe å glede meg til å lese jeg òg!


  • God mandag! Uke 8 var jevnt over ikke så verst – vi så Robin Hood og Rai, Rai i Sherwoodskogen på Trøndelag Teater (som var veldig morsomt, selv om det ikke var så superfantastisk hysterisk morsomt som jeg hadde håpet), masteroppgaven ble noen sider lengre og i helga vant jentelaget i Bezzerwizzer. Og denne uka da? Denne uka har jeg også mye fint plotta inn med rosa tusjpenn i kalenderen. Spennende foredrag om klimapolitikk og om Europa, middager og andre treff. Også en tur hjem når det blir helg.

    En liten fugl kviskra meg forresten i øret at det kan være vanskelig å legge igjen kommentarer på innleggene – er det flere som har problemer? Hvis ja, så legg igjen en kommentar og si ifra. Haha, neida. Men send meg gjerne en melding på e-post/instagram/facebook og forklar hva som skjer. Er så hyggelig å høre fra dere, veit dere, så det er fint hvis det fungerer!

    Og så noen koselige små hverdagsøyeblikk fra uka som var:

    Kristine Graneng

    ❋ Et titalls e-poster som starter med Dear Sir or Madam og jeg som går og nynner på Paperback Writer resten av uka mens jeg venter på svar. Litt masterspenning i hverdagen.

    ❋ Bussjåførene som smiler litt ekstra når jeg går på fordi jeg ligner mest på en snømann og bare akkurat klarer å se det gjennom duggete, snøete brilleglass.

    Kristine Graneng

    ❋ Fastelavnsboller. Et lite lager liggende i frysen som bare venter på å bli lagt i ovnen. 100 grader over- og undervarme i ett kvarter, ti minutter i varmluft. Så perfekt sprø mot den myke kremen. Den fastetida får bare være, altså.

    ❋ Kaffe fra Kaffebrenneriet som smaker litt mer vår enn den jeg har drukket siden desember.

    ❋ Å finne frem mandelsjokoladen fra Hellas fra bakerst i skapet, ligge sammenkrølla i senga mens jeg dukker litt dypere ned i tysk kultur. Søndagsfølelse.

    Kristine Graneng

    ❋ Lett, lett nysnø i sporene over tunet en onsdagsmorgen.

    ❋ Hegrene som står alene og helt, helt stille i Bynesfjæra og bare speider utover fjorden.

     


  • Jeg skal ikke klage noe mer over hvor håpløs og vrang Trondheim var forrige helg, for hele denne uka har den trivelige lille byen min vært så magisk. Søndag kveld begynte det å snø, og siden da har det føltes ut som om Trondheim har omfavnet fastelavnskonseptet med hele seg. Bilene har kjørt omkring med melisdryss på taket, jeg har hatt melisdryss i håret og på skjerfet mens jeg har ventet på bussen. Til og med på trærne har snøen fått henge hele uka ut.

    Nå ser det riktignok ut som om været snur igjen, men her er altså en påminnelse om hvor fin byen min kan være, selv på en 18 mm-dag – bare hetta er stor nok, støvlene tette og man kan søke ly med ei kanne kakao på Baklandet Skydsstasjon.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng