Det var en dag den 22. juli også – en ganske fin én, til og med. Er det noen dager jeg setter ekstra pris på å kunne være med familien min, så er det denne.
Så da var det veldig fint å kunne rusle bort til Olympiaparken og treffe han her.
Pappa og Oda Margrete var på BMW-museet, men vi var ikke så gira på det, så vi satt ute og så på endene i stedet, jeg leste litt i ei bok (som akkurat da handla om hvordan tyskerne ler av Grevinnen og Hovmesteren, mens britene omtrent ikke veit at den eksisterer. Følte meg litt truffet som nordmann òg)
og Dagfinn fanga Pokémon. Så ut som en Pokémon-trener også, tør jeg påstå.
Jeg liker det bildet her. Det er så typisk. Pappa og Oda Margrete var ferdig etter noen timer; Oda Margrete full av drømmer om å én gang kjøpe Mini Cooper. Jaja.
Så fine søsken jeg har <3 + han som var hjemme og skal til å flytte til Oslo nå. De blir så fort store…
Vi kjøpte med oss mat og spiste ved Chinesischer Turm, som er en biergarten i Englischer Garten, også rusla vi gjennom parken som var full fordi det var omtrent tredve grader og fredag.
Synkronsvømming/-spising på høyt nivå til venstre. Oda foran surferne til høyre. Det er så fint i denne delen av parken, synes jeg, helt i sør-enden, med den japanske hagen og de røde trærne, Eisbach som renner gjennom og surferne på den grønne bølgen. Viser det frem til alle som kommer på besøk.
Så fortsatte vi nedover mot sentrum, forbi kunstmuseet som Hitler bygde. Det er dekorert med motstandsfolk og fylt med moderne kunst nå. In your face.
Og her endte dagen, med kaniner og gyldent lys i enda en av parkene i München, og den gikk over i kveld. Kontraster.