Nå river jeg meg løs fra skrivinga ei stund for å fortelle om ei fin bok jeg har lest. Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda.
Den handler om Camille som sliter med en spiseforstyrrelse, et vanskelig forhold til mora og som er fantastisk til å tegne, men ikke gjør det. Om Philibert som kan fransk historie på rams, men selger postkort utenfor museet og stammer veldig. Om Franck som er tøff på motorsykkel, arbeider lange dager på restaurant og ellers ikke gjør stort annet enn å ta med damer hjem, men som tar seg av bestemora Paulette, som visner bort på et aldershjem. Også handler den om hvordan de fire finner sammen i ei stor leilighet i Paris.
Livet til de fire er brettet utover ganske mange sider, men jeg synes det er gode sider, jeg. Det er virkelig ei bok som blir drevet fram av et spennende persongalleri heller enn et drivende plot (handlingsforløpet er nok heller forutsigbart), men det er så mange fine øyeblikk, både varme og såre på et vis. Et lite favorittutdrag over, om tegnelæreren til Camille som forteller hvor viktig det er å uttrykke seg ↟
Verdt å lese, altså. Den er forresten filmatisert, med Audrey Tatou – noen som har sett den og kan si meg om jeg bør gjøre det jeg òg?
6 kommentarer til “Saman er ein mindre aleine”
Jeg så filmen noen år før jeg leste boka, og synes å huske at jeg likte den veldig godt! Husker ikke om de to var så like, men.. Audrey Tatou er jo aldri feil uansett :)
Har ikke lest boka, men filmen er utrolig fin. Har lyst til å lese boka en gang :-)
Åh elsk! Den boka er som en endeløs godtepose.. og jeg husker jeg var litt tom-ish da den faktisk endte. Filmen er også veldig fin, men åh, boka har jo en helt egen sfære. Kos deg!
Denne boka er så fin! Min favoritt av Anna Gavalda så langt.
Denne boka sat veldig lenge i bokhylla og skremde meg med den breie ryggen sin. So tok eg motet til meg (i april 2014, var det visst!) og slukte heile greia på to dagar. Eg hugsar ikkje so mykje av boka som heilskap, men det er desse velskrevne augneblinkane og stemninga som dukkar opp i minnet.
No fekk eg mest lyst til å finne boka fram att og lese litt i den, sjå om eg klarer å finne fram yndlingspassasjane!
Åh, jeg elsket denne boken jeg. Det er noe med den, noe himla fint og velskrevet, som gjorde at jeg satte meg ned en mandag og fullførte tirsdagen. Filmen er og kjempefin!