God søndag! I Berlin begynner den beryktede vinteren å nærme seg. Grå, tung himmel. Trærne er i ferd med å gi fra seg de siste bladene. På tirsdag lå jeg på sofaen i stua (utslått med nok en runde forkjølelse…) og så ut på tuntreet som sto som med gyllen manke i formiddagssola. Nå sitter jeg på samme sted og ser nakne greiner svinge seg i vinden. Jeg skulle ønske den fine høsten holdt ut litt lenger.
Jeg har litt vanskelig for å tro at det var forrige uke jeg var et sted med sol som varma, gelato og pinjetrær, men jo da! Etter å ha møtt de nye studentene mine til studiestart her i Berlin i begynnelsen av uka, tok jeg med meg kofferten på workshop i Firenze. På torsdagen diskuterte vi EU sine relasjoner til tredjeland. Jeg drakk kaffe i en labyrint (!) før jeg holdt presentasjon om EU-saken i stortingsvalget. Beliggenheten til European University Institute oppe i åsen utenfor Firenze er helt utrolig.
Dagen etter hadde jeg tid til å utforske byen. Glemmer alltid at jeg virkelig ikke liker å se på ting i folkemengder, og tydeligvis er Firenze fylt med turister selv midt i oktober og man må forhåndsbestille billetter til alt. Så jeg endte opp med å gå rundt i gatene, tenkte på alle historiene statuene hadde kunnet fortelle, tok bilder av fine skilt og kom meg over på andre sida av elva der det var en helt annen stemning. Jeg fant et lite, trivelig sted å spise lunsj i ei smal sidegate (Bistrot Monaconero), perfekt gresskar- og pistasjgelato (Gelateria Della Passera) ved et torg (muligens ikke i den rekkefølgen). Ettermiddagen brukte jeg på shopping i dagligvarebutikken og på å se på et gateband som hadde med seg en dansende miniatyr-Pinocchio. Så viste det seg at Anne også kom fra Trondheim den kvelden for å være med på konferanse, og dagen ble fullendt!
Og så tok jeg tog 16 timer i strekk for å komme tilbake til Berlin. Det tror jeg kanskje ikke jeg kommer til å gjøre igjen med det aller første.
