• Hytta ved sjøen
    God helg!

    Denne helga, som de fleste helgene hittil denne høsten, skal jeg skrive. Fylle word-dokumentet mitt med tanker og idéer som noen forhåpentligvis tenker er gode nok til at jeg kan få arbeide med det de neste årene. Da jeg var ferdig med masteroppgaven i vår, tenkte jeg at nå var de siste helgene med helgearbeid over. Slutt på lunkne kaffeslanter og febrilsk leiting etter viktige setninger på lørdags ettermiddager. Selv etter 25 år kjenner jeg tydeligvis ikke meg selv særlig godt.

    Men det er fint å kunne jobbe når dagen er rolig. Med blafrende telys på stuebordet og kaffekopper som er varme bare jeg kommer på å drikke dem fort nok. I dag har Petter dratt for å gå i skogen og leite etter elg igjen, og jeg har hele loftet for meg selv.

    For to helger siden tok var det riktignok fullt hus her, så jeg med meg arbeidet – fylte sekken med den store rosa permen, datamaskina, bøker og pennalet – og gikk ned til fjorden. Det er ei lita hytte der som hører til gården, så nærme vannet at man kan høre bølgene slå innover når det blåser godt. Jeg hadde peppermyntete på termosen og en halvfull rull med sjokolade, og når jeg ble lei av europeiske identitetskriser, stakk jeg ut i fjæra og kasta flyndre. Steinene spratt ikke, forsvant bare ned i bølgetoppene, samme hvor flate de var, men åh, så godt det er å lufte hodet.

    Fjorden

    Fjorden

    Fjorden

    Hytta ved sjøen

    Fjæra

    Fjorden

    Nå skal jeg få på meg brillene, fylle kaffekoppen og komme i gang. Håper dere har en fin lørdag!

    LagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagre

    LagreLagre

    LagreLagre


  • Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    God mandagskveld! Bildene her er ikke fra nå. De er fra en kveld i midten av juni, da himmelen var dyp rosa etter regnvær og regnbuen speila seg i døra ut til balkongen. Det føles som et lite øyeblikk siden, samtidig som det føles som om tiden går så sakte akkurat nå. Nå er vi jo allerede et lite stykke ute i juli. Så rart. Jeg håper de fleste av dere har ferie. Jeg lengter i hvert fall desperat, med både kroppen og hodet, men to uker til nå, så skal jeg i hvert fall ta meg i overkant av ei uke fri.

    I dag har jeg oppdaget at oppgavene jeg skriver på ikke skal være fullt så lange som jeg trodde. Det føles så godt og så mye mer overkommelig, selv om det betyr at jeg må strukturere om det meste jeg hadde tenkt. Heldigvis er det mest bare ideer i lufta enda og ikke så mange ord på papiret. Da er det ganske greit. Plana fremover, bare for at dere skal føle at det er ekstra godt med ferie hvis dere har det, er å skrive ferdig den ene oppgaven, lage opplegg for den neste til torsdag og presentere på mandag og så en ny runde med det samme for den tredje oppgaven neste onsdag og fredag – og da blir det altså fri ei stund, før jeg må legge ned siste innsats før flyet mitt går hjem!

    Likevel er det ikke så dumt å skrive nå. Jeg jobber bare fra åtte til to-tre, for da sier som regel kroppen i fra om at jeg må komme meg hjem, men jeg har oppdaget en app som gjør at jeg kan jobbe supereffektivt i bolker (den heter Block & Flow – anbefales for andre som også sliter med å konsentrere seg om én ting om gangen!). Også hører jeg på filmmusikk til. Akkurat nå Dario Marianelli og musikken til Atonement. Det er noe med lyden av skrivemaskinstaster som gjør at jeg føler meg litt ekstra viktig der jeg sitter og skriver, som om jeg skriver noe som faktisk gir mening (og det håper jeg jo). Hva hører dere på når dere leser eller skriver?

    Ogsåå – trommevirvel – har jeg trukket ut hvem som skal få pakke i posten, og det ble Hanne! Så nå skal jeg stikke ut en ettermiddag og finne noen skikkelig godbiter. Håper dere alle får en bra kveld og ei strålende uke, og tusen takk for alle de fine ordene dere legger igjen!


  • Bussen min kjører nedover Schellingsstraße. Forbi kaféene som enda ikke har åpnet, forbi dukkebutikken på hjørnet av Luisenstraße. Slipper inn morgentrøtte mennesker med en kopp kaffe og en pose fra bakeriet i handa. Fortsetter videre til enden av gata. Der svinger bussen inn i Ludwigsstraße.

    Jeg kjenner det kribler i magen da den åpenbarer seg foran meg: Universitetsplassen. De lyse, høyreiste bygningene som omkranser veien på begge sider. Statsbiblioteket med de fire tenkende filosofene utenfor inngangsdøren. Plassen foran hovedbygget som er delt i to i en perfekt symmetri: på den ene siden Geschwister Scholl-plassen; på den andre siden Professor Huber-plassen, begge som en påminnelse om de som en gang gjorde motstand mot nasjonalsosialismen. Den ragende Siegestor, triumfbuen som maner om fred.

    Og ténk – her skal jeg studere!

    Det er kanskje en sannhet med modifikasjoner, for bussen min fortsetter videre, inn i Englischer Garten der instituttet for statsvitenskap ligger. Men like fullt – akkurat nå er jeg student ved Ludwig-Maximilian Universitetet i München, 2 142 km hjemmefra.

    Det er ikke selvsagt at jeg er her, ei jente fra et melkebruk på den forblåste Trøndelagskysten. Er det noe man blir smertelig klar over når man er på utveksling, er det nettopp det: hvor lite selvsagt det er at man har friheten til å ta utdanning i utlandet. Kommer du fra Thailand, fra Brasil eller Russland, står du i utgangspunktet på bar bakke. Uten foreldre som kan betale eller muligheten til å få støtte av et eller annet slag, har du heller ikke muligheten til å reise utenlands, særlig ikke til et land der levekostnadene er langt høyere enn i ditt eget.

    Hadde Norge vært et annet land, hadde nok livet vært så veldig annerledes.

    I dag har jeg de første timene mine på universitetet. Europäische Institutionen. For å være ærlig, synes jeg det er ganske skremmende. Jeg lurer på om jeg kommer til å skjønne hva de sier; om de forstår meg. Kan jeg nok fra før av? Er de andre studentene der hyggelige? Det er det bare én ting jeg kan gjøre for å finne ut av, men noe er i hvert fall sikkert: Jeg er så utrolig takknemlig for å kunne være her!

     


  • I dag starta jeg påskeferien min – til å være så konservative er ikke tyskerne så flinke til å ta vare på helligdagene sine, så i går, Skjærtorsdag, skrev jeg eksamen og hadde siste dag på språkkurset mens Snapchat svømte over av appelsiner, Kvikk Lunsj, påskefjell og solbriller.

    Påskeferien blir uansett ikke helt som den bruker å være, for jeg skal være her i München og må gjøre meg ferdig med et prosjekt i forbindelse med studiene i løpet av helga. Heldigvis er tyskerne mye flinkere på påskesjokolade enn de er på helligdager, så jeg skal nok klare meg fint. For å døyve litt på savnet etter yatzy og kortspill og alle hjemme, skal vi dessuten ha påskeeggjakt i parken i morra, og jeg skal lage rebus (gira!!).

    Håper dere også gjør det beste ut av påskedagene og koser dere skikkelig! Og gjerne fortell meg hvordan dere feirer og hva som er den beste påskekrimmen i år!

    Translation: Happy Easter! My Easter holidays won’t be the traditional with family and friends, card games, Foyle’s War and Poirot as I’ll be in München, working on a project. But thanks to the Germans’ great assortment of easter chocolate and my newfound friends from my German class, I think it’ll be a good one nonetheless!