• Høsten 2023 – ei liste

    Kristine Graneng – Passau width=

    Like ved grensa til Tsjekkia og Østerrike ligger Passau, en liten universitetsby omkranset av tre elver – Donau, Ilz og Inn. Dit dro vi søndag for litt over ei uke sida. En to og en halv timers togtur fra München, over bayerske åkerlandskap, før vi til slutt kunne gå ut på togperrongen og nærmest rett inn i gamlebyen.

    Passau er en skikkelig trivelig by, perfekt stor for en dagstur. Vi rusla rundt med varm vind i håret, besøkte St. Stephan-domen med Europas største orgel, så stedet der elvene treffes i et mylder av grønntoner, spiste currywurst, drakk øl på restauranten oppe på festningen med utsikt utover byen og rakk til og med å kjøpe en is (bacio & hasselnøtt <3) på vei hjem fra en av de fineste iskaféene jeg har sett. Snirklete rød neonskilt på grønn fasade burde flere ha.

    Kristine Graneng – Passau

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Andre byer i Bayern:
    Rothenburg ob der Tauber, del 1
    Rothenburg ob der Tauber, del 2
    Augsburg

    Translation:
    Passau is a small university city close to the Austrian and Czech border, surrounded by the three rivers Donau, Ilz and Inn. We went there Sunday a week ago: we saw the largest organ in Europe, the place where the rivers meet in a myriad of shades of green, ate curry wurst, climbed the stairs to the fortress overlooking the city and had beer at the restaurant there and managed to end the day with an ice cream from one of the most cozy-looking ice cafés I’ve seen.


    , , ,
  • Mikrofilm og minimale truser

    Jeg er i Dublin. Jeg kom hit i går. La fra meg kofferten og hastet videre til biblioteket for å ordne meg reader’s ticket. For et bygg dette er! sa jeg til han som tok bilde av en nokså svett meg, som han klippet ut, limte på et kort og laminerte. Ja, men man vender seg til det, sa han.

    Jeg har ikke helt vendt meg til det enda. De store pillarene, blomstermønsteret i flisene i trappeoppgangen, glassmaleriene man må forbi for å komme inn til lesesalene. Der sitter jeg og leser aviser – gamle utgaver av Irish Sun, som stor sett er de rake motsetningene til omgivelsene rundt meg. Side på side suser forbi i svarthvitt: lettkledde damer, Boyzone-guttenes turbulente liv og tips fra Deirdre om hvordan kan man redde seg inn når man har ligget med søstra til kjæresten. Tenker – hoderystende – at alt dette ble skrevet for ikke mer enn femten år siden. Snubler innimellom over noe av det jeg leter etter, presset inn mellom minimale truser og kalkunen Dustin.

    Ellers er Dublin en hyggelig by å møte høsten i. Innimellom mikrofilmene sitter jeg på kafé og leser Fintan O’Toole om hvordan det moderne Irland ble til. Det er fascinerende – akkurat nå er jeg i 60-tallets Irland, og jeg lurer på hvor mye av datidens Irland som finnes igjen blant folkene jeg ser ute i gatene.

    Kanskje kan jeg bli klokere på det i morgen. Da venter en ny dag med mikrofilm. Når jeg er ferdig, skal jeg feire med en guinness!


    ,
  • Skógafoss

    Vi befinner oss fremdeles i den islandske roadtripens første dag, fremdeles på sørkysten. Vi kjører på langstrakte veier, har endelig klart å finne ut av hvordan menysystemet i bilen fungerer. Er varme i kroppen etter badet, legger inn neste stopp i google maps.

    Da ser vi en foss i en fjerne. Kan vi stoppe, spør jeg? Klart! sier Anna.

    Skógafoss. Enda en disse fossene som omringes av turister – men hallo! Jeg vil være en av dem.

    Og så, videre mot neste destinasjon.


    ,