Vingebelastning er sponset av Aschehoug
Jeg har besøk, og Trondheim viser seg fra sin verste side. I går regnet vi bort på tur og måtte spise Kvikk Lunsjen i stua. I dag skal jeg gjøre et forsøk på å finne noe verdt å vise frem innendørs i byen min.
Er dere også på et sted som regner bort, der paraplyene er mest på vranga og det er best å søke trøst i en stor kopp kakao? Hvis nei, nyt det! Hvis ja, så kommer det noen boktips her for en ordentlig innedag. God lørdag, dere!
Vingebelastning – Helga Flatland
Vingebelastning sto på ønskelista mi til jul, og på Aschehoug satt det en liten julenisse som fikk med seg det. Takk! Helga Flatland skriver jo så bra, og selv om denne boka ikke traff meg temamessig like godt som Bli hvis du kan-triologien hennes, likte jeg den godt. Den handler om 30-år gamle Andreas som sliter med å finne retning i livet og som får stilt en psykisk diagnose etter å ha blitt fanget opp av helsevesenet etter en ulykke. Veldig interessant om alle de forventningene vi har, om hvordan vi passer inn i samfunnet, om relasjoner og hvordan vi på en måte skaper vår egen hverdag.
Songfuglen – Jan Roar Leikvoll
Mamma fikk teaterbilletter til Songfuglen på Det Norske i bursdagsgave fra meg, og etter at vi så forestillinga (som var veldig spesiell, men veldig bra! Frank Kjosås er perfekt i hovedrollen!), så leste jeg boka òg. Den er lagt til en by der de ville, ustyrlige mennene er fordrevet til skogen og gutten Jakoba må leve livet sitt som jente. Det begynner selvsagt å bli problematisk jo eldre han blir, og som en løsning begynner han i sanglære hos Malinovskaja.
Songfuglen er ei nokså annerledes bok. Så fint skrevet, men med ei historie som jeg syntes var fryktelig kald og uhyggelig. Det er liksom bare sangen som lyser opp.
Stanna – Flora Wiström
Det siste boktipset denne lørdagen er Stanna. Jeg leser jo bloggen til svenske Flora Wiström, som har så mange fine hverdagsfortellinger og språklige bilder, så da hun ga ut bok i fjor, så tenkte jeg den ville være verdt å lese. Det var den. Den handler om Ester som blir forelska i Eli som kommer innom antikvariatet der hun jobber, om hvordan alt blir så vanskelig når Elis mamma blir syk, om sterke vennskap som blir satt på prøve og om hvordan det er å være ung å skulle gjøre valg. Fint, synes jeg – selv om jeg skulle ønske at ikke alle karakterene var så veldig unge kunstnere, lik blogg-Flora, for det gjør det litt vanskeligere å skille mellom fiksjon og virkelighet.
7 kommentarer til “Tre bøker”
Takk for boktips! Har enda ikke fått lest Flora sin bok (elsker jo bloggen hennes <3), men utifra beskrivelser av den er jeg veldig enig ang skille mellom fiksjon/virkelighet. Handlingen er jo nesten rett ut av hennes eget liv (basert på hva vi får fortalt i bloggen), men så vet jeg jo også at man skriver best når man skriver om ting man er godt kjent med? Bare litt tanker, hehe. Får bestille meg boka snart tror jeg.
Ja, sant. Jeg tenker at historien kanskje kunne hatt godt av ei litt anna innpakning enn det den har, for det er ei veldig fin historie.
Boktips! :-D Jeg har såå lenge tenkt på å lese noe av Helga Flatland. Må snart få gjort noe med det! Jeg leser også bloggen til Flora, men har ikke helt følt på lysten til å lese boka hennes enda? Kanskje det blir etter hvert.
Du MÅ lese Bli hvis du kan. Den er fantastisk. (Veit jeg skriver dette hele tida, men det er helt sant.)
Takk for fine tips! Den siste boka til Helga Flatland har jeg hørt veldig mye forskjellig om, men jeg er spent på å lese den. Trilogien hennes likte jeg jo veldig godt. Flora sin bok har jeg også veldig lyst til å lese :)
Den boka av Flora Wikström er jeg nysgjerrig på, har faktisk ikke lest noe særlig av bloggen hennes, men scrolla nedover nå og hun virker veldig dyktig. Meeeeen jeg kan ikke hjelpe for at jeg er en smule småskeptisk når såpass unge folk debuterer (sier jeg og er 22 og skribent selv lol). Men lese den skal jeg! Takk for fine boktips :D
Digget btw Vingebelastning. Snakka med ei venninne om den, som spekulerte i om budskapet muligens droodler rundt det at man kan snakke/skrive/gjøre seg selv sykere ved å gå lenger inn i det, om du forstår? At det er samfunnskritikk, er jo ikke akkurat så surprise, og jeg elsk-elsk-elsker Helga Flatland sin skrivestil.
Ha en god uke, Kristine!
Det er nok noe i det, men jeg tror ikke nødvendigvis det er det at man går lenger inn i det som er kritikken, men at Andreas går i feil retning. At vi kan gå mer i oss selv enn å se samfunnet rundt oss og hvordan vi passer inn, på en måte, og at det er da det fort blir problematisk. Om det gir mening?
Ha ei super uke du òg, Ingvild! :)