Kristine Graneng

I dag fikk jeg vårfølelse. Den følelsen man får av å være skikkelig fri og av at nå kommer det snart når gradestokken omsider begynner å krype opp mot ti grader og det er like før trærne lyser grønt. Det er en fugl som kvitrer utenfor vinduet mitt hver morgen når jeg våkner, og da jeg tittet ut i morges lå det ei stripe av sol over bygningene i utsikten. Jeg tok på meg den tynne jakka mi og gikk ut nesten uten å fryse, og på vei til universitetet så jeg årets første krokus! Etter at dagen der var ferdig, hoppa jeg dessuten av bussen noen stopp før jeg egentlig skulle og tok en omvei gjennom ei ny gate med kirketårn og eføy og pudderrosa hus. Gleder meg til å se hvordan våren ser ut på ordentlig i München.

Gleder meg også til tysken begynner å feste seg ordentlig i hjernebarken. Akkurat nå er jeg så sliten av å prøve å stable sammen setninger med riktige ord og riktige artikler og riktig kasus og riktig bøyde verb at det suser i hodet og den sosiale dagen min slutter når jeg kommer hjem. Men jeg tror det er verdt det da, og i morra skal jeg ut igjen for å gjøre et nytt forsøk!