Kristine Graneng

  • Jeg sovner til lyden av bølgene og våkner til lyden av jagerfly

    Det blåser ute. Vinden pisker havet mot berget, mot steinene i fjæra, river tangen løs og legger den i kanten der sivet slutter og sanden begynner. Bølgetoppene er hvite; små snødekte fjell som i øyeblikket etter er borte. Hvem vet hva som kommer drivende i løpet av natta: flaskepost, rekved, ei gammel bensinkanne.

    Jeg ligger inne under dyna. Det knirker i veggene, jeg hører hvordan vinden tar tak. Men jeg er ikke redd for vinden, og jeg er heller ikke redd for bølgene og havet. Det får meg til å føle meg trygg. Hjemme.

    Et annet sted ligger en gutt alene, urørlig i strandkanten. 2500 mennesker har mistet livet eller er savnet i forsøkene på å nå Europa i ofte synkende farkoster over Middelhavet. Hittil i år har mer enn 300.000 flyktninger og migranter krysset Middelhavet til Europa.[1]

    Billetter på billigsalg: Ingen reisegaranti.

    Det er stille morgen når jeg våkner. Lyset ligger lett i vinduskarmen, vekkerklokka har enda ikke ringt. Mens jeg strekker meg etter brillene på nattbordet, suser jagerflyet over himmelen og henger et teppe av lyd etter seg. F-16 på treningstur. Jeg gir meg hen til et langstrakt gjesp.

    Franske jagerfly angriper IS-hovedstaden Raqqa. Har innledet bombetokt mot IS. Ti jagerfly har deltatt i angrepene og sluppet 20 bomber over byen.[2]

    Over 400 sivile syrere drept i russiske bombeangrep. Minst 97 av de drepte er barn.[3]

    Jeg kan ikke forestille meg å vokse opp et annet sted enn her, hvor havet er noe fortrolig og kjent og jagerflyene betyr trygghet. Men jeg er nødt til å gjøre et forsøk. Et forsøk på å forstå hva noen flykter fra.

    [1] «Stopp opp et øyeblikk og forestill deg at dette er ditt barn», 2. september 2015

    [2] Franske bombefly angriper IS-hovedstaden Raqqa, 15. november 2015

    [3] – Over 400 sivile syrere drept i russiske bombeangrep, 22. november 2015

  • Fem favoritter

    I det siste har jeg blitt enda mer hekta på instagram enn før. Jeg har blitt ei sånn som søker opp #instacats for å bla meg gjennom søte kattebilder. Jeg tror nok det er mulig å diskutere hvor fornuftig bruk av tid det er, men innimellom alle kattebildene, så har jeg funnet noen kontoer som inspirerer til å gjøre andre ting enn å sitte og trykke på mobilen. Her er fem av mine favorittinstafolk:

    @northernreader
    Ikke nok med at det er så mange gode bøker på denne kontoen, men det er så mange fine også. Drømmer meg helt bort, blant annet i den aller fineste versjonen av Northern Lights jeg har sett. (Har du forresten ikke lest den, så gjør det – perfekt vinterlesning!)

    @line.augusta
    Denne kontoen gir meg reiselyst og gjør meg helt varm innvending fordi det er så mange flotte farger og fine motiv! (Nå har jeg ikke nevnt den søte hunden, for den regner jeg med dere klarer å få øye på selv.)

    @elisejoo
    Trøndersk natur og Paris, bøker og stilleben. Skikkelig trivelig.

    @juliesbokbabbel
    Enda mer bøker med noen naturbilder innimellom, akkurat sånt som jeg liker.

    @einkopptetakk
    Denne er fin for ei med begynnende strikkedilla. Glade farger og noen boktips innimellom!

  • Bli hvis du kan. Reis hvis du må.

    I helga leste jeg ei bok som gjorde inntrykk.

    Bli hvis du kan

    Bli hvis du kan. Reis hvis du må – Helga Flatland

    Bli hvis du kan. Reis hvis du må. av Helga Flatland handler om fire gutter som alle kommer fra ei lita norsk bygd og som sammen drar for å tjenestegjøre i Afghanistan. Også handler det om hva som skjer når tre av dem aldri kommer tilbake.

    Det er mye det går an å lese inn i denne boka, fordi den tar for seg så mange ulike menneskeskjebner. Den kan handle om små bygdesamfunn, om å ikke helt finne ut hvor man passer inn. Den kan handle om at tiden endrer seg. Om relasjoner. For min del var den i stor grad todelt: Det var historiene som fortalte om hvordan de valgene man tar kan ha så stor betydning for hvem man er, også var det det jeg så som den aller største historien, hvordan ei lita bygd takler sorg. Jeg synes Flatland viser det så godt: hvordan folk står sammen, hvordan det påvirker forholdet mellom folk, hvordan alle takler det på hver sin måte. Aller tøffest synes jeg det var å lese om Sigurd. Det gjorde skikkelig, ordentlig, virkelig vondt i magen.

    Boka er skrevet fra flere ulike synsvinkler (og veksler mellom nynorsk og bokmål i tråd med det <3), og den første delen er fra Tarjei, en av guttene som drar, sitt perspektiv. Han vokser opp på en gård med en far som er tydelig på at han ønsker at Tarjei en gang skal ta over. Tarjei rives mellom ønsket om å gå sin egen vei og å møte forventningene til familien. Det er det ikke så vanskelig å kjenne seg igjen i, uansett hvilken bakgrunn man kommer fra, men spesielt når man selv kommer fra en gård som har vært i familien i flere generasjoner.

    Mange av kommentarene på omslaget handler om at Helga Flatland er utrolig dyktig som historieforteller. Det må jeg si meg helt enig i. Det er først og fremst det som gjør det til en så sterk bok for meg – historiene, og hvordan de virkelig treffer virkeligheten.

    Se også dette innlegget om resten av Bli hvis du kan-triologien.

  • Vintermandag

    Jeg er så glad det finnes dager der tida går litt saktere.

    ,

  • Hvordan lære språk

    I går fikk jeg brevet. Dessverre var det ikke brevet fra Galtvort som kom 13 år for sent. Det var brevet som sa at jeg offisielt har fått plass på Ludwig-Maximilians Universität i München. Og det er kanskje ikke trolldom og magi, men det blir definitivt et lite eventyr likevel!

    Det er ikke lenger siden enn et år og et halvt at jeg grua meg til å snakke tysk i timene på NTNU. Nå skal jeg plutselig flytte til Tyskland i et halvt år! Noen ganger lurer jeg på hva som egentlig bor inne i meg, for et sted her inne er det noen som frivillig kaster meg uti ting som får hjertet til å hamre, håndflatene til å bli svette og som får meg til helst å ville gjemme meg under dyna og vente til alt går over. Men takk og pris for at det er sånn, for ellers tror jeg livet ville vært kjedelig.

    Nå er det bare ei uke og én måned til jeg drar, og da er det virkelig på tide å friske opp tysken igjen. Her er mine tips for hvordan man kan lære språk på en hyggelig måte:

    Les bøker (du har lest før)

    Det er alltid greit å ha en unnskyldning for å lese favorittbøkene om igjen! Jeg starta å lese Harry Potter på tysk da jeg begynte å ta tysk på universitetet. Jeg synes det er ganske genialt, for da skjønner jeg hva som skjer fordi jeg kan historiene fra før av, også er det enkelt å plukke opp enkeltord. (Når jeg er ekstra flink bruker jeg å streke under nye ord med blyant og skrive det norske i margen.)

    Selv om det kan være hakket vanskeligere, kan det også være en idé å lese bøker man har sett filmatiseringer av, så lenge de er relativt lettleste. I fjor leste jeg Der Vorleser òg (som jeg skrev om her).

    Duolingo

    Favoritt-appen min! (Bortsett fra Instagram da.) Jeg tror jeg er litt disponert for spilleavhengighet, så Duolingo er helt perfekt for å kanalisere det til noe forholdsvis fornuftig. Her kan du velge mellom mange språk (jeg har tysk, fransk og spansk, men de to siste går det litt sakte med…) som du lærer ord og uttrykk i forskjellige kategorier på. Det er både glose-, oversettings-, diktat- og snakke-oppgaver. (Snakkeoppgavene er litt kleine hvis du ikke er alene da.) Det går til og med an å konkurrere med andre (jeg har dessverre ikke noen å spille med, men hvis noen vil legge meg til heter jeg kristine.g8)!

    Et tips hvis du er helt i nybegynnerfasen er å bruke nettversjonen, for da får du ekstra informasjon om grammatikkregler og sånt som kan være veldig kjekt.

    Se barne-tv

    Høsten 2014 hadde jeg et fast morgenrituale med å se på nyhetssendingene til ZDFtivi, som er barneprogrammet til den tyske tv-kanalen ZDF. De har utrolig bra animasjonsfilmer som forklarer saker greit (Dagsrevyen kunne godt hentet litt inspirasjon herifra!), og jeg synes det er en kjempelur måte å få inn ord på tema som er rimelig dagsaktuelle på. Dessuten er det alltids greit å bli oppdatert på hva som skjer i verden (jeg lærte blant annet at det finnes en jediskole i Chile – kjekt å vite!).

    Del gjerne hvis dere har noen tips!