«Ja, nå må vi lære oss å skrive 2016,» sa dama på samvirkelaget en smule oppgitt da jeg var innom for å hente noe på posten den andre dagen i det nye året. Det er kanskje noe av det vanskeligste det, når man går inn i et nytt år – å ikke bli hengende igjen i det gamle. Kanskje er det derfor vi trenger å lage så mye leven og bråk i det klokka slår tolv, for å virkelig få det inn at nå er vi ferdig med det forrige og allerede står med begge føttene i det som en gang var fremtiden.
Etter at kruttrøyken fra fyrverkeriet hadde lagt seg i den spede starten av 2016 – og til og med lysglimtene fra de som hadde oppdaget at klokka hadde passert midnatt litt for sent hadde holdt opp – lå natta helt stille. Stjerneklar og med nordlyset som et slør over himmelen. Jeg kan ikke tenke meg noen bedre måte å starte 2016 på. Og tenk dét – 366 dager man kan gjøre det man vil ut av! Jeg har tenkt å
– være et semester i München. (Venter bare på endelig bekreftelse på at jeg kommer inn nå, så drar jeg i mars!)
– besøke noen flere land mens jeg er der nede.
– lære mer språk. Mest tysk, men gjerne litt fransk òg.
– skrive mer.
– få publisert noe jeg har skrevet et sted (av noen andre enn meg selv).
– strikke en genser.
– finne ut hva jeg skal skrive master om.
– gå på ski i vinter/i fjellet i sommer.
– bli enda flinkere til å vise folk rundt meg at jeg er glad i dem.
Håper dere får et supert 2016!
