• Reynisfjara

    Siden jeg rota sammen papirene mine og gikk ut av eksamenslokalet i går med en følelse av at dette gikk jo helt greit, så har jeg fangirla Eddie Redmayne og Rowling på youtube, strikka et erme, tatt bussen bort fra byen, sovna på sofaen og våkna av ei ru tunge på nesen og ei pote på armen og ligget i ei varm seng og hørt på uværet ute. Nå er jeg klar for neste etappe.

    Men oppi alt det andre har jeg ikke glemt ukesresymeet mitt. Her er den 47. uka i 2016.

    Kristine Graneng

    Ukas øyeblikk

    ❋ i bilen hjem forrige mandag fortale pappa om rådyrene, hvordan de hadde gått på åkeren nedenfor huset de siste kveldene, og da vi kjørte inn mot gårdsplassen, så dukket de opp i frontlyktene – fire fine rådyr som gikk og beita på åkrene like nedom husveggene.

    ❋ quiz en onsdags morgen på Dragvoll med gløgg og gode rundtstykker etter å ha stått opp grytidlig for å rekke å lese litt først – også vant vi, Quiztine og gutta, og jeg måtte nesten bite meg i kinnet for ikke å bryte ut i latter da jeg kom inn på lesesalen og naboene mine så rart på meg der jeg sto med hendene fulle av adventskalender, pepperkaker, sjokolade og klementiner.

    Kristine Graneng

    ❋ epletoddy med ingefær sammen med Maria, og å gå bortover langs Nidelva i mørket etterpå og til det julerøde Samfundet som inviterte på adventskonsert med TKS. Det var så fint at fuskepelsen min nesten reiste seg, og det var ekstra fint når alle reiste seg for å synge Deilig er jorden på slutten og Maria stemte i andrestemmen. Da kjente jeg lengselen etter å synge i kor igjen. Og gleden over at det snart er jul!

    ❋ Silje som gir meg strikkeveiledning på snapchat når jeg ikke skjønner konseptet maskemarkør.

    Ukas gladsak

    Jeg skal til Hellas! En av de lange lesedagene fikk jeg omsider ut fingeren (/bankkortet) og bestilte billetter til Thessaloniki over jul for å besøke bror min – så fint å kunne glede seg til falafel og oliven og en helt ny by midt i eksamensstresset!

    Kristine Graneng

    Ukas bra jobba

    Jeg har lest og lest og lest og attpåtil fått presset inn formannskaps- og kommunestyremøte i starten av uka. Hvorfor er det sånn at alt skal skje nå i slutten av året?

    Ukas kjedelige

    Armene mine som var helt gelé da jeg var på trening en av kveldene. Blir bare svakere og svakere for hver gang jeg trener, jo – jeg ønsker meg energi og muskler til jul, kjære julenissen!

    Ukas musikk

    Etter adventskonserten dro jeg rett hjem og fant frem julemusikken min. Det er så mye magisk og nydelig og fengende og spinnvill julemusikk der ute, og jeg finner noe nytt hvert år. Søndag hørte jeg blant annet på det nye julealbumet til She & Him, bandet til Zooey Deschanel. Det gir meg lyst til å ha på lysende rød fløyelskjole og sløyfe i håret, pakke inn julegaver og bake småkaker.

    Kristine Graneng

    Uka som kommer

    Den siste resten av hverdager denne uka skal jeg skrive på masterskissa mi (som skal inn på mandag!), men når det blir helg, da skal jeg sette meg på toget sammen med lillesøster, se vinter-Norge gli forbi utenfor vinduene mens vi spiser klementiner og tjuvstarte julefeiringa med mamma og lillebror som ikke er i Hellas.


    ,
  • Høsten 2023 – ei liste

    Jeg satt på kontoret mitt en kveld denne uka, hørte på regnet og vinden utenfor, og tenkte at om det er en tid på året da det er greit å være i en slags unntakstilstand, så må det være denne. Denne høsten føles mer som høst enn noen høster før. Stipendiatperioden min nærmer seg slutten, og de neste månedene er en rekke med tidsfrister. Helt i enden er selve Fristen. Fem års arbeid skal ta slutt. Avhandlinga skal inn.

    Så denne høsten er litt annerledes. Litt mindre rom for store krumspring og desto viktigere med de små tingene. Akkurat i dette øyeblikket nipper jeg til en kopp te (Kraftfull chililakris fra Te- og kaffehuset) og hører på Thomas Dybdahl og Beharie. Jeg har tent stearinlyset på stuebordet, midt i all denne kosen kom jeg på at kanskje det ville være hyggelig å lage ei liste med sånt jeg ser frem til i høst – annet enn alle disse fristene.

    Lista har jeg (delvis) henta fra Flora Wiström.

    Zürich, november 2022.

    Vil høre på
    Det ryktes at Beharie kommer med nytt album i høst. Det lengter jeg veldig etter.

    Vil ha på meg
    Store ullgensere og miniskjørt. Kanskje strikke en ny genser jeg kan bo i? Noe oransje?

    Vil lese
    Åh, alle disse høstlanseringene som lokker! Har ikke så høye leseambisjoner fremover, men gleder meg til å plukke opp noen store historiske romaner når jeg har overskudd. Mytting si Skråpånatta. Lungeflyteprøven til Renberg. Det åttende liv går på teateret i høst. Den vil jeg også lese. Men har mest tro på at jeg får lest noen av de kortere irske bøkene jeg plukket med meg fra Dublin.

    Vil gjøre
    Gå i badstu og bade i havet. Dra på konsert midt i uka. Se UKE-revyen. Dra i svømmebassenget før jobb.

    Vil spise
    Gresskargnocchi! Denne oppskrifta hos DN er så god.

    Vil drikke
    Mange cappuccinoer i kafeen på campus.

    Vil se på
    Akkurat nå ser jeg alle filmene med Ewan McGregor hos Filmoteket. Et veldig godt prosjekt, spør du meg. Men gleder meg til seriehøsten: Jeg sparer de nyeste sesongene av Sex Education og Heartstopper til de virkelig trengs. Ellers gleder jeg meg til å se Makta, om Arbeiderpartiet rundt begynnelsen av 80-tallet, også All the light we cannot see og Lessons in Chemistry. Også kommer den neste sesongen av The Crown og The Wheel of Time denne høsten?

    Hva ser dere frem til i høst?


    , , ,
  • Mikrofilm og minimale truser

    Jeg er i Dublin. Jeg kom hit i går. La fra meg kofferten og hastet videre til biblioteket for å ordne meg reader’s ticket. For et bygg dette er! sa jeg til han som tok bilde av en nokså svett meg, som han klippet ut, limte på et kort og laminerte. Ja, men man vender seg til det, sa han.

    Jeg har ikke helt vendt meg til det enda. De store pillarene, blomstermønsteret i flisene i trappeoppgangen, glassmaleriene man må forbi for å komme inn til lesesalene. Der sitter jeg og leser aviser – gamle utgaver av Irish Sun, som stor sett er de rake motsetningene til omgivelsene rundt meg. Side på side suser forbi i svarthvitt: lettkledde damer, Boyzone-guttenes turbulente liv og tips fra Deirdre om hvordan kan man redde seg inn når man har ligget med søstra til kjæresten. Tenker – hoderystende – at alt dette ble skrevet for ikke mer enn femten år siden. Snubler innimellom over noe av det jeg leter etter, presset inn mellom minimale truser og kalkunen Dustin.

    Ellers er Dublin en hyggelig by å møte høsten i. Innimellom mikrofilmene sitter jeg på kafé og leser Fintan O’Toole om hvordan det moderne Irland ble til. Det er fascinerende – akkurat nå er jeg i 60-tallets Irland, og jeg lurer på hvor mye av datidens Irland som finnes igjen blant folkene jeg ser ute i gatene.

    Kanskje kan jeg bli klokere på det i morgen. Da venter en ny dag med mikrofilm. Når jeg er ferdig, skal jeg feire med en guinness!


    ,